Syndicate anmeldelse

| Kommentarer (4) |

Verden er styrt av mega syndikater. De ser mennesker som en stor gruppe marsvin og har ingen respekt for verken individet eller hans eller hennes liv. De kontrollerer alle aspekter av livet ditt.

Det er nesten 20 år siden Syndicate hadde sin storhetstid på pc, når selskapet Bullfrog sto bak herligheten. Dette var ikke akkurat et FPS som dagens Syndicate er, men heller et taktisk strategispill hvor man styrte en gruppe av 4 mann som man kunne velge å styre en og en, eller hele gruppen. Spillet var og er noe av det kuleste og mest revolusjonerende som har kommet ut fra spillindustrien. Spillet havnet også i 2010 på fjerde plass på en liste laget av Ugo.com over de 42 beste spillene noensinne. Bilde av det gamle spillet ser du rett under teksten her.

Xboxlife Share!

Den klassiske Syndicate stemningen har det absolutt lyktes Starbreeze å fange. En følelse av at her går alt håp tapt for dem som ikke er del av et syndikat. At uansett hva som skjer rundt deg, så har en av syndikatene hatt en hånd med i spillet. For de som ikke vet, kan jeg kort si at Syndicates universe har alle landegrenser blitt visket ut, og makten ligger med gigantiske selskaper, kalt syndikater (derav tittelen), som hver tilbyr sine folk en komplett pakke av helse, underholdning, overnatting og alt hva man trenger. Til gjengjeld, er du som enkeltperson knyttet til syndikatet ditt via implanterte chips i hjernen.



Masse penger og enda mer innflytelse er på spill i denne verden. Forretninger har blitt til krig. En krig der soldater er sikkerhetsvakter kledd i full kampdrakt og i noen tilfeller energi skjold. Hver hær har sine elitesoldater, og dermed også syndikater. Det er spesielt utvalgte agenter som siden barndommen har blitt opplært til å skyte og slåss. Agenter som gjennom sin implanterte chips DART er i stand til å hacke datamaskinen utstyrt ved tankens makt og ved å skade andre mennesker. Det er i rollen som en av disse midlene, Miles Kilo at man som spiller må utføre oppdrag for EuroCorp

Spillet fungerer ganske greit. Det er en god følelse når du beveger deg rundt, Miles reagerer til alle inputs med det samme, og du kan enkelt utføre flere ting på en gang, og det er nødvendig. Det må både skytes og hackes eller breache som det kalles i Syndicate. Vanligvis, er fienden i grupper, som består av flere forskjellige typer soldater, som krever flere forskjellige typer breaches. Mens man breacher fiendens energi skjold kan man også skyte på deres allierte, og er det mange av dem er det en fordel å aktivere DART overlegg. En Slow motion-modus, hvor Miles har radarsyn. Bli god venn med denne fra starten av, fordi det er nok av fiender, og de er definitivt ikke dumme. Tvert imot. Fiender vil ta dekning for skuddene dine, angriper deg fra den ene siden, mens andre prøver å flanke deg fra den andre. Den kunstige intelligensen er absolutt godkjent, og det betyr at du ikke kan bare løpe og skyte deg hodestups gjennom oppdrag. Syndicate krever både omtanke og taktikk hvis du vil overleve gjennom alle spillets 20 baner.



Mellom bannene får du muligheten til å oppgradere Miles DART chip. Oppgraderingen gir Miles nye eller forbedra eksisterende, attributter, og fungerer i prinsippet som augmentationer gjør i Deus Ex: Human Revolution. Noen forbedringer gjør Miles mindre utsatt for skudd, andre forbedrer Breach programmer, for eksempel ved at en rekke personer som berøres av tvunget selvmord. Jepp, man kan tvinge fiender til å begå selvmord, og det er super tilfredsstillende vil jeg våge å si.

Så singleplayer kampanjen er derfor bra? Ja, den er det, men den er bare for kort. 5 timer tok det å gjennomføre den, og så var geita barbert som de sier på landsbygda. Med mindre du vil ha alle achievements, er det ingen stor utfordring å gjennomføre enspillerdelen flere ganger. Du kan fritt velge blant alle fullførte oppdrag, men Miles Kilo starter uten noen form for DART forbedringer. Disse kan velges når oppdraget starter, men det hadde likevel vært fint om, som i co-op delen at man beholdt allerede aktiverte evner.



Lengden er dessverre ikke den eneste ripen i lakken hos Syndicate. For uransakelige grunner har man hos Starbreeze besluttet at det ville være en god idé å innføre en Quicktime event hver gang du må åpne en dør eller sparke opp en ventilasjon rist. Det er ingen god ide. For det er dypt irriterende å bli avbrutt i en ellers god flyt med en melding til å slå på X-knappen, bare for å få tilgang til heissjakten. Det er ingen konsekvens for ikke å gjøre det. Quick programmer kan være veldig bra hvis de brukes riktig, og det er det ikke blitt gjort her.

Det samme kan sies om den såkalte bloom effekten. Dette er en måte å gjøre lyset mer realistisk i gaming. I Syndicate har man åpenbart gått etter hyper-realisme for bloom effekten er så alvorlig at store deler av spillet blir sett gjennom det som ser ut som et tykt lag med vaselin. Alt er lyssmerte tvers gjennom og selv små lyskilder gir mye gjenskinn. Generelt er Syndicate et vakkert spill som glipper unna uten å hakke, og klarer å presentere en troverdig visjon av fremtiden. Teksturer er klare og detaljerte, men på grunn av den nevnte effekten, ser du, dessverre, litt for lite av den.

En tredje ting er at Starbreeze har valgt å "dogtagge" alt av gjenstander med små digitale lapper så når du går rundt i kartene så vil du noen ganger ha alt for mye dill dall rundt på skjermen, i en av de tidligere kartene så er du på et lager som består av mye esker og flasker og den slags. Her lyser hele skjermen opp pga disse små irriterende digitale lappene, dette er nok Starbreeze sin måte å fortelle at hele verden er chippet. Men det er ikke noe poeng med dette siden du ikke kan plukke opp noe loot bortsett fra våpen, ammo og collectibles uansett, så det gir deg bare masse irritasjonsmomenter. Når du sikter med geværet ditt vil du også ha mye "drit" over hele skjermen siden man har store bokser som forteller deg hvor mye ammo du har og hvor mye du har igjen, alt dette midt på skjermen så du mister mye synsflate.



Lyden har i sin tur ingen klager fra meg. Vel, kanskje fra naboene hvis du skrur opp for høyt, fordi det er et hardt press på både musikk og våpen. Musikken er i populært for tiden dubstep sjangeren, og uansett hva du tenker om dette, så fungerer det svært godt med Syndicate. Den tunge bassen og industrielle actionsekvensers forvrengning gir en ekstra piff, uten å rive spilleren ut av science fiction verdenen spillet foregår i. For våpenene, er også bassen skrudd opp, og igjen, er det bra. En minigun som avfyres på full gass i en korridor, kan gjøre mye vakker støy. Faktisk så mye at nesten alle andre lyder drukner, og du som spiller sitter igjen med den gode følelsen som ellers bare finnes i de beste actionfilmer fra 80 tallet har å tilby.



Hvis du planlegger å kjøpe Syndicate, fordi du leter etter et nytt spill for å stille din Team Deathmatch tørst, la være. Spillet har ingen konkurransedyktig online del. Dette betyr ingen Team Deathmatch, Capture The Flag ingen andre klassiske online disipliner. I stedet byr Syndicate på 9 co-op kart, hvor du og tre venner eller i selskap med fremmede, kan prøve å løse ulike oppgaver. Merk ordet prøve. Co-op er veldig tøft, og hvis du ikke spiller sammen som et team, er sjansene for overlevelse omtrent like stor som en pose gummi bjørner er i den lokale barnehagen.

Oppgavene er ikke så kompliserte. De er en god blanding av elimineringsoppdrag, tyveri av datamaskiner, beskyttelse av spesielt områder og så videre. Hva gjør dem vanskelig er mengden av fiender. Det er veldig, veldig mange fiender å bekjempe, og de er like intelligente og hensynsløse som i enspillerdelen. Like så vanskelig som co-op kan være, like underholdende er det. Med sitt eget Syndicate å holde styr på er det mye å gjøre. Våpen skal oppgraderes, kontrakter skal oppfylles, men viktigst av alt, så må din personlige DART chip tilføyes nye funksjoner som kan brukes i selve spillet. Selvfølgelig savner man å spille mot, og ikke bare med andre mennesker, og spesielt DART chipen kunne ha fungert godt som et perk system, som kjent i andre online skytespill. Likevel fortjener Starbreeze ros og respekt for ikke bare å kopiere andre skytespill.



Konklusjon

Syndicate er et spill for de som liker den såkalte cyber-punk kulturen, eller de som leter etter en god co-op opplevelse. Enspillerdelen skuffet litt, og innholder litt for mange irriterende momenter. Foruten den massive blooming effekten skiller det seg ikke noe særlig ut fra andre spill, enten positivt eller negativt. En grei spillopplevelse, men ingenting mer. Spillet kan heller ikke sammenlignes med gamle Syndicate på veldig mange områder, så store fans av dette spillet bør egentlig bare holde seg unna, personlig mener jeg også at spillet burde hatt en undertekst til tittelen eller en annen tittel helt og holdent.



Anmeldelsen er skrevet av Nicolai Ingemansen for Xboxlife Danmark, noen synspunkter er lagt inn av undertegnede.
Screenshots (36)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Syndicate
Utvikler:
Starbreeze Studios
Utgiver:
Electronic Arts
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-4
Utgivelsesdato:
24-02-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
6.0
Grafikk:
7.5
Holdbarhet:
7.0
Online:
7.5
Overall: 6.5 / 10
Brukerscore