WWE All-Stars anmeldelse

| Kommentarer (1) |

Middelmådig guttevors som har potensiale til å bli et kjempebra spill, men snubler i skjeggen i mer enn ett tilfelle

Er det en ting alle vet om WWE, så er det at absolutt alt er oppspinn, tull og fanteri og grisebra underholdning for enhver "Redneck" i statene. I spillform derimot, er ting litt annerledes.

Hvis noen skulle gitt meg valget mellom å se en episode av WWE eller UFC, så ville jeg utvilsomt valgt UFC. Hovedgrunnen til dette er realismen og det faktum at en kamp aldri er forutbestemt eller full av klisjèer. Men i spillform må jeg si at WWE frister langt mer enn hva UFC sine spill har gjort. Jeg husker godt mine tidligere år med "Smackdown vs. RAW" hvor man skulle banke, slenge, sparke og hoppe seg igjennom mangfoldige kamper mot et rikt karaktergalleri.

Og det er faktisk ikke langt unna at vi opplever noe liknende i WWE All-Stars, det eneste som gjør selve forskjellen er nettopp det at man kan spille den forrige generasjonen wrestlere mot den nåværende, noe som aldri før har skjedd i et spill. Men, er det en ting utvikler THQ kunne holdt på, var karrieremodus.





Det er nemlig ingen karrieremodus i All-Stars, det er utelukkende Path of Champions og Fantasy Matchups. Path of Champions er en modus hvor du kan velge mellom tre ulike "paths" hvor du skal kjempe ti kamper om å få spille mot en tittelholder. Her kan vi velge mellom den berømte "The Undertaker", Randy Orton og D-Generation X. Sistnevnte er en duo bestående av Triple H og Shawn Michaels.

Hver av disse krever ti kamper av ulike typer kamper, som f.eks "Steel Cage", Extreme Rules, Tag Team, Triple Threat, Fatal 4 Way og den vanlige 1 vs. 1. Steel Cage er hele poenget at du skal banke motstanderen såpass mye at du kan klatre ut av buret uten å bli revet ned igjen av motstanderen. Extreme Rules er vel noe av det mest underholdende ved spillet, som går ut på at du kan banke livskiten ut av motstanderen din med hva enn du måtte finne. Stoler, balltre, søppelspann, krykker osv.osv. Jo mer juling du gir, jo bedre er det. Tag Team er rett og slett to og to mot hverandre, hvor det begynner to stykker inne i ringen og to utenfor ringen, så kan man veksle mellom hvem som skal være i ringen ved å gi hverandre en "high five" for å gjøre det lett forståelig. De to sistnevnte er rett og slett enten tre eller fire stykker mot hverandre og sistemann som står oppreist har vunnet.





Fantasy Matchups er den siste av enspillermodusene, hvor man skal enkelt og greit spille enten nye eller gamle wrestlere mot vice versa. Altså gamle mot nye eller omvendt. Det er ca femten slike kamper og er også den måten man låser opp alle karakterene i spillet.

Hvilket er i og for seg greit nok, men fungerer gameplayet, spør du? Vel, det er ingenting å utsette på spillet i sin helhet. Det er vanvittig underholdene hvis det er to eller flere kompiser som sitter i stuen med hver sin pils og skratter over alle de dumme tingene som skjer i spillet til tider. For det er nemlig en god del ting i dette spillet som utvilsomt kommer til å få mang en spiller til å reagere.





Det har seg nemlig slik at spillmekanikken har blitt skrudd et lite hakk eller to ned på realitetsnivået, det vil si det samme som at når en karakter i spillet gjør en av sine respektive signaturangrep, kan vedkommende slenge motstanderen sin 1080 grader rundt, med en salto, etterfulgt av et klask i bakken hvor det kommer vibrasjoner i bakken som en artig liten "finisher". Spillet har tatt et steg opp på useriøsiteten. Jeg har noe blandede følelser rundt dette, da mange av angrepene virker litt for overdrevet til at man kan syntes at det er spesielt fett å klare de. Men for de som er glade i at spill er overdrevet urealistiske, så vil de nok finne utrolig mye morsomt her.

Litt vel enkelt å være feig?

Men der kommer vi også til problemet som spillet lider av, og det er nemlig det at man kan spille igjennom en hel kamp ved å utelukkende bruke "grapple". Som vil si at du bruker "B" tasten til å låse motstanderen din i en lås, etterfulgt av et angrep som tar tydelig mye liv i forhold til slag og spark. Det er riktignok wrestling, men slag og spark burde spille en litt større rolle. "Liv" er noe du har som jeg heller vil si er utholdenhet, nettopp fordi at jo mer rød "livet" ditt blir, jo nærmere er du å bli eliminert. "Grapple" er en stor bidragsyter når det kommer til å fullstendig utslette det du måtte ha av "liv".

Det er derimot mange feil man finner i spillet. Blant annet muligheten til å reversere et angrep som motstanderen prøver seg på. Du har ca et halvt sekund, helt tilfeldig i angrepets løp, hvor du kan trykke på "RB" eller Right Bumper om du vil. Av ren flaks har jeg truffet denne knappen muligens ti ganger siden jeg begynte å spille de første 10 timeme av spillet. Det er utrolig frustrerende nettopp fordi at man har akkurat dette halve sekundet å treffe på, ellers blir du "grapplet" som det heter seg.

Grafikken i spillet er så som så, den er langt ifra revolusjonerende men er ikke direkte fæl heller. Det mest tydelige jeg kan klage på er håret til hver enkelt wrestler. Det ser ut som noen har limet en ribbet Chihuahua på hodet til samtlige av karakterene i spillet. Og det er trist når THQ har mange fine spill med nydelig grafikk på samvittigheten. Forøvrig er det i flere tilfeller at karakterene "går i hverandre" altså at halve underkroppen til motstanderen din er inne i din karakter når dere f.eks. ligger på bakken. Det er noe som i bunn og grunn ikke skal kunne gå an i dagens spill.

Det mest tydelige som er annerledes ved dette spillet i forhold til andre spill er nettopp det at alle karakterene er betydelig mer muskuløs enn deres virkelige motpart.Den verdenskjente Dwayne Johnson, bedre kjent som "The Rock" er i WWE All-Stars betydelig mer muskuløs og ser mer ut som en godt utformet karikatur av sitt egentlige utseende. Dette angår alle karakterene og er med på å gi spillet den useriøse og overdrevne "touch'en" det har opparbeidet seg. Det er både morsomt og noe kjedelig, morsomt i og med at det gir et friskt nytt bilde rundt WWE-serien, samtidig som man er glad i å få lukte "WHAT THE ROCK IS COOKING" når han kommer spaserende inn mot arenaen. Personlig var jeg blodfan når jeg var liten og fremdeles trodde at alt sammen var ekte. Jeg har derfor hatt et langt forhold i tildigere år når det kommer til WWE spill.

Lyd og lys er i bunn og grunn upåklagelig, mye på grunn av at man er på en scene støtt og stadig hvor hele poenget er at det skal være godt opplyst og lyden er et knippe sanger som spilles på repeat under hele spillet. Det er nemlig ingen dialog i spillet, verken utenfor eller innenfor ringen, noe som er forståelig da halvparten av persongalleriet er enten døde eller langt over sekstiårene.

Grusom flerspillerdel over internett

Det er først når man beveger seg over på online at man merker hvor mange feil dette spillet i bunn og grunn har. Er man online og spiller mot en motstander mano a mano, vil den som først gå i bakken ha tapt. 90% sikkert. Det er nemlig fordi at så snart den som ligger på bakken er på vei opp, merk deg, på vei opp. Så snart vedkommende er på vei opp, kan motstanderen ta en ny "grapple" på deg. Og slik kan han fortsette helt til han slår deg bevisstløs eller bruker en såkalt "finisher" på deg. Hva en finisher er skal jeg komme tilbake til, men for øyeblikket holder vi oss til det faktum av at dersom ikke du er en hund etter å treffe på reverseringene av angrep, så kommer nettopp dette til å skje med deg. Gjentatte ganger. Og du kan banne på at de som faktisk spiller online har lært seg kunsten å bruke reversering. Ellers hadde de ikke spilt lenger, slik som tilfellet er med undertegnede. Online får altså en 1 av 10 mulige poeng fra meg.

"Finisher" er det som er selve rosinen i pølsen. Du samler opp "Finisher" ved å ta "grapples" og ulike slagkombinasjoner evt. spark, for å kunne utføre en "finisher". Dersom motstanderes liv blinker, er det en indikasjon på at dersom du treffer med en finisher, så har du vunnet uansett. For da slår du nemlig stakkaren bevisstløs. Forståelig nok, ettersom du gjør en enda mer drøy og overdrevet ting enn hva du har gjort tidligere i kampen. Her snakker vi om å bli kastet ti meter rett opp i luften for så å bli slengt rett ned i bakken, for å nevne en.

Spillet står og faller på spillmekanikken sin. Den har svært godt utarbeidede angrepskombinasjoner og et relativt bredt karaktergalleri, men det er nettopp dette som ødelegger for variasjonen i spillets helhet. Grafikken trekker ned med tanke på tidvise elendige animasjoner i forhold til dagens standard. Online tar fullstendig livet av all glede man har ved dette spillet og bidrar rett og slett til at man slutter å spille spillet. Ellers er det relativt lite innhold og useriøs karikering som utgjør karakteren på 6/10 poeng.

Absolutt verdt en titt dersom du er ute etter litt gutteunderholdning til en guttekveld, men dersom du er ute etter et skikkelig hardbarka slossespill, foreslår jeg at du heller tar turen innom WWE: Smackdown vs. RAW 2011 som ble lansert i oktober i fjor.
Screenshots (16)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
WWE All-Stars
Utvikler:
THQ San Diego
Utgiver:
THQ
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-4
Utgivelsesdato:
01-04-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.0
Grafikk:
7.0
Holdbarhet:
5.0
Online:
1.0
Overall: 6.0 / 10
Brukerscore