Medal of Honor: Warfighter anmeldelse

| Kommentarer (3) |

Det er to år siden det forrige Medal of Honor kom, og nå prøver EA seg med enda et spill i serien. Vil det kunne toppe forrige spill og vil det ha noen sjanse mot spill som BF3 og MW3?

EA og Activision har lenge hatt en krig om hvem som har de beste militær skytespillene, og når Activision startet med lanseringer av Call of Duty hvert år fra to forskjellige studioer, så kunne ikke EA være noe dårlige. Så etter en lang tids pause var Medal of Honor tilbake i nytt skall, de hadde nå flyttet seg bort fra 2. verdenskrig og inn i dagens hete terrorkrig. Forrige spill ble hatet av mange for deres amerikanske egotrip og krigen mot terror, mange mente at denne krigen ikke har noe med ære å gjøre, så Medal of Honor burde ikke blandes inn i den heller. Årets spill vil nok slite med mye av den samme kritikken da også det er veldig pro amerikansk. De spiller litt på hendelser fra det virkelige liv ved å la hovedpersonen, som heter Preacher, være en amerikansk borger, mens hans kone er fra Spania. Vi husker jo alle angrepene på World Trade Center, og på det spanske toget, så jeg tror ikke det er en tilfeldighet at man har valgt akkurat dette partnerskapet.



Uansett dette er en spillanmeldelse og ikke et konspirasjonsforum, så la oss komme til bunns i gameplayet og alt som hører til. Som nevnt så spiller man rollen som Preacher, han er en mann som har gått lei av krig og har valgt å legge forsvaret bak seg. Når han var i tjeneste var han special forces bak fiendens linjer, mye av det vi får se i kampanjedelen minner om filmen Body of Lies med Leonardo DiCaprio i hovedrollen fra 2008. En undercover spesial soldat på jakt etter terrorister som planlegger dommedag dypt inne i Pakistan, det er også det som skjer i spillet. Vi får faktisk lov å være med i biljakter med slitne gamle biler, i tillegg til at vi følger folk løpende, litt som i LA Noir. Spillets kampanjedel byr på et veldig variert gameplay, og man spiller også flere personer enn Preacher, men det er han som er hovedpersonen i mellom sekvensene. Som forøvrig er meget bra laget med veldig troverdig stemmeskuespill og da spesielt fra hans spanske kone.

En ting jeg hadde håpet skulle være en større del av spillet var noe som skjedde helt i starten av spillet hvor man spiller som en terrorist, du har sikkert spilt akkurat dette før i andre spill. Dette er hinderbanen man spiller helt i starten for å finne ut hvor god man er med våpen, og hvor fort man kommer seg gjennom banen. Men akkurat her fikk du spille som fienden som sagt, og det hadde jeg håpet at man skulle få lov til mer. Men av en eller annen grunn var det bare her jeg fikk lov til det så vidt jeg vet hvertfall. Det er her man lærer de mest basic ting som trengs for å klare deg gjennom de første banene, men for meg som ikke akkurat er ukjent med skyespill var ikke dette akkurat vanskelig. Kontrollene er mer eller mindre de samme som i Battlefield 3 så det var ikke akkurat vanskelig å tilpasse seg, eneste forskjellen er at du ikke kan spotte finder med Back knappen, og det at du kan bruke LB og styrespaken for å titte fram bak hjørner. Sistnevnte bruker jeg så og si aldri da jeg føler at jeg mister litt kontroll på karakteren min.

En annen ny ting i spillet er at når man trenger seg gjennom en dør har man flere måter å gjøre dette på, i starten har man bare muligheten til å velge å sparke inn døren. Men etterhvert som man har skutt 4 personer i hodet på breach vil man låse opp nye måter. Den neste på listen er å bruke lagkameraten din til å slå opp døren med en tomahawk før han kaster inn en flashbang, neste deretter er det samme bare med et brekkjern. Dette var en litt fiffig detalj, men for gameplayet har det absolutt ingenting å si hvilken av metodene du velger å gå for. Men åpner du opp alle så vanker det en achievement til deg som belønning, så lær deg å skyt hodeskudd for sikkerhetskyld.



En annen fiffig tilleggsfunksjon er at man kan holde inne X når man er nær sine kolleger, og man vil da motta ekstra ammo og granater. Dette opplevde jeg at var svært så praktisk, og brukte det veldig ofte for ikke å gå tom. Plukker man derimot opp våpen som ligger på bakken vil man ikke bytte disse ut med våpen som man starter med, men bruke opp kulene som er i det før man kaster det fra seg igjen. Dette er jo egentlig litt nærmere virkeligheten så sant man ikke bruker en AK47 da som takler mer eller mindre alle typer ammo i virkeligheten.

Noe jeg ikke fant like kult i spillet er at det er veldig mange ingame klipp og cut-scenes så man blir veldig ofte avbrutt i spillet. Cut-scenes kan jeg godt leve med for det forteller historien videre, men de ingame klippene som var var stort sett bare irriterende. De viser stort sett at troppen snakker sammen, men det gir ingen nyttig informasjon så det var egentlig bare bortkastet. Kapitlene er også veldig korte, så det tar ikke lang tid før du er midtveis i spillet. Grunnen til at jeg ikke sier slutten er fordi mitt spill ikke kom lenger enn til midten, selv med en førstedags patch for de amerikanske spillerne så stoppet spillet plutselig å loade noe mer. Jeg restartet så checkpoint og tok siste del en gang til, men det samme skjedde så da ga jeg opp. Så hva som skjer fra midten og utover vet jeg ingenting om, og om eventuelle andre nyvinninger og egenskaper har jeg da heller ingen anelse om. Jeg får håpe at det bare var min anmelderversjon som var vanskelig, men dette blir likevel et kraftig trekk i karakteren.

Noe som derimot er veldig flott i den delen jeg fikk lov å spille er grafikken, den er virkelig oppjustert siden Battlefield 3 som bruker samme grafikkmotor. Jeg satt ofte å tenkte på at dette må se helt insane ut på pc for det var virkelig insane på Xbox også. Vannet ser utrolig flott ut, himmelen er levende, og karakterer og kjøretøy er på grensa til ekte. Dette må være det fineste krigsspillet jeg har spilt noen gang på en Xbox 360. Man har tilogmed lagt til støv effekter når bygninger raser sammen, noe som gjorde det hele veldig klaustrofobisk og herlig på samme tid. Men så må man også laste ned en 1.7gb fil til sin Xbox 360 for å få denne grafikken, jeg testet ikke hvordan det var uten, men vil tippe at den HD oppdateringen har mye å si.



Da må jeg nesten gå over til multiplayerdelen av anmeldelsen siden jeg som sagt aldri kom lenger enn halveis, vel det er ikke helt riktig, jeg fullførte 8 oppdrag mens jeg hadde 5 igjen når det klikka.
Multiplayer delen av Medal of Honor: Warfighter har dere kanskje fått testet ut selv litt i Beta versjonen, eller kanskje dere har lest Syver sine inntrykk av den. Men uansett om dere har testet eller ei så vi jeg gå gjennom det viktigste her. Det første jeg vil starte med er serverene til EA, for første gang ved en lansering av et skytespill så fungerer de uten problemer, uten lagg og de er heller ikke fulle. Gratulerer til EA for dette. Men bortsett fra dette så må jeg si at jeg fant hele multiplayer opplevelsen veldig rar, de har tatt i bruk noen moduser som ikke har vært med i spill, annet enn Halo, på mange år. I tillegg til at de har lagt til noen andre veldig rare moduser. Men men sånn går det vel når denne sjangeren er så vanskelig å komme inn i som den er.

Dette er de fem forskjellige modusene i Medal of Honor: Warfighter:

- Combat Mission: Her har man to lag som i alle moduser, det ene laget er angripere mens det andre forsvarer. Det er faktisk litt som Rush i Battlefield spillene, man får opp et område som skal angripes og her skal man sette på bomber som man så må forsvare mot de som forsvarer området. Sprenger bomben så får man opp et nytt område man skal angripe, dette skjer tre ganger før man har vunnet. Angriperne har 75 liv fordelt på alle spillerne, mister man alle livene har forsvarerne vunnet og kampen er over.
- Hot Spot: Denne modusen ligner litt på den over her, angriperne får opp 5 bomber på området som de skal sprenge og forsvarene må passe på disse. Klarer angriperne å sprenge 3 av disse fem bombene har de vunnet, og klarer forsvarerne å slå av 3 bomber er seieren deres.
- Team Deathmatch: Denne forklarer seg vel selv for de fleste vil jeg tro, man har to lag som spiller mot hverandre, og det laget som vinner er den som først dreper 75 av det andre laget.
- Home Run: Her er det snakk om flag attack, angriperne løper mot fiendens base for å hente flagget deres og løpe tilbake til sin egen base med flagget. Forsvarerne har som oppgave å drepe angriperne og forsvare flagget, det er to flagg på kartet så det er ikke umulig for angriperne. Her har begge lag også bare et liv per runde per soldat og man spiller best av 10 runder.
- Sector Control: Den siste modusen i Medal of Honor bør også være ganske godt kjent for de fleste. Dett er som conquest i Battlefield spillene, man tar over områder/flagg ved å stå ved dem en viss periode for å ta dem over. Jo flere områder man kontrollerer jo mer poeng får man. Første laget som får 200 peong er det som vinner.



Ellers har Medal of Honor gått litt tilbake i tid når det gjelder klassesystemet sitt, du må vel tilbake til Battlefield 2 for å få et spill som har mer enn 5 klasser, for Medal of Honor har nemlig 6 klasser. De er som følger Sniper, Spec Ops, Heavy Gunner, Demolition, Point Man og Assault. Noen av disse forklarer seg selv, men de som er nye er vel Spec Ops og Point Man. Men som vi er vant med fra Battlefield så har det ikke så mye å si i Warfighter hvilken klasse man velger for man har ikke repair tool eller helsekit, men istede har man killstreaks som i i call of duty, vel det er ikke helt riktig det heller for her går det bare på hvor mange kills du har, du trenger dem ikke i rekkefølge. Uansett når du har 5 kills så vil du motta en liten gave, Spec Ops som jeg har spilt mest fikk en radar jammer, og hver gang noen dreper i nærheten av den vil du få poeng. Ellers får assault grenade launcher for sine første fem kills, og etterhvert som man blir bedre kan kan få angrepshelikopter og mortarangrep feks. Hele dette systemet minner veldig mye mer om et activision spill enn et EA spill, og for å slå skikkelig på stortromma og kalle det et Activision spill så har også hver klasse en spesial perk. Trykker du opp på D-pad vil hver klasse bruke sin perk som kan være bombedrakt for demolition, spesialkuler for pointman, geværstøtte for heavy gunner eller et sekund med røntgen syn for Spec Ops.

En annen ting som er nytt i Warfighter er det at man istede for et squad eller bare hele laget er at man har en buddy som du kan spawne på istede for å spawne i basen etter hver død. Denne buddyen kan også gi deg helse og ammo ved å holde inne X i nærheten av deg, du vil også motta poeng om han dreper mens dere er sammen. Jeg syns faktisk ikke dette systemet var så ille selv om jeg foretrekker BF sitt squad system, men man føler at man er mer en del av noe når man har hvertfall denne ene personen å støtte seg på framfor bare å være helt lonewolf. For å trekke litt flere likhetstegn med Call of Duty så inneholder ikke spillet noen kjøretøy slik som i BF, og de eneste kjøretøy man kommer i nærheten av er angrepshelikoptre og black hawks som man vinner ved å drepe mange spillere. Jeg syns de godt kunne hatt noen kjøretøyer hvertfall for ikke å bli en fullstendig Call of Duty klone, men samtidig så har kanskje EA en bra strategi her ved at man trekker over litt COD spillere til spillene sine, akkurat som de gjorde med Close Quarters pakken til Battlefield 3 som minte veldig om Call of Duty.



Ellers så låser man ikke direkte opp våpen her, men man låser heller opp karakterer til de forskjellige klassene. Man har i tillegg 9 land + 4-5 variasjoner av amerikanske soldater man kan velge fra, og for hver level man går opp får man en ny karakter fra en av landene som er med. Norge og Sverige er landene som er med fra Norden, ellers finner man både Polen, Tyskland, England med flere. Når man har låst opp en klasse kan man velge hvilket land denne klassen skal være fra så sant man har låst opp karakteren fra det landet man ønsker. Nå kan man også velge mellom våpnene som fulgte med karakterene, og i tillegg modifisere disse på kamuflasje, sikte, magasin, løp osv osv, du har mange muligheter til å skape ditt helt unike våpen for din karakter. Sammen med spillet har man akkurat som med Battlefield 3 muligheten til å ta spillet videre til internett gjennom battlelog, her kan man lage sine egne platoons (kan dette også ingame), egne platoon logoer, se mer på statistikk over våpen, kart, klasser og annet. Man kan også her bruke noen penger som man tjener etter hver kamp, det vil gi deg ekstra XP i tillegg til at du gi deg selv en 2X XP boost, bruker du disse pengene hver dag vil XP boosten øke, som til slutt vil gi deg mer poeng for hver kamp. Du kan også velge det landet du vil være en del av på battlelog, og du kan følge hvor bra landet ditt gjør det mot andre land, dette kan du også se etter hver kamp du har spilt. Slik det er nå før spillet kommer i butikkene i morgen så ligger Norge på rundt 100. plass av 193 land så vi er hvertfall innenfor de 100 beste, men dette regner jeg med vil fort endre seg når spillet kommer til Norge i morgen som sagt.

Grafikken i multiplayer er også bra, men i forhold til grafikken i kampanjedelen er den ganske laber. Men jeg forstår at med så forskjellig båndbredde på folk så kan man ikke gå helt bananas heller, og den er absolutt bra likevel for et konsoll spill å være. Men så klart i sin helhet i spillet vil den trekke karakteren litt ned fra en karakter 9 i kampanjedelen når det gjelder grafikken. Lyden derimot i hele spillet er fantastisk, våpnene høres realistiske ut, og eksplosjonene høres skremmende ut, så her har de gjort en veldig bra jobb.



Konklusjon:

Medal of Honor har en del å tilby fans av det forrige spillet, og ikke minst for fans av Call of Duty. Når det gjelder Battlefield 3 så tror jeg de fleste hardbarka Battlefield 3 spillere vil kjede seg etter kort tid da helheten i Battlefield er så mye bedre, og ikke minst mer variert. Men spillet har klart mange gode sider likevel, jeg liker godt buddy systemet i multiplayer og ikke minst grafikken i kampanjen. Men derimot det at man ikke kommer videre i kampanjen må sies å være en stor skuffelse da jeg hadde lyst til å se hva som skjer med Preacher og de andre i anti-terror troppen. Spillet lyser gjennom av pro amerikansk propaganda, og enkelte scener er til å bli kvalm av. Men klart kan jo ikke trekke noen karakter fra dette, mer en advarsel om du ikke er så pro amerikansk. Spillet byr på mange nye gamemodes, og noen gamle, mens man i tillegg kan spille som norske soldater noe jeg vil påstå at er ganske så fett. Men når virkeligheten slår en i hodet så er ikke Medal of Honor noe unikt nytt noe, heller en kopi av alt det andre i denne sjangeren og det gjør spillet litt middelmådig.


Screenshots (11)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Medal of Honor: Warfighter
Utvikler:
Danger Close
Utgiver:
Electronic Arts
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-20
Utgivelsesdato:
25-10-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.0
Grafikk:
8.0
Holdbarhet:
8.0
Online:
8.0
Overall: 8.0 / 10
Brukerscore