Metal Gear Rising: Revegeance anmeldelse

| Kommentarer (4) |

Hva får man hvis man tar snikingen ut av en klassisk publikumsrost snikeserie, og bytter det ut med intens action og hack & slash? Blir det en flopp eller blir det en suksess?

Metal Gear Rising: Revengeance er nettopp dette. Ut ifra den fantastiske Metal Gear Solid-serien så har Hideo Kojima bestemt seg for å samarbeide Platinum Games og lage et ordentlig action spill, i samme univers. Dette er jo en total omvending, og på mange måter er jo dette helt absurd. Platinum Games står kanskje for gode hack & slash spill som Bayonetta, Vanquish og det nyeste Anarchy Reigns. Men hvordan kan de lage et så intenst spill ut av en så snikende serie som Metal Gear-serien? De skulle faktisk ikke det i det hele tatt. Hideo Kojima ville prøve selv, men etter å ha møtt på vanskeligheter bestemte han seg for å kutte hele spillet. Platinum Games tok så over i slutten av 2011, og resten er historie.

Hideo Kojima står for regien selv, og den er intenst. Har du noen gang sett en av de indiske actionfilmene fra Bollywood, hvor alt er så overdrevent at det er helt komisk? Vel, Metal Gear Rising er på mange måter akkurat slik. Intensiteten er svært høy, både i filmsekvensene og i selve gameplayet. Det er rimelig overdrevent også, noe som setter en god komisk effekt på spillet, uten å ta vekk den seriøse delen av historien.



Du tar kontroll over Raiden, en cyborg (menneske med robotegenskaper / implanter) ninja som også var spillbar i Metal Gear Solid 2. I MGS 2 får vi spille som Raiden for å få et overblikk over den egentlig hovedpersonen, Solid Snake, bare fra et annet synspunkt. Raiden var ikke en karakter vi likte da, men når han nå har fått sitt eget spill så er han mye lettere å like. Denne gangen handler det om han, hans motiver og litt om hans historie. Spillet er satt fire år etter hendelsene i MGS 4, men det finnes ingen store linker til spillet. Dette er en helt ny serie, og ikke en del av MGS-serien. Du vil derfor kunne hygge deg like mye som alle andre, selv om du er helt ny til MG-universet. Noen spørsmål vil du selvfølgelig måtte spørre, men disse må ikke bli svart på, og de som er viktige å få svar på blir besvart i løpet av spillet.

Verden er blitt relativt fredelig. Private Militære Selskaper (PMC) har tatt over all sikkerhetsarbeid, og ved å snu seg etter cyborg-teknologi har de skapt menneskelige supersoldater for å sikre land, byer og viktige anlegg. Raiden jobber for et av disse selskapene, kalt Maverick Enterprises. Mens han og hans kollega gir den libyske statsministeren en sikkerhetsklarering blir de angrepet av et rivaliserende selskap som også er tilknyttet terrorisme. Det rivaliserende selskapet, Desperato Enterprises, står for å styrke krigsøkonomien og de lever kort sagt av det er krig i verden. Lederen på stedet, en mann kalt ”Sundowner”, flykter etter å ha tatt livet av den libyske statsministeren. Hans medskurk Samuel Rodrigues slår Raiden i en hard sverdkamp, og Raiden tar store skader av kampen. Dette fører til at Raiden får en ny og sterkere kropp, før han tar fatt på letingen etter Desperado Enterprises.



Historien er komplisert på mange måter, og hva som egentlig skjer kan fort gå deg hus forbi. Det er noen ledd her som Hideo prøver å vikle sammen til et motiv for Desperado, men det hele er så overkomplisert at undertegnete hadde vanskelig å følge med. Likevel koste jeg meg gjennom spillet, selv med en historie som var veldig kludrete. Slik som i Binary Domain så tar spillet opp mange spennende etiske spørsmål, som vi egentlig ikke har i dag. Det er ikke direkte det samme etiske spørsmålet, men det ligner veldig og det er en god tankevekker. Vi får også se flere mørke sider av samfunnet, og Metal Gear Rising leverer flere scenarioer hvor du må tenke deg litt om.

Metal Gear Rising skiller seg veldig ut fra Metal Gear-serien generelt. Du vil kjenne deg igjen, og føle at det er et Metal Gear-spill, men det er ikke akkurat Metal Gear Solid. Spillet er nemlig et hack & slash spill, og et veldig intenst ett. Dette har jeg selvfølgelig nevnt flere ganger før, men jeg må nesten understreke hvor intenst det er. Gameplayet er støttet av et fantastisk soundtrack som utgjør en stemning uten like. Ellers er det ganske simpelt, og ikke veldig mye forskjell fra andre spill i denne sjangeren. Du har et hovedvåpen, og du kan utføre et lett angrep (X) og et hardt angrep (Y). I tillegg til dette har du flere våpenkombinasjoner (f.eks X, Y, Y, X, Y), hvor du kommer til å huske ca 5 eller 6 stykker. Du trenger ikke mye kunnskap eller ferdigheter, men du trenger litt. Metal Gear Rising gir deg nemlig en skikkelig utfordring. Dette er ikke en tur i parken, og selv på normal vanskelighetsgrad så begynte jeg å svette av all intensiteten og utfordringen som ble levert. Men jeg ga aldri opp. Det var moro, hver gang og uansett. Når jeg døde måtte jeg tenke over hva jeg skulle gjøre, for å ikke dø neste gang. Spillet tvinger deg nesten til å skape flere taktikker, uten at du en gang tenker over det. Du skylder på deg selv hver gang, og du gir det et nytt forsøk. Spesielt i bosskamper så gjelder dette. Bossene har nemlig egen intelligens, og ikke skriptete bevegelsesmønstre. Og dette er supert. De har et sett med angrep og bevegelser, men de bruker dem på intelligent vis og du må forutse hva som kommer og handle deretter. Når du først klarer det, eller i det hele tatt bare kommer til et checkpoint, så vil du bli ruset av suksess.



I tillegg til dette hovedvåpenet så vil du få forskjellige subvåpen som erobres av bosser du slår. Disse vil bli byttet ut med det harde angrepet, og de kan bli svært nyttige. I hvert fall hvis du oppgraderer dem. Dette koster en del penger, og det må du være klar over. Det er lite vits i å oppgradere alle våpnene til halv styrke, når du heller kan skape en egen spillestil med det ene våpenet på full styrke. Det gjør det hele ganske begrenset, da jeg ikke fikk testet alle subvåpnene skikkelig. Dette gir rom for en ny gjennomsspilling, men det er ikke nok.

Det som skiller Metal Gear Rising fra andre hack & slash spill er en mekanisme kalt Blade Mode. Her vil du kunne stanse tiden, og manuelt hakke opp fienden nøyaktig slik du vil i millimeterpresisjon. Og til tross for at dette høres ut som en engangs ting du neppe vil bruke ofte, så vil du det likevel. Det har nemlig store fordeler. Hvis du er presis nok, og fienden har lite liv så vil du kunne kutte dem åpne og hente electrolyter for å få tilbake helse og kraft. Dette kommer til å brukes svært mye, da dette føles givende og det faktisk er nyttig og en taktisk fordel. I Blade Mode kan du også kutte av lemmer, noe som er rimelig tøft og igjen er dette en teknisk fordel. Å se en stor kar humpe rundt på et bein uten armer er ganske moro, og det gjør spillet en del lettere.
Fiendene er også svært varierte, med både mekaniske fiender og cyborger. Cyborgene kommer i forskjellige former og størrelser, og det gjør også de mekaniske fiendene. Det gir en god variasjon, og økende vanskelighetsgrad gjennom spillet.



Som jeg så mange ganger har nevnt så er Metal Gear Rising en intenst opplevelse fra start til slutt. Dette kunne fort blitt rotete og dårlig gjennomført men Platinum Games har såpass lang erfaring fra Vanquish og Bayonetta at dette er et veldig bra stykke spill. Det skjer mye på en gang, og det kunne vært vanskelig å holde følge med alt som skjer. Det er det dog ikke. Kontrolleringen av Raiden er lett og konsis og fra staren av vil du føle at du har stål kontroll på det du gjør. Det går fort, men dette tvinger hjernen din til å tenke fortere uten å bli overanstrengt. Alt sitter plutselig i tomlene, og med den erfaringen du har fra tidligere levler av spillet så vil du fort klare det som en gang kunne blitt sett på som umulig.

Vi skal ikke utelate at Metal Gear Rising har et par svake punkt. Kameraet er ett av dem, og det var spesielt ett sted i spillet hvor jeg ble så frustrert at jeg slo av xboxen både en og to ganger i løpet av samme level og samme dag. Det fungerer relativt dårlig når du er inne i smale områder, eller små rom generelt. For å kunne sentrere kamera mot fienden må Raiden stå mot fienden, og uten en lock-on funksjon så blir dette rimelig kronglete. Det er også lett å glemme, og det kan være vanskelig å samkjøre venstre analogstikk og høyre analogstikk.



Jeg vil også nevne at dette tross all sverdkamp fortsatt er et Metal Gear-spill. Og dermed følger de lange obligatoriske filmsekvensene. Det er ikke noe uvanlig fra japanske spill, men hvis du vil spille og ikke se på film så er dette en ting å tenke på. Spesielt mot slutten blir det tregt til tider, og til tross for noen tapre forsøk på å presse inn en quick time event, så blir det bare unødvendig og anstrengende. For meg var det ikke noe problem, for filmsekvensene er svært godt regissert og dialogene er såpass spennende å følge med på at jeg storkoste meg hver bit.

Metal Gear Rising er ikke et langt spill, og hvis du ikke har problemer så kan du fort klokke deg inn på ca 6 timer. Med problemer (noe jeg hadde til tider) så kan du se frem til et par ekstra timer, med både frustrasjon og glede. Er du ikke lei enda, så kan du finne Virtual Reality-trening gjennom spillets historiemodus og få flere oppdrag som fungerer som en slags utfordring. Disse er ikke vanskelige sånn sett, men du kan presse deg selv til å slå dine egne rekorder og dermed få det enda mer intenst med raskere bevegelser og slag. De var dessverre ikke nok til å holde på min interesse, men koser du deg så kan du se frem til et par ekstra timer her. Med VR-treningen kan jeg si at du får en god holdbarhet i spillet, men uten kan det bli litt for kort. Historien er ikke noe du vil spille gjennom så altfor mange ganger, til tross for at den har en god oppbygning og ellers et spennende tema.



Metal Gear Rising setter ny standard for hvordan et spillunivers kan boltre seg i flere spillsjangere, og Platinum Games har virkelig gjort spillet utfordrende, morsomt og spennende på en og samme tid. Historien fungerer både for langtidsfans og for nykommere, og den stiller etiske spørsmål som kan gi en tankevekker. Ikke alt er perfekt, men til syvende og sist så sitter du igjen med en følelse av velvære, suksess og lettelse over at det endelig er over og du kan slappe av litt i øynene.
Screenshots (33)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Metal Gear Rising: Revegeance
Utvikler:
Platinum Games
Utgiver:
Konami
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
21-02-2013
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
9.0
Grafikk:
9.0
Holdbarhet:
7.5
Online:
0.0
Overall: 8.5 / 10
Brukerscore