Du er omringet av utallige fiender, og raskt kaster jeg meg opp på et nesehornlignende vesen og pløyer igjennom klonene og de andre troppene på en underholdene måte. Det første som slår meg er antallet fiender som befinner seg på en og samme arena er økt en god del fra de foregående spillene, noe som med en gang førte til litt kaos da man ikke får noen form for myk start på spillet. Allikevel likte jeg godt den første scenen, men det viste seg at de neste oppdragene ble litt i likeste laget.
Smak på hornet mitt?
Agorafobi
Etter å kommet til kapittel 5 viste seg at alle de foregående oppdragene kun har hatt et gigantisk område du befinner deg på, med masser av kjøretøy, kanoner og store roboter. Dette kan sammenlignes litt med det man kan kalle «kjøretøy akter» i de tidligere spillene, men allikevel ikke helt det samme. Her kan du hoppe ut og inn av de ulike kjøretøyene, og bevege deg fritt over det store området, men ditt mål er alltid og ødelegge eller aktivere et visst antall gjenstander, noe som førte til litt ensformighet i lengden. Spillet har i starten valgt å gå bort i fra det litt mer linjere landskapet som du tidligere fulgte, og heller la deg utforske hele området på en gang.
Dette tenkte jeg først kunne være en artig ide, men endte med å synes det ble kjedeligere fordi du mistet litt oversikten over situasjonene samt at det ble i overkant mye fiender på skjermen. Til visse tider er det også et strategi/tower defense preg på spillet, der kan kjøpe og sette deg inn i kanoner å skyte horder av fiender med hjelp av et sikte du kan styre dit du vil på området du befinner deg. Det er faktisk svært imponerende at de har klart å legge inn så mye detaljer og ting som skjer rundt deg i bakgrunnen, og jeg ble til tider nesten sittende å se på alle figurer de hadde animert, men det ble som sagt nesten for mye.
Tio tusen røda klossor vil jag skjenka deg
Det nye strategipreget står sentralt i flere ulike akter i spillet, man har også i visse akter muligheten til å kjøpe borger som produserer Storm Troopers, hvor du igjen kan ta styringen og kommandere gruppene til å ta ut fiendtlige mål i store slag. Dette var er artig friskt pust til Lego serien. I tillegg er det slik at man må ta over visse kanoner for å kunne ødelegge fiendtlige bygninger og kanoner som er konstruert av sølvlegoklosser, og må man bruke enda kraftigere skyts for å ta ut den fiendtlige infrastrukturen som er bygget av gullklosser. Dette gjorde så man måtte gå en lang tur i grublegården for å finne ut av hvilke enheter som kontret hvilke, men du verden så morsomt når man får det til!
Da man ikke er inne og spiller akter eller kapitler, kan man gå rundt å utforske ditt eget romskip. For å kunne utforske mer kan man låse opp nye deler av skipet med hjelp av gull-legoklosser du finner rundt på banene, for også i dette spillet kan du nemlig lete etter og samle på spesielle legoklosser, samt hemmelige legokits. På romskipet kan du også kjøpe nye karakterer du kan bruke i freeplay mode, en modus du kan spille igjennom de aktene du vil med de karakterene du ønsker, noe man også trenger for å å finne alle de gjemte Legokitsa. Ikke minst kan du gå inn på et stjernekart i sentralbordet på skipet, og derifra velge hvilket kapittel du vil spille. Du kan tilogmed velge å starte hvilket kapitel du vil spille i den rekkefølgen du måtte ønske.
Dette høres kanskje fryktinngytende nyskapende og fremmed ut, men fortvil ikke for mye om du er en Lego fan av gamleklassen. Til tross for at jeg personlig kanskje synes det ble litt for mye av de store områdene i begynnelsen, ender spillet etterhvert som i de eldre spillene i serien. Det blir mer linjert, man kan selvsagt samle studs (Penger) løse mysterier med diverse knapper og paneler som skal samsvare med de rette karakterene, og ikke minst den artige slåssingen hvor du deler de stakkars Legomennene til legobiter med din dristige lys-sabel. Vel, denne gangen kan du også kaste lys-sabelen.
Use the force Luke
Grafisk sett er spillet blitt forbedret, og jeg vil nesten påstå at 3d animerte legoklosser snart ikke kan se så mye bedre. Lys-sabelen har fått en fiffig effekt slik at den etterlater seg laserbrennmerker i bakken når du treffer den, og andre små detaljer. Ikke minst er det overveldene antallet av fiender og ting som skjer på skjermen på en gang godt forseggjort. Lydbildet treffer som alltid der det skal, nemlig temaet, og i dette tilfellet Star Wars. Intro sekvensene har selvsagt den originale Star Wars Theme sangen, og lys-sabler, romskip og alt annet tilpasset den rette anledningen. Her har vi ingenting å utsette. Det som også er litt interessant i Legospillene er at de ikke har noen form for dialog, men allikevel klarer de å kommunisere handlingen gjennom grynte lyder og det visuelle i de artige filmsekvensene, samt gode lydeffekter.
Konklusjon
Lego Star Wars: The Clone Wars tar for seg handlingen fra den animerte tv-serien Star Wars: Clone Wars, og blir gjengitt på spillskaperens egne humoristiske måte. Spillet generelt er en god oppfølger etter de andre spillene i Lego sjangeren, men med en del nytt og tilby. Om du liker det nye i spillet, eller heller ville beholdt mer av det gamle er jo opp til hver sin smak å avgjøre, men det har både sine fordeler og ulemper. Liker du de andre spillene i Lego serien vil du uansett definitivt like dette også, for forandringene er ikke SÅ store. Spillet kan spilles igjennom alene, eller sammen med en venn for ekstra samarbeid og underholdning.
