Call of Duty: Black Ops 2 anmeldelse

| Kommentarer (1) |

Du har mest sannsynlig tatt på et Call of Duty-spill en gang i livet ditt, for de er ikke akkurat sjelden vare. Hvert år kan vi forvente oss et nytt spill, men blir det noe bedre enn det allerede er?

Treyarch er utviklerne bak Black Ops 2. Spillet er en oppfølger satt en hel del år etter hendelsene i det første spillet, og det første du sikkert tenker er "Trenger jeg å spille eneren for å få utbytte av toeren?". Svaret er et rent: nei. Du kommer nemlig ikke til å plukke opp spillet for historien, for Black Ops 2 tilbyr så mye mer. Spillet er nemlig tredelt, og kan tilby følgende: En enspiller-kampanje, en online flerspillerdel, og en samarbeidsmodus basert på Zombie Overlevelse. Dette er ikke så nytt for deg som har spilt tidligere Treyarch-spill, da dette har vært den samme oppskriften siden World at War. Likevel, Treyarch tar noen twister for å gjøre Black Ops 2 spennende.

Spillet er som sagt satt et par år frem i tid, og med det mener jeg ikke 5 eller 10 år. Nei, vi skal helt frem til 2025, hvor en ny kald krig har startet. Raul Menendez er lederen av en bevegelse kalt Cordis Die, som kjemper mot økonomisk ulikhet. Han er ikke en ny leder heller, for bevegelsen har vært tilstede siden åttitallet, hvor Alex Mason var en av de som kjempet for å få han stoppet. Cordis Die er nemlig blitt en stor bevegelse, og verden er på kanten til krig. Kina og USA driver med konfrontasjonskrig selv hvor roboter, ubemannede kjøretøy og cyber-teknologi driver krigene.

Du er ikke Alex Mason fra det første spillet, men heller hans sønn David. David har sluttet seg til hæren, slik som sin far og er på leten etter informasjon. Informasjonen om hvor Raul Menendez er, og hva han planlegger er høyest på ønskelisten. Denne informasjonen skal han få fra Frank Woods, farens krigskamerat. Frank Woods forteller så en hel del om åttitallets Raul Menendez og oppdragene Frank Woods og Alex Mason var på for å stoppe han.



Black Ops 2 gjør svært mye nytt i forhold til enspillerdelen. Vi går tilbake i tid flere ganger, og hopper dermed fra å være David Mason til å være Alex Mason og tilbake. Dette gir oss også en svært god historie, da vi får vite mer om Alex Mason, en karakter vi knyttet oss mye til i det første spillet. I tillegg til dette er det mange muligheter til å styre forskjellige roboter, nå som vi er i 2025 med ny teknologi. Dette blir gjort spesielt mye i Strike Force-oppdragene som kommer. Strike Force oppdragene er strategibaserte oppdrag hvor du har kontrollen over flere enheter som du kan kommandere frem og tilbake. Det er kun et av disse oppdragene som er obligatoriske, mens resten kan glemmes. Likevel, dette vil få en konsekvens.

For aller første gang i Call of Duty-historie, så kan enspillerdelen ende på flere forskjellige måter. Dette blir bestemt gjennom Strike Force-oppdragene. Oppdragene går for det meste ut på å svekke Kina og hindre dem fra i å ta over land som India og Singapore. Klarer du ikke å hindre dette så vil den kalde krigen få et helt annet utfall enn hvis du klarer det.
Selve gameplayet i Strike Force-oppdragene er helt greie, problemet er bare at det ikke appellerer til alle. Første oppdraget er ganske kult, fordi det nettopp er første gangen du prøver det ut. Dessverre så er de strategiske delene blitt dummet ned, mens skytedelen også er dummet ned. Dermed blir det ikke tilfredstillende for verken de som liker og de som ikke liker strategi.
Det er på den andre siden verdt å tvinge seg igjennom, da det ikke er så altfor mange oppdrag som skal gjøres. De tar heller ikke så mye tid, hvis du er rask. Det er en grei modus, men det er selve virkningen på historien som er det kule.



Ellers er oppdragene svært like det vi har sett tidligere, og av og til er de faktisk veldig kjedelige. De har noen nye engangstilfeller blant annet et oppdrag hvor du rir en hest. Ellers er det mye gammelt. Hele spillet kjører på den samme motoren, så det er ikke mye som skal til før du har blitt vandt med hvordan alt føles. Dette synes jeg er synd, for dette gjør spillet kjedelig ganske fort, og jeg måtte ta en pause allerede etter en time. I tillegg så er historien svært tam i starten, noe som gjør at man mangler motivasjon for å komme seg videre. Historien tar seg heldigvis opp mot slutten med flere overraskende øyeblikk som virkelig satte seg i mellomgulvet.

Jeg skal rose spillet for en ting: det fungerer. Alt går raskt for seg, uten noen særlig lagg i det hele tatt. I tillegg finnes det nesten ingen irritasjonsmomenter ved å dø i enspillerdelen da du kan starte akkurat der du var omtrent. Checkpoint-systemet fungerer så bra som mulig… nesten. Det fungerer for godt, og det lagrer av og til for ofte. Det hendte to ganger at jeg endte opp i en endeløs loop siden jeg startet om og om igjen rett foran en udødelig fiende. Det hele endte opp med at jeg måtte starte på nytt. Hele oppdraget. Og det er enkelte lange oppdrag der, som tærer skikkelig på motivasjonen. Ellers så fungerer spillet veldig bra, men dette har nok noe med at det kjører på en svært gammel motor så den drar ikke mye maskinkraft.

Dette var altså enspillerdelen. Den kanskje minst attraktive av dem alle, og det forstår jeg godt. Det er lett å bli trukket inn i en god historie, men det blir vanskelig når den gode historien ikke dukker opp før på slutten. Likevel så går ikke dette utover salget til spillet, for flerspillerdelene selger som hakka møkk. Det er heller ikke så rart, for Call of Duty har alltid levert svært gode flerspillerdeler oppgjennom. Treyarch har dog ikke blitt sett på som de beste i denne sjangeren, og storebror Infinity Ward og deres Modern Warfare-serie har helt klart vært på topp. Dette tror jeg kommer til å snu i år. Flerspillerdelen i Black Ops 2 er mer givende enn den noen gang har vært før, og den har gitt et friskt pust til Call of Duty-serien. Først og fremst så kan du forvente deg mye nytt, noe som er en stor lettelse for deg som har gått lei alt. Å sette spillet i fremtiden har gitt Treyarch frie tøyler til å gjøre helt nye ting med flerspillerdelen, hvor blant annet et helt nytt arsenal er noe å se frem til. Det er svært få våpen du har sett før, og dermed er det som å oppdage hele spillet for første gang.



Fremtidssettingen gir ikke bare nye våpen, med nye killstreaks og attachments. Du får muligheten til å kontrollere flere forskjellige roboter, både ting som flyr og ting som går. Noen ting har du sett før, slik som UAV og Counter UAV, men ellers så er det mye du må venne deg til. Det samme gjelder i attachment-avdelingen, men det er ikke en dårlig ting. Alt det nye du kan få prøve gir meg følelsen av å være en 5-åring i en godteributikk med 500 kroner i hånda. Selvfølgelig, det beste får du først når du har låst det opp, og det kan ta litt tid. Men for en belønning du får! Du får flere typer sikter, og man kan virkelig kjenne at dette er teknologi foran vår tid.

Det Treyarch har gjort med hele klassesystemet er også svært fint, og vi får mye friere tøyler til å gjøre det vi vil. Våpen låses opp med polletter som fås når du går opp i level, men tiltross for dette så får du ikke låse opp de beste våpnene før du har nådd et visst level. På mange måter føles dette en smule unødvendig, men det er ikke noe som hindrer systemet i å bli bra. Du har nå nemlig muligheten til å velge 10 komponenter i din klasse, hvor våpen, attachments, perks, og granater teller. Dermed blir du stilt foran et dilemma fra starten av: hva skal jeg velge? Dette gjør også at du aldri blir for god, og balansen i spillet beholdes. Alle våpen fungerer, og alt kan brukes, men om du får det til er en helt annen ting. Banedesignet i spillet er generelt bra, men enkelte baner kan føles en smule rektangulære. Dermed blir de også litt vel små, og litt vel linjære. Du har lite rom for å prøve noe nytt, og det blir fort det samme hver kamp. Selvfølgelig, dette er mine tanker om det hele, og det er egentlig kun to baner jeg irriterer meg over. Treyarch har tenkt på alt, og det er gode muligheter til å spille slik du vil.



Det gir også motstanderen din muligheten til å spille slik de vil, noe som bringer meg til Call of Duty sitt verste problem: motstand. Det finnes få spill som gjør det moro å tape, men Black Ops 2 er ikke et av disse. De samme gamle problemene består, og alt som har irritert deg før vil irritere deg nå og. Noen steder er det for lett å være sniper, og du vil bli tatt om og om igjen. I tillegg irriterer det at hele laget ditt sitter stille, mens du er den eneste som løper. Dette kan jeg ikke gi Treyarch skylden for, men de gjør det altfor lett. I tillegg så finnes det disse tullingene som setter seg i et mørkt hjørne, og tar deg med en gang du trer inn i rommet.
Quickscoping består, men heldigvis er det ikke så altfor mye av det i Black Ops 2. Det finnes de få som faktisk får det til, men det finnes en haug med folk som ikke får det til og dermed gjør det lett for deg å ta dem.

Fun fact: Å quickscope går egentlig ut på å utnytte Aim Assist-systemet som konsollversjonen av spillet har fått. Aim Assist skal gjøre det lettere å sikte, ettersom kontrollerene ikke er like presise som datamusen man bruker ved PC-gaming. Dermed vil siktet automatisk bli dratt mot et mål når man sikter inn. Snipere dreper som regel med et eneste skudd, og når man så kombinerer dette med at siktet blir trukket mot fienden så blir quickscoping en veldig effektiv og dødelig teknikk.

Rent gameplay-messig så er Black Ops 2 moro. Det går fortere enn i forgjengeren, og det er mer balansert enn noen gang. Selvfølgelig, hatet du alle andre Call of Duty-spill, så vil du neppe elske dette. Det er et bedre spill, men ikke et helt annerledes spill gameplay-messig.



Sist men ikke minst så kommer sammarbeidsmodusen Zombies. Mens flerspillerdelen og enspillerdelen får en overhaling, så ligger zombie-modusen mer eller mindre bak. Jeg skal være ærlig og si at jeg aldri har vært en storfan av denne modusen før, og det er dessverre ingenting som gjør meg det denne gangen heller. Det er ikke så altfor mye nytt, og fra mitt perspektiv er det en relativt svak modus. Først og fremst er modusen ganske liten i forhold til forgjengeren. Det er kun tre baner du kan spille på, noe som faktisk er ganske skuffende. På den andre siden kan disse kombineres til en stor bane kalt "Tranzit", hvor du kan reise mellom banene ved hjelp av en buss og en robotsjåfør. Dette ble markedsført som en historie-modus til Zombies, men hele historien virker til og med svakere enn enkelte av banene fra Black Ops 1. Det hele består av at du skal finne deler som kan kombineres til verktøy, for å skaffe fremgang i banene.

De tre banene er mye åpnere enn de man finner i forgjengerene. Du starter for eksempel på et gårdstun, med svært mye mobilitet i forhold til tidligere spill. På den andre siden så kommer ikke zombiene bare gjennom dører og vinduer lenger, da de faktisk oppstår fra bakken. Dette gjør at det blir mye mer løping og skyting enn stillestående skyting på de som river i stykker vinduene. Dette liker jeg, da hele spillet går en smule fortere enn det gjorde før.
Likte du zombies i de forrige spill har du mye dreping å se frem til, men den går dessverre fort over på grunn av få baner og lite variasjon.



Black Ops 2 har forbedret seg på mange områder, men Treyarch ser ut til å ha glemt ut et par små ting. Det er mye moro å finne, og spesielt multiplayermodusen er på linje med Infinity Wards sine Modern Warfare-spill. Samtidig presterer Treyarch nok en gang med en intens historiemodus, med en gripende historie. Finpusset ser dog ikke ut til å ha kommet på plass, og zombie-modusen ser ut til å ha blitt glemt litt bort. For min del gjør ikke dette noe, men for deg som er en av fan av de tidligere modusene så må du nesten være forberedt på å bli en smule skuffet. Er du på den andre siden mer allsidig, så kan du glede deg til en svært bra flerspillerdel og en gripende historie uten like!
Screenshots (27)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Call of Duty: Black Ops 2
Utvikler:
Treyarch
Utgiver:
Activision
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-16
Utgivelsesdato:
13-11-2012
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.0
Grafikk:
7.5
Holdbarhet:
8.5
Online:
9.0
Overall: 8.5 / 10
Brukerscore