Silent Hill: Downpour anmeldelse

| Kommentarer (1) |

Tør du begi deg ut på enda et skremmende kapittel i Silent Hill?

Her kommer en litt kortere anmeldelse enn vanlig pga. at spillet var veldig glad i å overopphete xboxen min. Her er hvertfall et innblikk av min opplevelse av spillet!

Den 30. mars kom det åttende spillet i Silent Hill-serien ut, nemlig Downpour. Spillet er utviklet av Vatra Games og utgitt av Konami, den ellers kjente japanske spillgiganten. Silent Hill: Downpour har fått middelmådige og gode tilbakemeldinger fra spillanmeldere verden over, og fortsetter å trekke spillserien oppover.

Silent Hill introduserer Murphy Pendleton, en innsatt ved et amerikansk fengsel skal med noen få andre fanger fraktes i en fengselsbuss til et annet fengsel, men underveis på ferden forsvinner veien sporløst foran bussen. Murphy våker alene og forslått utenfor bussen. På dører og vegger finner han spor av sine egne fengselsdokumenter, og på radioen kan han høre stemmer som uttaler hans navn, uvitende om hvor han er eller hva slags mareritt han snart skal gå rett inn i.



Veggene er kalde og mørke som ondskapen selv, og du vet ikke riktig hvilken retning du skal gå for å unngå farene i det forlatte huset. Plutselig skrelles tapetene av veggene og du vet med en gang at du må løpe for å berge livet ditt. En fare du aldri har opplevd før jakter deg nå i hælene, og du kan ikke gjøre annet enn å gjemme deg. Du hører fottrinn utenfor døren, og du åpner den sakte for å forsikre deg om at det ikke er noe utenfor. Plutselig kan du høre latter et lite stykke borte. Det er en liten jente som ler. Hvor er hun, og hvorfor ler hun? Tankene dine beveger seg over til noe helt annet når du plutselig merker bevegelse i taket, noe som beveger seg raskt bortover mens det holder øye med deg.

Atmosfæren i spillet er utrolig skremmende, og den tåkelagte byen er et sted du skulle ønske du var foruten. Downpour klarte å beholde den grøssende atmosfæren de tidligere spillene har, men med grafikk som kjører på Unreal Engine 3 vil man få en mer virkelighetsoppfattet opplevelse. Miljøet og omgivelsene er troverdige faktorer som spiller en stor rolle i et slikt spill. Man vil gjerne få opplevelsen av at dette er virkelig, og at man skal få følelsen av at noen puster deg i nakken. Du har nesten hele tiden en følelse av at noen holder øye med deg, og at hva som helst kan skje bak enhver lukket dør. Rundt deg oppfatter du lyder og stemmer som ikke hører hjemme i en slik by, i tillegg til politibiler som kjører forbi deg og inn i tåken. Du bestemmer deg for å løpe etter politibilen og inn i sikkerhet, men den forsvinner og kommer ikke tilbake.



Silent Hill: Downpour vekker det lille barnet i deg. Det lille barnet som ligger våkent om natten for å passe på at monstrene under sengen ikke kommer frem for å ta tak i foten din. Hvis du har spilt de tidligere Silent Hill spillene vet du nøyaktig hva jeg mener, og du må være beredt på å spille Downpour på lyse dagen for å få sove godt om natten. Dette er med andre ord et spill du ikke bør sitte alene å spille etter midnatt i et mørkt rom, men som likevel gir den mest skrekkinngytende opplevelsen. Selv om historien er pågangsdrivende og spennende får man likevel følelsen av at stemmeskuespillet og karakterenes reaksjoner burde vært jekket opp et par hakk. Murphy virker som en utrolig rolig person som egentlig ikke er interessert i å vite hva slags sted Silent Hill er, eller hvorfor ting er som de er, men vil heller finne en måte å komme seg fortest mulig ut. Han er heller ikke interessert i å vite hvem de merkelige personene han finner underveis er, noe som virker lite troverdig.



Noe som briljerer i spillet er lyddesignet og måten det klarer å skremme skiten ut av deg. Lyddesignet er den største skremmelsesfaktoren i spillet og utgjør spillets opplevelse. Knirkende planker, regnet som plasker på hustakene, vinden som blåser utenfor og som nevnt tidligere, den uhyggelige barnelatteren er hva som virkelig skremmer deg.

Murphy får et stort utvalg av håndholdte våpen som han finner underveis i spillet, samt noen skytevåpen som er av den sjeldnere sorten. Men noe av det som trekker spillkarakteren nedover er kampsystemet. Det hjelper ikke å ha et høyt antall våpen hvis våpenfølelsen ikke stemmer overens med hva man forventet. Det kan oppfattes vanskelig å bekjempe fiender med udugelig kampsystem hvor man sliter med å sikte, eller det at det rett og slett blir kjedelig å hamre løs på alle fiendene på samme måte. Med andre ord er det lite variert hvordan man slåss mot fiender. Likevel har man muligheten til å kaste våpnene på fienden, noe som gjør at man kan trekke skytevåpenet rett etterpå.

Noe annet som irriterte meg under spillingen var den forferdelige hakkingen som forekom gjentatte ganger. Om det var på grunn av at xboxen ble for varm, eller det at spillet sliter teknisk fra før av vet jeg ikke, men dette er noe utviklerne kunne tatt en titt på før utgivelse. Det er snakk om noen få sekunder med irriterende hakking en gang i blant, men det er likevel noe alle vil være foruten.



Konklusjonen er at Silent Hill: Downpour er et spill som klarer å skremme selv de mest erfarte skrekkspillerne, og at hvis man virkelig vil bli skremt bør man spille dette alene om natten. Hvis man vil ha en helt grei opplevelse av spillet kan man spille på det på lyse dagen, men mangler da opplevelsen av å sitte våken og redd om natten. Har man spilt de tidligere spillene er dette en fantastisk opplevelse av nostalgi man ikke bør gå glipp av. Historien holder seg bra, og man føler virkelig at Silent Hill ikke er en by man egentlig har så veldig lyst til å besøke.

Selv om spillet har sine tekniske feil og et tamt kampsystem er ikke det noe som bør stoppe deg fra å gå til innkjøp av Silent Hill: Downpour, for alt i alt er dette en spennende og skremmende opplevelse de fleste uheldigvis ikke tør å gjennomgå.
Screenshots (38)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Silent Hill: Downpour
Utvikler:
Vatra Games
Utgiver:
Konami
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
30-03-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
6.5
Grafikk:
7.0
Holdbarhet:
5.0
Online:
0.0
Overall: 6.0 / 10
Brukerscore