Dragonball Z for Kinect anmeldelse

| Kommentarer (3) |

Dragonball Z lover deg muligheten til å bli en super-Sayian, men produktet du får gir deg heller muligheten til å bli en super-Mike Tyson.

Kinect har enda ikke fått noen ordentlige action-spill, som faktisk fungerer bedre enn "som-så". De fleste actionspill fokuserer mest på tilleggsfunksjoner, og aldri på et helt spill basert på Kinect. Når skal dette endres? Vel, det er nettopp dette Dragonball Z prøver å endre. Helt rå action skal blandes med et univers som mange kanskje kjenner igjen fra barndommen.

Har du ikke sett noe av Dragonball Z -serien før, så har jeg et råd til deg: Snu. Og aldri kom tilbake. Ikke vurder det en gang. Med mindre du liker skyggeboksing. Skyggeboksing er nemlig 90% av spillet, hvor de resterende 10% er menytitting og et få tall av andre bevegelser spillet ber deg om å gjøre. Spillet spilles fra ditt perspektiv, såkalt førsteperson-perspektiv. Og så begynner gameplayet. På mange måter kan spillet bli sett på som et slåssespill sett fra et førsteperson-perspektiv; det eneste du gjør gjennom hele levelet er å slåss; mot en eneste motstander. I prinsippet er jo dette et helt greit konsept, og flere spillserier har jo hatt stor suksess med dette. I tillegg er jo dette et av de eneste slåssespillene til Kinect, som fungerer. For det fungerer, det er ikke det som er problemet. Kontrollene sitter som et skudd, og jeg hadde aldri noen problemer med å få slagene mine til å bli lest av Kinecten. Selve problemet er hvor utrolig uvariert det hele er.





Det er nemlig slik at du egentlig skal ha muligheten til å faktisk bli en ordentlig super-Sayian. Det er til og med muligheter til å teste at Kinecten faktisk leser bevegelsene til de tøffe bevegelsene; du vet, de der du skyter ting og ikke bare knytter neven og slår. Likevel, dette kom aldri opp i selve gameplayet. Uansett hvor høy kombo jeg fikk, så fikk jeg aldri bygget opp nok kraft til å faktisk rope høyt "KAMEHAMEHAAAAA" og fyre av en virtuell kule av overnaturlig kraft. Dessverre endte jeg kun opp med å prøve dette på innlastnings-scenene. Når jeg slåss var det knyttneve fight alá Mike Tyson. Knyttenevekampene var jo dog veldig presise, men det var for det første altfor lett. Det var så og si umulig å ikke bygge opp en stor kombo. Det var rett og slett å slå vilt løs i lufta, ettersom fienden var såpass dårlig at han ikke hadde noen taktikk for å beskytte seg. I tillegg så kom det slike sekvenser hvor jeg kunne fortsette å slå for å bygge opp en massiv kombo før jeg sparket fienden til ingenmannsland. Selvfølgelig, jeg fikk jo ikke lov til å sparke mot Kinecten; det var det spillets som tok seg av i en repeterende filmsekvens.

For det andre så er hele spillet et eneste repetitivt rot. Spillet er delt inn i fire storyer, som er delt inn i 6 slåsskamper. Dette kan på mange måter høres mye ut, men det er ikke det. Alt avhenger av hvor lenge du orker slå løs i lufta. Dette er nemlig det eneste du gjør, omtrent. Det hender at du får lov til å skyte ildkuler når fienden er på en lengre avstand, men dette er egentlig kun å slå løs i lufta med håndflaten. Dette skal du altså gjøre 24 ganger, mot 24 forskjellige folk. Nå setter jeg jo det selvfølgelig i en setting hvor det høres forferdelig langvarig ut, og utrolig kjedelig. Det er på en måte det også, men du kan fort løpe igjennom spillets historie-modus på under 5 timer. Du vil få en massiv krampe i både din høyre og venstre arm, men du vil få minst 200 gamerscore ut av det, så hvorfor ikke?





Historien er, tiltross for at det faktisk er en historie der, veldig borte. Du må kjenne universet for å i det hele tatt ha noe utbytte av den historiske-delen av historien. Ellers er den kun brukelig hvis du vil låse opp noen ekstra karakterer til Score Attack-modusen. På den andre siden, når du først har spilt gjennom historie-delen så er du for støl, sliten og lei av hele spillet så du ikke orker spille Score Attack-modusen. Denne modusen gir deg nemlig muligheten til å spille gjennom de samme kampene bare mot en high-score! Eneste forskjellen er at du kan velge hvilken karakter du vil spille som, og de har forskjellige angrep. Ikke at du noensinne får bygget opp nok kraft til å bruke den, men.
Historien er som sagt veldig "så-om-så". Du vil kunne relatere litt hvis du har sett serien, men ellers så henger ingenting sammen. Det hele starter i den aller første filmsekvensen før den aller første slåsskampen. Du, og det som ser ut til å være din venn, babler i vei med fienden om litt av vært. Du er tydeligvis svakere enn han, og han er tydeligvis en svært mektig person. Han har også kidnappet sønnen din, men han blir aldri vist og det blir egentlig ikke snakket så særlig mye om det. Det er vel like greit uansett, for vi vil gi helst skyve alle historiedetaljer under teppet og bare slå vilt løs i lufta. For ut ifra min forståelse så er historien basert på en eksisterende historie fra Dragonball Z. Det må den være, for du blir bare kastet ut i det hele. Ingen sentimental åpningsscene hvor sønnen din blir revet vekk fra dine armer på dramatiskvis, eksisterer. Jeg har ikke orket å researche meg gjennom ørten episoder av Dragonball, men jeg er rimelig sikker på at det er slik det foregår. Historien stopper selvfølgelig ikke der! Faktisk så gjør den nettopp det. For så blir du plutselig slengt inn i en helt annen kamp som handler om en fyr som heter Vegeta, og til og med jeg vet at dette er en fyr du ikke kødder med. Denne historien er litt lengre, men likevel har ingen ordentlig slutt eller begynnelse. Den har såvidt et ordentlig midtparti.
På pluss-siden får vi dog høre den kjente frasen "ITS OVER NINE THOUSAAAAND", bare på mindre dramatisk vis og forsåvidt vekket det ingen store følelser som sa "og jadda, dette var verdt det!". Når jeg tenker over det, så var egentlig hele opplevelsen veldig skuffende.

Mens vi er inne på det så kan jeg egentlig ikke si så altfor mye positivt om grafikken eller lyden. Stemmeskuespillet er forsåvidt brukbart i den forstand at de er både tydelige i tale, samtidig som de faktisk har en anelse innlevelse i det hele. Dette får ikke meg på spissen av sofaen dessverre. Animasjonene er nemlig blikkstille i den øvre delen av ansiktet, mens det eneste som beveger seg er munnen og en genser som blafrer forferdelig dårlig i vinden (blafre er strengt tatt et veldig dårlig ord, og jeg ville heller brukt "på magisk vis løfter seg opp og ned" men da ville du ikke forstått hva jeg mener). I tillegg så prøver de å vise frem litt tretthet i karakterene; de er svette, og de puster tungt. Skuldrene går stivt opp og ned, og "svetten" er bedre beskrevet som to svettedråper som har malt seg inn i huden. Alt dette står dog i stil med animen (ja, jeg har faktisk sett litt) hvor alt dette stemmer nesten. Animasjonene er pinlig dårlige, og svetten er faktisk malt på! Jeg kan likevel ikke gi et pluss, da dette er en altfor lav standard.





Dragonball Z er dessverre bare enda et Kinect-spill som kommer til å støve bort på hyllen. Det er ikke særlig morsomt, men det har en holdbarhet hvis du faktisk klarer å like spillet. Spillet kunne være bra på mange måter, men det er en stor grense for hva du kan gjøre. Du har ingen mulighet til å bevege deg, og det er sjeldent det faktisk går å gjøre noe annet enn å slå. Gameplayet er raskere enn Kinect Sports, så hvis du virkelig vil slå litt luft så kan du finne god motivasjon i Dragonball Z Kinect.
Screenshots (14)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Dragonball Z for Kinect
Utvikler:
Spike ChunSoft
Utgiver:
Namco Bandai
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
01-01-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 12
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
4.0
Grafikk:
5.0
Holdbarhet:
5.0
Online:
0.0
Overall: 4.5 / 10
Brukerscore