Splinter Cell: Blacklist anmeldelse

| Kommentarer (2) |

Splinter Cell: Conviction skuffet fans av serien, ved å være for actionpreget - nå er Ubisoft, etter eget utsagn, tilbake i de gamle baner. Les anmeldelsen av Splinter Cell: Blacklist.

Vi blir kastet hodestups inn i begivenhetene, når en amerikansk luftbase blir angrepet og sprengt i luften med massive tapstall som følge. Angrepet blir i nyhetene betegnet som det største angrep på amerikanske interesser siden Pearl Harbor. Det er kun toppen av isfjellet vi har sett. Angrepet ble utført av en gruppe som kaller seg The Engineers og budskapet er klart: USA skal trekke sine styrker ut av de over 150 land som nå huser amerikanske tropper. Skjer ikke dette vil et nytt amerikansk mål bli angrepet hver uke. Alle disse forskjellige ukjente målene går under navnene som American Consumption, American Fuel og American Freedom. Tilsammen utgjør de The Blacklist.



Vi trer tilbake i rollen som Sam Fisher, som nå er leder av den nyetablerte spesialenheten Fourth Echelon, en liten gruppe bestående av fire spesialister, som med hvert deres ekspertiseområde til sammen utgjør én av de mest effektive spesialenheter i verden. På vår side har vi blant annet Sams trofaste hjelper, Anna Grimsdottir. Kun presidenten har makt over gruppen og nettopp presidenten kaller i denne stund på Sam Fisher og Fourth Echelon.

Med base på det spesialbygde flyet, The Paladin, er Fourth Echelon i luften og klar til å reagere på tingene når de utvikler seg. Fra kommandoskjermen på The Paladin har vi adgang til samtlige oppdrag, akkurat som det også er herfra, at alle co-op oppdrag samt spillets onlinedel administreres. Dessuten er det mulighet for tilpasning av våpen, interaksjon med de øvrige karakterer samt utvikling av The Paladin med en rekke forskjellige tiltak, som gjør de mange kampene lettere. Det vender vi tilbake til. The Paladin er således ganske elegant fungerende som spillets meny. Faktisk er det den eneste menyen i spillet. Når man trykker på start befinner man seg på The Paladin, og herfra styres alle aspekter. Det fungerer upåklagelig og sikrer en helhetsfølelse på tvers av spillets spill funksjoner.

Som nevnt i begynnelsen skuffet Splinter Cell: Conviction en del trofaste fans, idet mange av de gamle, elskede dyder var lagt litt på hyllen. Før Conviction var det Double Agent, som heller ikke helt levde opp til de første tre spill i serien, hvorav Chaos Theory av mange, inklusive undertegnede, betraktes som seriens absolutte storvekter. Nå skulle Ubisoft som nevnt være parat til å føre oss tilbake til de gamle verdiene. Spørsmålet er så om de faktisk har lyktes med det. Det korte svaret er ja! Splinter Cell: Blacklist er et fantastisk spill, som både honorerer de gode, gamle Splinter Cell verdiene, men samtidig også makter å se framover.



Styringen i Blacklist er stram og herlig og med en videreutvikling av coversystemet, som ble introdusert i Conviction samt alle de gamle mulighetene med å klatre og droppe ned fra kanter og lignende, har utviklerne sikret spillerne noe i nærheten av full kontroll over Sam. Tilbake er alle de gamle elskede gadgets slik som Snake Cam, Sticky Shockers og Sticky Cams, men også nye herligheter som Micro Trirotor dronen, som kan scanne foran til den plassen man skal til. Som alltid er mantraet i Splinter Cell valgfrihet i forhold til oppgaveløsning. Er man typen, som helst klarer seg usett og uten å slå noen ihjel? Liker man mer full fart frem med eksplosjoner og innsparka dører? Eller er man mer tiltrukket av mellomtingen? Valget er ditt.

Ubisoft gjør et stort nummer ut av å holde regnskap over spillerens spillestil. Slik utdeles det konstant point på tre forskjellige konti, Ghost, Panther og Assault. Avhengig av hvor konsekvent man er i sin spillestil, kan man ”mestre” oppdragene. Til slutt i hvert oppdrag gjøres alt om til dollars, som går direkte inn på bankkontoen i spillet. Man tjener penger på prestasjonene samt ved fullbyrdelse av forskjellige challenges slik som antall drap med et gitt våpen eller X antall døde fiender gjemt i containere. Der er mange utfordringer, så muligheten til å prøve seg frem og variere sin spillestil er absolutt tilstede.

Det er med denne valutaen at man ombord på The Paladin kan kjøpe oppgraderinger slik som mini map, bedre våpen, sterkere utstyr, mer effektive Night Vision Goggles og mye, mye mer. Valutasystemet er godt skrudd sammen og balansert på en slik måte at spilleren er nødt til å velge. Som nevnt henger alle spill funksjoner sammen i den forstand at alt styres fra The Paladin. Derfor er valutasystemet også representert på tvers av spill funksjonene og samme valuta brukes derfor også til å oppgradere våpen og utstyr på online siden.



På online siden er det både co-op og konkurranse pregede spill funksjoner. Co-op oppdragene er fint flettet inn i selve spillets historie og gis av de øvrige medlemmene ombord på The Paladin. De kan variere mye i type og kan for eksempel være å plante en sender ombord på et skip, lokalisere en informant eller noe helt annet. De fleste co-op oppdrag kan også spilles solo. Men det kan varmt anbefales å utnytte muligheten for å ha en menneskelig alliert med. Det åpner seg fort muligheter, som kun er tilgjengelige hvis man er to og dessuten fungerer det upåklagelig.

På den konkurranse pregede online siden er det mulighet for å spille Team Deathmatch, Extraction og Uplink Control. Extraction og Uplink Control er andre navn for noe som minner om f.eks. Conquest eller Capture the Flag. Online sidens helt store hit er utvilsomt gjenfødselen av den ekstremt populære disiplinen Spies vs. Mercs, som ikke er sett siden 2005 i Chaos Theory. I Spies vs. Mercs kjemper lagene om terminaler, som skal henholdsvis hackes og beskyttes. Spillet veksler førsteperson og tredjeperson avhengig av hvilket lag man er på. Denne differensieringen gir et ganske annerledes og meget tiltalende gameplay. Spillet støtter spill for opp til åtte spillere sammen. Online siden, både konkurransepreget og co-op, fungerer utmerket og lagfritt og det er alltid lett å finne en ny sessjon.

Grafisk er Splinter Cell: Blacklist godkjent og greit. Det er ikke for det grafiske aspektet at spillet skal høste sine roser. Der er en del kantete teksturer å finne, og især i miljøeffekter slik som regn, skygger og lignende, kan man godt se, at vi nå for alvor nærmer oss avslutningen av en konsoll generasjon. Men det er langt fra et stygt spill. Spillets interessante banedesign skildres vakkert og grafikken er på ingen måte en hindring for underholdningsverdien i spillet. Det skal samtidig nevnes at hvis man velger å installere disk 2, får grafikken ett lite dytt oppover. Samtidig kan det her understrekes at selv om Blacklist kommer på to disker, så slipper man å skifte disker underveis, siden disk 2 utelukkende inneholder en såkalt HD grafikkpakke.



På lydsiden leverer Blacklist en fremragende kulisse med stemningsfylt musikk, som følger intensiteten i spillet på gitte tidspunkter. Lydeffektene er fine og skuffer ikke fans av serien. Alle de klassiske Splinter Cell lydene som Sams night vision goggles som tennes, fanfaren som spilles fra ens sticky cam eller den lille klikker man kan distrahere fiender med, er tilstede i spillet. Eneste minus er at vi virkelig savner Michael Ironsides stemme til Sam Fisher. Ironside er den man tenker på når man snakker om Sam Fisher og Splinter Cell og selv om den nye stemmeskuespilleren ikke gjør det dårlig, så vil man nok alltid komme til å sammenligne med det man kjente. Sam Fisher har som følge av skiftet av stemmeskuespiller mistet noe av sin lune sarkasme og virker en smule mer alvorlig. Det må vi nok bare venne oss til.

Konklusjonen er at Tom Clancy’s Splinter Cell: Blacklist er denne generasjons klart sterkeste spill i serien. Blacklist overtrumfer på alle punkter både Double Agent og Conviction og bringer serien flott tilbake til de gamle verdiene. Om Chaos Theory fortsatt er seriens beste skal være opp til den enkelte å vurdere. Men sikkert og vist er det i hvert fall at Ubisoft virkelig har klart deres mål om å bringe serien tilbake til det, den begynte med å være. Og med sammensmeltningen av alle spill funksjoner i en felles base, makter Ubisoft å skape en virkelig strømlinjet opplevelse. Jeg kommer til å bruke veldig mange timer i selskap med Sam, Grim og de øvrige medlemmene ombord på The Paladin, og jeg er absolutt ikke ferdig.


Screenshots (10)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Splinter Cell: Blacklist
Utvikler:
Ubisoft
Utgiver:
Ubisoft
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-8
Utgivelsesdato:
23-08-2013
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
9.0
Grafikk:
8.0
Holdbarhet:
9.0
Online:
9.0
Overall: 9.0 / 10
Brukerscore