BioShock: Infinite anmeldelse

| Kommentarer (5) |

Det er seks år siden det originale BioShock ble sluppet av Irrational Games, så det har mye å leve opp til. Da gjenstår spørsmålet er en svevende by nok til å tilfredsstille forventningene?

Jeg har flere ganger forsøkt å komme meg inn i det originale BioShock, men av en eller annen grunn så klarer jeg aldri å komme meg forbi den første timen. Jeg vet at spillet oser av kvalitet og polering det er bare noe uforklarlig som holder meg igjen. Jeg fikk derimot en helt annen følelse da Irrational Games for første gang viste fram Bioshock Infinite, dette så ut som en verden jeg bare var nødt til å utforske. Og nå etter jeg har utforsket de fleste av kriker og kroker Columbia har å by på har jeg bare lyst til å vende tilbake.



Året er 1912, Booker DeWitt sitter ombord på en robåt som skal ta han med til et fyrtårn. Etter å ha vært vitne og tatt del i hendelsene rundt ''Battle of Wounded Knee'' er ikke lengre den tidligere Pinkerton agenten mannen han en gang var. Etter å ha havnet i gjeld hos feil folk inngår han en avtale om at han skal hente en jente ved navn Elizabeth og bringe henne til dem, om han gjør det så sletter de gjelden hans. Etter å ha nådd fram til fyrtårnet oppdager han at dette ikke er noe vanlig fyrtårn. Det er egentlig en rakettsilo og i samme øyeblikk som han setter seg ned, blir han spent fast, vegger og dører lukkes rundt ham og før han vet hva som foregår blir han sendt opp til himmels. Han klarer knapt å tro sine egne øyne da han ser utav vinduet at raketten fører ham til en by, som svever langt langt oppe i lufta, som har fått navnet Columbia.

På overflaten virker Columbia som om det et fredfullt paradis, det perfekte Utopia, under ledelsen av profeten Comstock som vil skape det mest idylliske liv for alle sine innbyggere. Comstock og hans disipler er store tilhengere av grunnleggerne av Amerika, og brukte Columbia, som skulle være et symbol på den amerikanske makten og ingeniørkunst, til å flykte opp i skyene fra regjeringen etter at de følte at de ble forrådt. Columbia er derimot bare et utopia for hvite menn. For resten er det et perfekt eksempel på dystopia da det egentlig er et ekstremt klassedelt samfunn, hvor verdien din som et levende vesen senkes betraktelig etter hvor mørk i huden du er og økes etter hvor tjukk lommebok du har.



Den første halvtimen av spillet, spesielt om du ikke tilhører noen spesiell religion, kommer du nok ikke til å føle deg direkte hjemme. Det føles likevel i starten som et veldig magisk og fredfullt sted som du har lyst å bli bedre kjent med. Jeg stoppet opp å hørte på samtlige samtaler mellom menneskene i byen, noe jeg anbefaler alle å gjøre da det er med på å bygge opp ditt inntrykk av hva slags sted du faktisk har havnet i. Ved å lytte på samtalene skjønner du fort hvor mye innflytelse og karisma Comstock har som profet, da budskapene som er spredt rundt omkring i byen virkelig har blitt tatt til seg av innbyggerne. Det er også de små øyeblikkene som er med på å få Columbia til å føles som en levende by, feks møtet med den flygende scenen av barbershop quartet sangere. Det var neste som om jeg hadde havnet i en koselig klassisk Disney film. Det er når spillet introduserer deg for ditt første valg at du innser at det hele egentlig bare er en ulv i profet klær.

La meg bare først få utav veien at manuset, dialogene og stemmeskuespillet er av høyeste klasse. Elizabeth er uten tvil den mest velskrevne kvinnelige karakteren jeg noensinne har kommet borti. For å ha vært innestengt hele livet er hun en utrolig dyp og kompleks karakter, hun er en ung moden, modig, mektig, intelligent kvinne samtidig som hun er et naivt barn som er nysgjerrig på verden. Courtnee Draper har klart den vanskelige balansegangen ved å framstille henne som både en kvinne, men også en person, noe som generelt har vist seg å være vanskelig når du har å gjøre med en kvinnelig karakter som har en tøff bakgrunn. Ofte ender disse rollene bare opp med å bli at den kvinnelige skuespilleren oppfører seg ekstremt macho eller veldig søt og uskyldig. Forholdet mellom henne og Booker fungerer på så mange ulike emosjonelle plan, men ingen av dem har jeg lyst å avsløre da det bør oppleves på egenhånd.



Når det kommer til historien er det ikke noe annet jeg heller vil enn å rose det opp i skyene, fordi Bioshock Infinite tar opp emner som er ekstremt sjelden i spill, men det er noen småting som jeg ikke klarer å la være å stusse over. Dette vil neppe gi mening før man selv har spilt spillet, men det er en del av Booker's bakgrunn som jeg føler mangler. Det var en smart idé å gjøre Booker om til en tidligere Pinkerton agent, og at han var med under ''Battle of Wounded Knee''. Det gir da veldig mening hvorfor han føler så komfortable med et våpen i hånda, og hvorfor det å drepe kommer såpass naturlig for ham. Jeg skulle bare ønske spillet kunne ha brukt noen flashbacks eller lignende for å vise litt mer hvor han faktisk kommer ifra gjennom hele spillet, isteden for å få litte gran forklart i begynnelsen og så resten de siste 30 minuttene.

Mitt andre problem med historien er at du så og si er påkrevd å finne og lytte på alle voxphones (lydopptak) for å forstå alt. Når du kommer på et nytt område forteller spillet deg aldri hvor de er gjemt eller hvor mange hvert område har, så jeg gikk dessverre glipp av et par stykker. Jeg har nå i etterkant fått hørt de som jeg gikk glipp av, noe som gav meg svar på noen av de spørsmålene jeg satt igjen med. Så jeg anbefaler faktisk bruk av en guide, om du som meg liker å utforske behøver du ikke å bruke guiden til å finne ut hvor de ligger, men i det minste så kan det være å greit å vite hvor mange hvert område har gjemt bort. Nå skal de sies at de aller viktigste opptakene er vanskelig å gå glipp av, det var likevel et par opptak som gav historien mer mening etter at jeg hadde fått hørt resten. Det tredje og siste problemet jeg har tenkt å nevne er at noen veldig emosjonelle øyeblikk mellom Booker og Elizabeth ble iblant noe ødelagt, fordi at så fort vi vendte tilbake fra en scene til selve spillet, var hun sitt relativt muntre seg igjen. Andre ting som plaget meg noe, går mer inn på spoiler territorium så jeg velger derfor å la være.



Det er helt klart og tydelig at det er historien, atmosfæren og Columbia som tar sentrum i Bioshock Infinite. Det vil dermed ikke si at Irrational Games har sittet på latsiden og glemt bort at de faktisk lager et spill også. Infinite er nemlig et utrolig underholdende, bokstavelig talt bergogdalbane følende action-spill. Dere må garantert ha fått med dere de tåg skinn-lignende banene som er festet i lufta, hvor du ved hjelp av en Sky-hook kan suse av gårde i full fart. Jeg må ærlig innrømme at som en person som ikke er så alt for glad i høyder, var det en litt spesiell opplevelse å kaste seg ned i en fart på 100km i timen og samtidig skyte og bli skutt på. Om du har spekulert på hvordan Booker klarer å hoppe så høyt fra skinne til skinne så har faktisk spillet en forklaring på dette også. Skytefølelsen er tilfredsstillende og solid, det er definitivt ikke det mest avanserte skytespillet på markedet men våpnene, kreftene og fiende er nok varierte slik at det aldri blir kjedelig. Jeg vil dog anbefale om du liker litt utfordringer i spillene dine å starte på høyere vanskelighetsgrad enn normal. Den kunstige intelligensen på fiendene er nemlig ikke noe spesielt å skryte utav, men de får jobben gjort. Du er jo tross alt en ganske så mektig person når du først har fått låst opp et par Vigors (Infinits versjon av plasmids). Det er totalt åtte Vigors i hele spillet, alle med ganske så store varierende effekter, men stort sett vendte jeg tilbake til Shock Jockey når jeg først fikk det.

I tillegg til Health og Vigor, har de lånt litt fra Halo og gitt Booker et regenererende skjold som du også kan oppgradere ved å finne flasker med Infusion i. ''But the Lord giveth and the Lord Taketh away'' for du kan ikke lengre lagre Health Kits eller Salts (mana). Dette har blitt erstattet av et 'Gears' system som består av en Hatt, jakke, bukse og sko. Det meste av 'Gears' er gjemt rundt omkring Columbia og de gir deg alle ulike fordeler. Min personlige favoritt var en jakke som gav meg 40% sjanse til å få mer Salts for hver gang jeg drepte noen. På den måten slapp jeg å måtte lete etter drikker og Salts flasker hele tiden. Og når vi først snakker om å ikke kan lagre så har Infinite fått et nytt lagringsystem. Du kan ikke lagre når du vil lengre, men isteden ved fast satte checkpoints. Dette er både positivt og negativt, feks om spillet nettopp har lagret før du fant en ny Gears eske og du ikke liker hva du fikk, kan du bare startet checkpointen om igjen for å få noe nytt. Det kan derimot være irriterende om du føler at det var noen ting du kunne ha gjort bedre, for om du starter checkpointen på nytt, da vil du lett kan miste 10-20 minutters progresjon i tillegg til alt du har funnet. Noen ganger ble jeg også låst inne på et nytt område uten at jeg kunne vende tilbake, slik at det var samlerobjekter jeg ikke lengre kunne få med meg.



Jeg har allerede snakket kort om Elizabeth i historien, men hun har faktisk veldig mye å si under kampsekvensene også. Booker er nemlig ikke den eneste med magi i fingertuppene. Elizabeth har muligheten til å åpne Tears som er spredt rundt omkring i verden. Tears er rifter som fungerer som et vindu inn til andre dimensjoner, Elizabeth kan ikke bare åpne disse, men også bringe tingene inni dem til vår dimensjon. Feks om en bøtte med maskingæver ligger i et hjørne i en annen dimensjon kan Elizabeth da åpne den Tearen om Booker trenger å bytte våpen. Dette er det eneste og mest grunnlegende du burde vite om Elizabeth's evner for ikke å ødelegge for deg selv. Hun er også kjekk og ha på andre måter om du skulle være opptatt med å slåss mot flere fiender samtidig og begynner å bli fri for skudd eller salts. Elizabeth kommer til å gjemme seg og lete etter ting du trenger slik at du aldri behøver å bekymre deg for henne, og hun redder deg ofte i siste liten når det trengs.

En av de mest merkbare forandringene ved Infinite er at isteden for de trange korridorene i Rapture er Infinite et betydelig mye mer åpent spill. Om du har sett gameplay videoen fra E3 ifjor legger du nok merke til at størrelsen på områdene har blitt noe kuttet ned, i forhold til det som da ble vist fram. Måten spillet ble presentert på da ga nesten inntrykk av at du så og si kunne utforske hele Columbia som om det var et sandkasse spill. Infinite er delt opp i kapitler og i hvert kapitel har du et relativt stort områder å utforske, noen større en andre, men det er stort sett bare en vei for å komme seg til neste destinasjon. Så mitt beste tips er: «Utforsk hver en centimeter», om guide pilen peker til venstre så gå først til høyre.



Den aller letteste måten å beskrive BioShock Infinite's grafikk på er at det ser ut som det originale BioShock i lufta, bare lysere og med større fokus på blåfargen. Selv om det på mange måter er korrekt vil det nesten være å gjøre spillet en bjørnetjeneste da den aller største merkbare, viktige forskjellen ligger i atmosfæren. Når du ankommer Rapture var det allerede en ødelagt by som nesten var i ruiner. Når du ankommer Columbia er det en by under selve stortidsmakten, dette gir deg en helt annen følelse, ihvertfall i begynnelsen da du bare har lyst gå rundt omkring for å ta inn så mye av opplevelsen som mulig. Mens du etter fem minutter i Rapture prøver å komme deg bort derfra. Infinite er rett og slett et fantastisk nydelig spill, det er nok et bevis på at du trenger ikke hyper realistisk grafikk for å lage et bra spill med rik historie. Noen små pirk kommer de ikke unna, spillet bør installeres for å unngå framedrops, de vanlige texture pop-in problemene som Unreal motoren bestandig har hatt kom de heller ikke unna. Det er i bunn og grunn som å se en voksen Dreamworks/Pixar film i spillform.

Om du leter etter et lett fordøyelig ''Dude Bro!'' action-spill kommer du definitivt ikke til å finne det her. Om diskusjoner rundt religion, rase-diskriminasjon, klasserelasjoner, er temaer som gjør deg ubekvem så kommer du til å finne alle her. BioShock Infinite starter kanskje som et klassiske ''Redd prinsessen'' eventyr, men det utvikler seg til noe så mye mer.


Screenshots (41)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
BioShock: Infinite
Utvikler:
Irrational Games, 2K Marine, Horse Head Studios
Utgiver:
2K Games
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
26-03-2013
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.5
Grafikk:
9.0
Holdbarhet:
9.0
Online:
0.0
Overall: 9.0 / 10
Brukerscore