Dishonored: The Knife of Dunwall anmeldelse

| Kommentarer (0) |

DLC-pakker har iblant blitt kritisert av fans da det virker som om noe ble fjernet for å selge det senere, dette er definitivt ikke tilfelle med The Knife of Dunwall.

Om du har lest min anmeldelse av Dishonored fikk du sikkert med deg at selv om jeg ikke var noen spesielt fan av historien, men spillet inneholdt likevel nok interessante karakterer og såpass variert gameplay at jeg gav det en velfortjent 9 av 10. Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke hadde fått med meg at det var planlagt noen skikkelig historie DLC til Dishonored før ganske nylig (jeg vet forsatt ikke hvordan, siden jeg leser det meste av nyheter, men iblant overser selv jeg en ting eller to), men jeg skal ikke klage fordi The Knife of Dunwall har vist seg å være en veldig gledelig overraskelse.



Denne gangen tar du i midlertidig ikke kontroll over Corvo, men Daud, lederen av asssassin ordenen kalt ''The Whalers''. Spillet starter i et tilbakeblikk hvor Daud sender sine medhjelpere til å angripe og distrahere Corvo, mens Daud selv dreper Keiserinne Jessamine Kaldwin. I det samme øyeblikket hvor Daud tar livet av keiserinnen blir han sugd inn i the Void hvor han blir konfrontert av The Outsider som virker skuffet over Dauds valg i livet. Han forteller ham at hans historie snart vil være over, og at hvordan historien hans ender avhenger av om han finner Delilah. Etter mordet på keiserinnen er ikke Daud lengre den mannen han en gang var. Han sliter med skyldfølelse og for å prøve å gjøre opp med hans fortid begynner han å etterforske navnet The Outsider gav ham. Dette fører ham til the Rothwild Slaughterhouse det første av tre kapitler DLC´en har å by på. Her ifra er det du som bestemmer hva som skjer og i likhet med Dishonored vil spillets konklusjon variere i forhold til hvor mye 'Chaos' Daud skaper gjennom kapitlene.

Daud er helt klart en mye mer interessant og kompleks karakter enn Corvo var. Men det kan jo ha noe å gjøre med at Corvo aldri sa to ord. Michael Madsen gjør en god jobb med å spille en morder med samvittighetskvaler, men det kan jo ha noe å gjøre med at han på en måte har spilt en ganske lik rolle før i Kill Bill. Han er ikke en mann som ønsker å dø, men samtidig er han ærlig med seg selv hvor du merker at om noen skulle få overtaket på han så vil han akseptere sin skjebne. Innerst inne så vet han at han egentlig fortjener det. I likhet med Dishonored så har jeg forsatt problemer med å bry meg om selve hoved plottet, som jeg skrev i den originale anmeldelsen min av Dishonored: ''Selv om historien ikke er på topp, betyr det dermed ikke at Arkane Studios ikke har laget en imponerende utfyllende verden, med noen interessante karakterer. Når du går rundt på hustakene og hører vaktene snakke med hverandre, som noen ganger kan gi deg nyttig informasjon, er det med på å gjøre verden du befinner deg i mer levende og ekte." De store konfrontasjons øyeblikkene blir heller ikke lengre bokstaveligtalt ensidige. Jeg tror ikke jeg kommer til å tenke på Daud eller noen av de andre karakterene når året er omme og vi begynne å lage årets spill lister, men Arkane Studios har definitivt tatt et steg i riktig retning her.



Dishonored's beste kvaliteter var at du hadde fullstendig frihet til å spille spillet nøyaktig som du selv ville. KoD forsetter dette, med både nye evner og gadgets enn det Corvo hadde, men også en del gamle. I likhet med Corvo kan Daud bruke Blink (som har fått en fin oppgradering hvor tiden stopper når du sikter hvor du vil teleportere deg, så lenge du ikke rører på deg), Bendtime, Blood Thirst, Shadow Kill, Agility og han har sin egen versjon av Dark Vision, Void Gaze, vender også tilbake. Evner som Possession, Devouring Swarm og Windblast har blitt erstatte med Summon Assassin, hvor du bruker en assassin til å drepe eller/og distrahere vaktene. Daud har derimot langt mer non-lethal vennlige gadgets enn Corvo hadde, Sleepdarts returnerer, mens Choke Dust som fungerer som en røyk-granat og Stun Mine er nye for den som er ute etter Low Chaos og No Kill Achievementsen. Vode Gaze har også erstattet The Heart for å finne Runes og Bone Charms som er spredt rundt omkring for å kunne oppgradere deg selv og utstyret ditt. I DLC´en finnes det bare 15 Runes så du må virkelig tenke over hvordan du har lyst til å spille når du oppgraderer Daud. Nok en gang er jeg også litt skuffet at heller ikke KoD har en New Game Plus mode, da det ville vært så gøy å bare kunne eksperimentert med alle evnene til din disposisjon når du først er ferdig.

Grafikken har jeg ikke noen ny mening om så her er hva jeg skrev i min forrige anmeldelse:
''Grafikkstilen Dishonored bruker er noe vanskelig å sette fingeren på. Dunwall minner litt om en industrialisert London fra 1800-tallet blandet med høyteknologisk utstyrt satt i en steampunk-setting med litt science fiction strødd utover. Jeg får en veldig britisk følelse av å se på karakterene, de ser litt ut som tegningene fra en Charles Dickens roman. Som dere ser fra bildene så kan det kanskje best beskrives som en blanding av BioShock og Fable, men mye mer grått og dystert. Jeg finner den veldig passende for den verden Arkane Studios har laget, teksturene derimot kunne trengt litt ekstra polering, de ser gamle og slitte ut, og det har ingenting med designet å gjøre. Lyd-designet er også med på å skape den rette stemningen og atmosfæren. ''




Før Far Cry 3: Blood Dragon kom ut så ville jeg helt ærlig ikke tenkt tanken. Men jeg tror Knife of Dunwalls største svakhet er at du må ha Dishonored for å kunne spille DLC´en. Det er strengt tatt ikke en DLC hvor du egentlig behøver å ha spilt hovedspillet for å få med deg hva som foregår. Og den er perfekt for spillere som bare vil ha en kort og kjapp opplevelse, men bare har gitte antall timer de kan bruke på spill. Så jeg tror faktisk det ville vært en fordel for Arkane Studios om de slapp DLC´en som en arkade tittel. Jeg brukte seks timer på å komme meg igjennom KoD, men mest fordi at jeg brukte mye tid på sniking og eksperimentering, samt at jeg er den type spiller som saumfarer hver minste lille krik og krok. To av de tre kapitlene er helt nye områder, mens det siste kapitlet vil være gjenkjennelig for de som har spilt Dishonored. Selv om spillet teknisk sett slutter på en cliffhanger så føler du ikke deg snytt for innehold, og det føltes som en naturlig plass å stoppe. Om du har gått å ventet på mer Dishonored er det ingen tvil, KoD er verdt hver eneste av de 800 Microsoft Poengene. Mitt største håp nå er at Arkane Studios fikser på noen av de små pirketingene når de er ferdig med The Brigmore Witches DLC`en.


Screenshots (10)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Dishonored: The Knife of Dunwall
Utvikler:
Arkane Studios
Utgiver:
Bethesda Software
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
17-04-2013
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
9.0
Grafikk:
8.5
Holdbarhet:
7.5
Online:
0.0
Overall: 8.5 / 10
Brukerscore