Kingdoms of Amalur: Reckoning anmeldelse

| Kommentarer (7) |

Årets første store rollespill er blitt publisert, og er mildt sagt lovet gull og grønne skoger. Men kan Kingdoms of Amalur møte de høye forventningene?

Ja, det er ingen små ting som er lagt opp: reklame under Super Bowl, 200-300 timer med spilletid, og det er allerede snakk om en oppfølger. Det finnes også mye er som lovet som "aldri er sett i et spill før" og at Kingdoms of Amalur er starten på en helt ny sjanger.

Dette er store ord, men for å nevne noen få ansatte, blant flere kjendiser som er i folderen hos 38 Studios, er den berømte forfatteren RA Salvatore, som står bak spillets historie og dialog, og tidligere designer av Elder Scrolls-spillene, Ken Rolston, som fungerer som de viktigste bærestenene i Kingdoms of Amalur.



Men nå til selve spillet. Hvis vi tar fra begynnelsen, så begynner det meget konvensjonelt, velge rase, kjønn, utseende, etc., på sin figur før du setter i gang. Vår uheldige helt begynner som å være død, men våkner underlig nok opp og befinner seg i en haug av lik, plukket opp av en sær gjeng dverger. Dvergene jobber med en magisk sjelebrønn, hvis formål er å vekke de døde til liv. Det har så langt vært mislykket, men her står du, i live, som den første til å bli vekket av sjelebrønnen.

Herfra vil jeg ikke avsløre mer av historien, men man kan trygt si at et sted er begynnelsen fantastisk klassisk og klisjéfylt for sjangeren, mens det kan lett bære det gjennom som solid bakgrunnsinformasjon, uten at det blir for mye av det gode. Det er gledelig, siden jeg hadde fryktet lange samtaler og kompliserte forklaringer, men den klarer å komme i gang, og du trenger ikke lang tid før det går opp for en at du blir jaget av Tuatha folket som ønsker å sette en stopper for den siste oppstandelse.



Vi er et klassisk rollespills tidsalder der det er mennesker, dverger, en slags alver og selvfølgelig mange typer skapninger, som står for ondskap, død og ødeleggelse. Det er krigere, magikere, tyver, og annet, som bør få folk flest til å føle seg hjemme, da dette er en setup sett mange ganger før. Inne på nettsiden er det skrevet side etter side, om historien Amalur gjennom 10.000 år, og det fungerer like voldsomt som det funker.

Skjebne er derfor det viktigste søkeord i spillet. Skjebne var forutbestemt for helten vår, han skulle ha vært død, men så kom han tilbake til livet igjen, og er nå det eneste overmennesket (hvis du spiller mann), som skjebnen har velsignet med dyktighet og styrke som ingen andre. Fri som fuglen og i stand til å endre andre menneskers skjebne og historie i Amalurs rike.



Slik går den ville jakten etter spillets hovedlinje av oppgaver og oppdrag: først for å finne ut hvem du er og for det andre, til å bli viklet inn i et eventyr som du selv har hovedrollen i. Kingdoms of Amalur får raskt et fast grep i en, siden det er en spennende og plagsom verden du dykker inn i. Vanligvis kan du likevel føle at det er folk som Salvatore med inn i spillet, fordi det er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og det hele henger sammen. Det er så mange sideoppdrag og før du vet ordet av det, har du har brukt en hel kveld på å hjelpe de fattige innbyggerne i en liten landsby for å bekjempe de sinte gigantiske edderkoppene.

Senere får du muligheten til å forene krefter med en fraksjon og kjempe for deres sak. Her kommer det virkelig kjøtt på oppgavene, og det er blandet med spillets flotte historie, og det kan både gi noen lange netter og ønsker å slå på Xbox igjen neste dag, for å gå videre og finne ut mer. Man møter mange mennesker som trenger din hjelp, og du bør følge med i oppdrages loggboken for den kan raskt bli fylt til randen, og det kan være forvirrende.



Kingdoms of Amalur er beskrevet av utviklerne selv som en åpen verden, altså spilleren har mulighet til å gå hvor du vil og ikke nødvendigvis bruke sin tid på hovedsiden av eventyret. Man har med andre ord ikke en så stor innflytelse på historien, men det er fortsatt muligheter i dialogen du kan vurdere. Evnen til å overtale er moro å komme opp i nivå, siden det ofte gir en tredje mulighet til å avgjøre en diskusjon. Hvis du derimot har gjort et helvete på et sted og motstatt deg arrest, så husker de hvem du er og det kan være vanskelig å returnere.

Du løper mye rundt, men beveger deg likevel ganske raskt på kartet, mellom byer og forlatte ruiner. Imidlertid er det bygd et travel system. Så lenge du er utendørs, kan du velge et sted å gå, og du er der så sekunder etter. Det er nesten en nødvendighet med et spill av denne størrelsen, ellers ville du tilbragt mesteparten av tiden din på å se karakteren din løpe og løpe. Generelt roser jeg kartet siden det er overkommelig, selv om det kan være mange ting på samme sted, for eksempel handelsfolk, oppdragsgivere, smeden som kan reparere dine våpen og mye mer. Egentlig minner det mye om et vist berømt online rollespill der alle disse små tingene du kan engasjere deg med, kommer på kartet så snart du er i nærheten av det.



Spillets største styrke er kampsystemet. 38 Studios har selv fremmet det mye og det er virkelig vel fortjent. Igjen er det veldig klassiske valg som skal gjøres, som å velge Might, Finesse og trolldom som det settes poeng i. Vil du bruke de store kanoner og tunge rustninger, vil du fokusere på Might, Finess inneholder alt relatert til sniking, dolke angrep og bueskyting og sist men ikke minst, trolldom, selvfølgelig, den magiske avdelingen. Det spennende er at det er mulig å blande disse tre evne trærne akkurat som du selv vil. For hvert nivå bør du sette noen poeng på de ferdighetene du nå selv føler for.

Jeg klarte å bygge en leiemorder opp fra Finesse spesialiseringer med dolker, bueskyting og bakholdsangrep, men når det kom til åpen kamp, ​​investerte jeg poeng i en storm bolt på Sorcery side og mulighet til å være dyktig med skjold fra Might. Dette viste seg å være en svært effektiv kombinasjon, og jeg fant meg selv ganske raskt tvunget til å sette vanskelighetsgraden opp så kampene kan være spennende og ikke bare noe jeg kjørte over. Ofte blir en angrepet på veien, men har du riktig struktur av evner og våpen, vil du også ønske å kjempe. Og ønske å prøve noe nytt, det er alltid mulighet til å tilbakestille poengene dine og starte på nytt med en ny bygning.



Heldigvis har man mange muligheter for loot i spillet. Ute i det åpne landskapet møter man ofte på kister, som selvfølgelig kan åpnes, fordi det bare kan være gode ting i, som også ofte er tilfelle. Men det er ikke overens godt med ens ryggsekk som bare holder 70 elementer og dette teller alt. Man får imidlertid muligheten til å oppgradere sin ryggsekk, men det kjører et tilbakevendende problem. Det er kan være litt for mye til tider, og etterhvert som man går opp i level ønsker man jo ikke å plukke opp ting som var bra når du var level 3, disse kunne godt blitt byttet ut med bedre gjenstander etter som man gikk opp i level.

Et problem er at man kan høste urter rundt for brygging av drikker i gryten. Problemet er at urter er rett og slett overalt, og det ender opp med å være altfor ustabilt, og du vil ikke bry deg. Selvfølgelig er det flott å kunne brygge magiske drikker selv, men det blir raskt en langtekkelig jobb å ville høste planter hvert 30. sekund.

Men det er mer til instituttet for kreative gjør-det-selv rolle enn bare brygget magisk potions. Det er også mulig å lage magiske steiner som kan brukes til å lage din rustning og våpen bedre, og du kan smi sine egne nye våpen og rustninger. Det store problemet med disse tingene var at jeg ikke fant det interessant å bruke tid på å lage ting. Det er så mange flotte belønninger og skatter i spillet som ofte endrer rustning og våpen, fordi det alltid er noe nytt og bedre. Det kan derfor være vanskelig å investere tid i hjemmelaget, siden du kan være sikker på at det er noe nytt og bedre rett rundt hjørnet.



Lydmessig er spillet ganske fint og polert. All diskusjon snakkes av skuespillere, musikken under kampene bidrar virkelig til å bygge den intensiteten, og det er herlige små fugler som plystrer når du flytter deg rundt i de store skogene. Musikk generelt har en stor rolle for å sette stemningen i denne typen spill, og i Kingdoms of Amalur er det ofte litt for rolig.

Grafikken er fin og solid. Man møter store og vakre landskaper og mørke huler, og animasjonene er fine. Effekter fra staver, ild og vann ser også fantastisk ut. Du føler til tider at, for eksempel, skyggene fra trærne bare dukker opp igjen når du kommer tett, men det er ikke noe som ødelegger spillopplevelsen. Det bør imidlertid sannsynligvis ikke skje i et stort spill som dette.

Som nevnt ovenfor, animasjonene er fine, bortsett fra når du snakker med de ulike karakterene. Her kunne man like godt ha plantet en utstillingsdukke med malt ansikt og en høyttaler inne - nesten. Det er litt bevegelse, men det er slitsomt å se på etter min mening. I tillegg til at lyden i forhold til animasjonen ofte er ute av sync.



Konklusjonen til alt dette må være at vi har å gjøre med et svært grundig rollespill, til tross for sine mangler, så tilbyr det et langt og spesielt actionfylt eventyr. Oppmerksomheten på detaljer i kampsekvenser, og systemet for å blande klasser etter smak er bra og gjør at du vil ha mer. Historien er godt gjennomtenkt og interessant, mens de med en forkjærlighet for de ekstraordinære mange spilltimene også vil få sitt ønske oppfylt.

Jeg tror ikke at utviklerne har vært vellykket med å lage en nytt spill sjanger, eller direkte endre RPG sjangeren slik den er i dag. Kingdoms of Amalur: Reckoning er et friskt pust i en ny retning, men det er altfor mange gamle vaner som er så vanskelig å bli kvitt at det ikke vil være mulig å oppfinne et bedre alternativ.

For å spille dette spillet trenger man ikke noe Online Pass, men det følger likevel med når du kjøper spillet nytt. Løser du inn denne koden vil du få tilgang til noen nye oppdrag som du ellers ikke ville fått tilgang til, men som alltid kan man også kjøpe Online Pass for 800 MSP på marketplace.

Folkene bak spillet jobber nå med et online rollespill som heter Copernicus, som finner sted i Amalur verden, men på et annet tidspunkt i historien. Hvis 38 Studios gjør seg noen fornuftige notater om dette spillet, og kan rette små feil og skape en like god historie, da er det definitivt en suksess og forvente seg i fremtiden.



Skrevet av Esge Winkel Lorenzen, Xboxlife Danmark, med noen innputt fra undertegnede.
Screenshots (47)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Kingdoms of Amalur: Reckoning
Utvikler:
38 Studios, Big Huge Games
Utgiver:
Electronic Arts
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
09-02-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Skremmende Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.0
Grafikk:
8.0
Holdbarhet:
8.5
Online:
0.0
Overall: 8.0 / 10
Brukerscore