Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows anmeldelse

| Kommentarer (1) |

Da den nye CGI Teenage Mutant Ninja Turtles tv-serien er noe mer rettet mot yngre seere prøver Red Fly Studio å gi oss en opplevelse i spillform for oss gamle veteraner, med litt blandede resultater.

Som et produkt av 90-tallet var det to serier jeg vokste opp med som betydde alt, Power Rangers og Teenage Mutant Ninja Turtles. Da jeg vokste opp hadde jeg en Super Nintendo, og foruten om de vanlige klassikerne var dagen jeg fikk tak i Power Rangers til SNES en av de største spill-minnene fra min barndom. Jeg husker at jeg leste ulike TMNT tegneserier og Nintendo blader og ofte så bilder fra TMNT: The Arcade Game, men jeg klarte aldri å finne det spillet, og det var ikke før over ett og et halvt tiår senere hvor jeg lærte om eksistensen til Teenage Mutant Ninja Turtles: Turtles in Time. Selv om jeg da fikk prøvd det, og spilte igjennom ca halvparten, ble det bare ikke en like stor opplevelse for meg som det ville ha blitt, hadde jeg fått spillet når jeg var 5-9år. Første gang jeg fikk øye på gameplay videoen fra IGN tidligere i år til spillet Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows, gav det meg et håp om at dette kanskje kunne være Turtles spillet jeg alltid har ventet på. Og på mange måter innfrir faktisk spillet, dessverre føles også Out of the Shadows som et spill som kunne trengt et noe større budsjett og minst et halvår med polering og bugtesting.



TMNT: Out of the Shadows er delvis basert på den nye Nickelodeon CGI serien (som jeg før spillet faktisk har fått sett noen episoder av, og selv om den ikke kan måle seg med TMNT CGI filmen fra 2006 er den ikke så aller verst). Men for å appellere til litt eldre spillere virker det som om disse Turtelsene er i slutten av tenårene, og de har valgt en litt røffere stil enn tv-serien. Selve historien er designet bare for å få deg fra A til B, den er utrolig forutsigbar og manuset føles mye mer barnevennlig ut enn det resten av spillet gjør. Skuespillet og dialogene som foregår i mellomsekvensene, som stort sett blir fortalt gjennom en slags form av motion comic, er tidvis pinlige og er ekstra irriterende da du ikke kan skippe dem. Jeg er ikke sikker på om spillet har flere forfattere men det føles ihvertfall slik, for når du bare løper rundt omkring på hustak, banker slemminger eller resten av gjengen venter mens Donatello prøver å hacke seg inn i en datamaskin er samtalene og dialogene mellom Turtelsene helt spot on. Om du aldri har sett noen av filmene eller tv-seriene vil nykommere kanskje synes samtalene mellom brødrene er noe bisarre, mens fansen definitivt kommer til å føle seg hjemme. Det er i slike stunder at du føler at utviklerne virkelig har gjort så godt de kunne med det de hadde å jobbe med.

Når det kommer til slik hand to hand combat som dette er det vanskelig å ikke sammenligne det med Arkham-serien, spesielt da det er så tydelig at det har vært en stor inspirasjonskilde. Det føles på mange måter som en klassisk Beat 'Em up, blandet med Freeflow combat systemet fra Arkham-serien, samt Sleeping Dogs. Alle Turtelsene har 80% av de samme knappetrykkene for å ikke forvirre vettet utav deg når du skifter mellom dem, men de har alle sammen helt ulike animasjoner og det er en merkbar forskjell fra det å spille som Michelangelo med mye fokus på fart isteden for skade, for så å hoppe til Raphael som er ute etter å knekke hvert eneste bein i kroppen på motstanderen. De har så og si stjålet combo telleren fra Arkham-serien, men i motsetning til Batman har ikke Turtlsene helt de samme stramme gode kontrollene og det er ganske lett å få avbrutt en combo fordi fiendene rundt deg ligger på golvet og du har ikke nok igjen av spesialangrep-baren som må fylles opp for å kunne gjøre et ''Shell Shock'' angrep (kort forklart et stup som minner om et wrestling angrep på fiender som ligger svimeslått på bakken).



Selvfølgelig bør et spill som dette ha noen angrep som er ekstra vanskelig å utføre, men litt for mange av angrepene er gjemt bak ulike kriterier som gjør at den beste måten å holde flyten på er ved å stort sett kontre og ikke være for aggressiv slik at skurkene blir liggende svimeslått så alt for lenge. Det hadde kanskje vært bedre om skurkene tålte mindre og så hadde de kunnet kaste flere fiender på deg isteden. Det var et par ganger hvor jeg virkelig hadde gitt en skurk juling, men så ble comboen avbrutt for at han absolutt krevde at jeg måtte slå ham i hode en gang til, og måtte vente til han kom seg på bena igjen. Det er mulig å løfte svimeslåtte skurker opp fra bakken uten å miste comboen, men det funker ikke alltid som det skal så isteden for å plukke ham opp slår du bare ut i løse lufta og mister comboen. De prøver seg også på et 'Skate' lignende system ved å holde inne triggeren og gjøre ulike bevegelser (så og si blåkopi av Skate sin trikse modell) med høyre analogen gjør du en type av spesialangrep. Dessverre funker det dårlig i praksis, da det går utover flyten og kamera arbeidet du må gjøre for å holde oversikt, og kameraet har allerede for mange problemer fra før.

Jeg vet at jeg ikke maler det mest flatterende bilde her. Men selv om kampsystemet ikke er perfekt, er det så utrolig tilfredsstillende når du klarer å bytte fra bror til bror, fortsette en syk kombo, og så fortsette den ved å gjøre ulike ''Team Attacks'' (feks Ralph og Mickey gjør seg om til en ball og behandler skurkene som bowling pins) eller ''Team TKPO'' (den klassiske avsluttingen på TMNT 2 '1991' hvor alle fire snur seg mot rygg til rygg og bruker skallene for å knuse Shredders nestkommanderende). En av mine største skuffelser med The Amazing Spider-Man spillet var at det prøvde å herme etter Arkham-spillene, men kontrollen var ikke like stødig og animasjonene var for få og uvarierte. Kontrollen på Out of the Shadows sliter med noe av det samme. Men som jeg sa istad, og jeg kan ikke presisere dette nok, animasjonene er helt nydelige å se på for en gammel Turtles fan som meg selv.



Dessverre ser ikke resten av spillet like bra ut. Gjennom spillets gang kommer du til å slåss på de høyeste skyskraperne til nederst i kloakken, samt i en underjordisk romvesen base som faktisk minnet meg litt om en av gameplay videoene jeg har sett fra Saints row 4. Så områdene er definitivt varierte. Men det er tydelig at ting som teksturer, og detaljer har blitt brukt lite tid og penger på. Om du hadde gått rundt med en hvilken som helst avatar, uten å slåss mot noen fiender og bare skulle bedømt utseende, uten noen kontekst klarer jeg ikke å finne noe annet ord å beskrive områdene og grafikken enn, Meh. Iblant føltes det faktisk som om de kastet ekstra med fiender på meg, og nesten brukte de mange bisarre samtalene mellom Turtelsene for å få meg til å konsentrere meg om dem isteden for omgivelsene.

Når det gjelder mengder av innehold vil selve kampanjen neppe ta deg mer en 5-6 timer. Men i tillegg så inneholder spillet også Challenge mode, hvor du enten kan slåss på hvert enkelt område gjennom singleplayer kampanjen med en Turtle av gangen, eller Survival mode hvor du må spille gjennom alle 20 banene, med alle fire brødre. Det er også mulig å spille gjennom kampanjen online med opp til fire kompiser som kanskje kommer til å gi deg større motivasjon til å spille gjennom spillet flere ganger da spillet inneholder RPG elementer. Du kommer ikke til å få nok XP til å låse opp alle angrepene og evnene første gang du spiller igjennom, og jeg syntes det var litt irriterende at jeg var nødt å bruke poeng på de nøyaktig samme angrepene på hver enkelt. Så om du spiller online håper du at du får spilt din favoritt og ikke ender opp med å må spille en Turtle som ikke har fått noen poeng i det hele tatt.



Jeg anbefaler derimot å spille med noen du kjenner og helst med headset så du får kommunisert. De fleste jeg kom i kontakt med gjorde det umulig å få noen stor combo, så det ender ofte med å bli en ren Beat Em' Up opplevelse. Spillet sliter dessverre også litt ekstra når du spiller med flere, jeg opplevde ofte at framrate sleit ekstra, og framraten er ikke den beste fra starten av. Og det var vanskelig å finne en god host hvor majoriteten av mine opplevelser var preget av lagg, og mer bugs en det spillet har til vanlig.

Men om du lurer på hvorfor du skal kjøpe spillet og isteden ikke bare spille TMNT: Turtles in Time på emulator eller gud forby remaken. Så inneholder faktisk TMNT: Out of the Shadows en Arcade mode, hvor du har det samme kampsystemet, men du spiller gjennom en egen designet singleplayer kampanje basert på spillets hovedkampanje, men fra et 2D-perspektiv. Opp til 4 kompiser kan spille Sofa-coop, en coop opplevelse som er å foretrekke fra hovedkampanje, om du som meg hater split-screen.

Jeg kan ikke som anmelder si at jeg anbefaler TMNT: Out of the Shadows til hvem som helst. Dette er et tilfelle hvor den beste anbefalingen jeg kan gi er, last ned demoen, og bedøm selv om du klarer å se bort i fra feilene, og glede deg over opplevelsen som spillet gir deg. Fanboyen i meg har så inderlig lyst å gi spillet en sterk 7er, men kritikeren i meg ender opp med å offisielt gi spillet 6.5. Men det er en 6.5/10 med kommentaren: ''Absolutt rom for forbedringer men dere er definitivt inne på noe, og kanskje med et litt større budsjett og seks måneders utviklingstid, kunne dette ha blitt noe helt spesielt''.


Screenshots (10)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows
Utvikler:
Red Fly Studio
Utgiver:
Activision
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-4
Utgivelsesdato:
28-08-2013
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
6.0
Grafikk:
5.0
Holdbarhet:
7.0
Online:
3.0
Overall: 6.5 / 10
Brukerscore