L.A. Noire anmeldelse

| Kommentarer (4) |

Casper har testet det enormt forventningsfulle kriminalspillet L.A. Noire som utspiller seg i englenes by under 1940-tallet.

Det er ikke hver dag at jeg får æren av å anmelde et slikt spill som L.A Noire. Man vet lenge før man skal sette seg ned med spillet, at det kommer til å bli heftig, skikkelig heftig. Og da tenker jeg ikke på den enorme forventningen man har bygget opp, men på hvor mye spillet kan leve opp til nemlig de forventningene vi har satt for oss. L.A Noire er et spill som vil teste din evne til å vurdere andre mennesker i et liknende miljø, samtidig som din evne til å bruke beviser for og imot i en sak, det vil holde deg spent fast i stolen fra du begynner og til du slutter, og du har ikke lyst til å legge fra deg spillet en eneste gang.

Først av alt, L.A Noire er et krimspill som 100% er dedikert til hva det innebærer. Du vil med andre ord ikke kunne jekke en griserask bil og plaffe ned gamle damer på fortauskanten. Dette er et spill hvor du skal bruke loven og alle bevis og indisier du kan for å fange de som er ansvarlige. Det er med andre ord som å spille en krimserie hvor hver eneste sak du skal løse får sitt eget "episodenavn". Hvert oppdrag har ulike mennesker, ulike beviser, ulike drap og ulike fremgangsmåter. Dette spillet definerer ordet variasjon.





Mange av mine venner har uttalt seg om dette spillet. De mener at spillet er for tregt og det tar for lang tid før man kommer seg noen steder og det var generelt sett for lite action for de. Mitt svar til dette var som følger: hva trodde du? Dette er som jeg har tidligere sagt, et kriminalspill hvor alt skal utspille seg på samme måte som i en kriminalfilm. Noe du som leser må forberede deg på. Leser må kunne glede seg over, og finne underholdning, i krim for at vedkommende skal kunne nyte L.A Noire til det fulle.

Du er Cole Phelps en krigsveteran som har funnet seg arbeid som politibetjent i førtitallets Los Angeles. Du skal sammen med dine ulike partnere gjennom spillet løse mange vanskelige og svært engasjerende krimgåter.





Spillet er uten tvil originalt, jeg har aldri før i hele mitt liv spilt noe liknende gjennomført som L.A Noire når det kommer til kriminaletterforskning. Du kan forvente deg 40 timer og mer til med ren spillglede. Dette er fordi at spillet har 21 historiesaker som du skal knekke etter egen evne. Hver sak varer alt ifra halvannen time til to timer avhengig av din grundighet og din gjennomgang av beviser og spor som du finner rundt omkring på åstedet og på nøkkelpunkter som offeret gjerne befant seg timene før døden inntraff. Dette spillet har så mye å by på og enhver krimentusiast vil kose seg fra start til slutt.

Hver sak du skal knekke starter med et typisk svart-hvitt film og stemningsfull musikk mens du ser tittelen på "episoden" komme rullende over skjermen. Her får vi se de siste sekundene til offeret før de blir drept og vi får også se gjerne litt av gjerningsmannen eller gjerne bilen til vedkommende. Typisk til hva man ser i krimfilmer og serier. Hver episode begynner med drapet for så å komme over til Cole Phelps (hovedpersonen) som blir fortalt om hvem, hva og hvor. Det er nå opp til deg å finne spor og trekke beviser frem i en sak hvor hvert eneste bevis kan ha stor betydning i enhver sak.





Det er nemlig når du ankommer åstedet at man skal begynne å lete etter spor. Man starter som oftest med å undersøke liket, hvor man løfter på armer og hode og gjerne går igjennom vesker eller andre liknende personlige gjenstander som kan inneholde viktig informasjon. Hvor man finner beviser og hva bevisene er, varierer fra sak til sak og jeg vil nødig avsløre noe av moroen for dere detektiver der ute, så dere får selv finne bevisene og sporene.

Etter du har gjennomsøkt åstedet er det over til litt mer utfordrende etterforskning. Nå skal man nemlig dra til viktige steder som offeret befant seg under timene før drapet. Hvordan man kommer seg til og fra i englenes by er helt opp til deg. Du kan selv sette deg bak rattet på de svært overbevisende og tidsriktige automobilene som er å finne i byen, eller man kan la partneren din gjøre det arbeidet og man slipper da å bruke tid på å kjøre til og fra og man vil da bli automatisk transportert til stedet man har satt som destinasjon.





Det eneste som er negativt ved dette er nemlig det at man går glipp av sideoppdragene man kan gjøre i spillet. Det er svært korte oppdrag som ikke tar stort mer enn fem til ti minutter og man får de gjennom å svare på en utrykning fra sentralbordet. Det er ca 40 stykker og man har ti oppdrag tilgjengelig for hver enkel avdeling du er ansatt i. Du begynner på trafikk og så er det over til drapskommisjonen og så er det dop/prostitusjonsavdelingen og til slutt brannstiftelsesavdelingen. Det er altså ganske mye å ta for seg og det tar lang tid før du kommer deg videre i gradene.

Mens jeg er inne på gradene skal jeg snakke litt om rangsystemet i spillet. Du har 20 totale nivåer du kan oppnå og hver enkel rang krever at du har oppnådd et visst antall erfaringspoeng som du får gjennom å gjøre sideoppdrag og fullføre saker og gjøre det riktig på forhør du gjennomgår med mistenkte eller vitner eller andre personer som er av interesse.





Sistnevnte er noe du må gjennomgå for å kunne komme deg frem i en sak. Du må nemlig gjennomgå forhør med de mistenkte i hver sak for å kunne få informasjon som kan være avgjørende i en sak. Du skal selv bedømme om svarene de gir deg er sanne, om du er i tvil eller om det er ren løgn. Dersom du velger sistnevnte er du nødt til å legge frem beviser som skal bevise at vedkommende lyver. Dersom du velger riktig bevis får du riktig og personen som løy kommer med flere viktige beviser som du har god bruk for. Etterhvert i spillet blir det vanskeligere og vanskeligere å bedømme dersom en mistenkt lyver eller ikke ettersom du har svært mange beviser og man begynner fort å lure på om man tar feil i sin bedømmelse.

Slik går stort sett hver eneste sak for seg. Man skal lete etter beviser hvor enn man drar og man tar skisser og samler informasjon om hvert eneste bevis man finner. Det er nemlig mange ting man kan tro er beviser, men som ikke er det. Heldigvis får man oppdatert bevisene sine dersom man finner noe som faktisk kan brukes som beviser i en rettsak.





Til tross for at spillet følger en klar oppskrift er det ikke repeterende på noen som helst måte. Det er nemlig det at det alltid er noe nytt som gjør at man bare er glad for at man vet hvordan etterforskning fungerer. Men dette betyr ikke at hver sak får samme følger, det er nemlig slik at vår helt Cole havner i trøbbel med kriminelle, noen er skyteglade mens andre er rask på labben. Så man må ofte slåss eller undergå skuddvekslinger i løpet av spillets gang. Og man må av og til løpe etter og jage mistenkte som man enten kan stoppe ved hjelp av skremmeskudd, taklinger eller elleville biljakter. Det puster litt ekstra action inn i det hele og bidrar til at man engasjerer seg litt mer til tider.

Grafikk, lyd og lys er virkelig av det mer imponerende jeg har sett i løpet av 2011. Enkelte ganger er omgivelsene og karakterene så skremmende livaktige at man skulle tro at man satt og så på en film. Og musikken har en skremmende sentral rolle i spillet. Den bidrar til å sette stemningen og man føler at man er med i en førtitalls film. Det har seg nemlig slik at musikk blir spilt hver gang du nærmer deg et bevis som man kan bruke i en rettsak og det blir spilt musikk når du etterforsker et område. Når du har funnet alt du kan i det respektive området,stopper musikken. Så dette er mesterlig utført samtidig som alle lydeffekter er helt naturtro.





Englenes by er stor. Veldig stor. Den er så stor at de aller fleste vil ha store problemer med å kunne orientere seg rundt i byen uten å ha kjørt der svært mange ganger eller ved hjelp av kartet. Noe jeg ikke kan huske å ha opplevd i et spill før. Det som er imponerende her, er nemlig det at utviklerne (Team Bondi) har klart å gjøre byen livlig. Og man kan høre folk som snakker om deg ettersom de har sett deg i avisen, man kan høre krangler mellom par på fortauet og det aller meste i spillet er så mesterlig utført at jeg føler meg som en detektiv i Los Angeles i 1946. Stemningen man får i dette spillet er uslåelig.

Et artig lite tillegg som man kan melde seg inn i er "Social Club" her får man en ny dress som øker treffsikkerheten til Cole med utvalgte våpen. Social Club skal også gi ukentlige oppgaver som spilleren må gjennomføre for å låse opp ulike premier. Dette er såklart ikke en nødvendighet, men man taper ingenting på å melde seg inn og man får ganske mange nyttige bonuser.

Jeg kunne fortsatt om dette spillet i fire sider til uten problemer, men jeg føler selv at jeg har uttrykket meg etter beste evne. Dette er et spill som er uten tvil det beste innen sin sjanger noensinne. Ingenting kan slå L.A Noire innen krimspillsjangeren og enhver som sier meg i mot kan få ha det så godt.

Det eneste jeg har å utsette på dette spillet er tidvis lange lastetider og noen ujevnheter i landskapet til tid og annen. Når jeg tenker på det at utviklerne har uttalt at de skal komme med flere nedlastbare saker å løse, blir jeg overlykkelig. Jeg storkoste meg med L.A Noire fra start til slutt og gjenspillingsverdien er høy ettersom det er mange ting man går glipp av på første gjennomgang. Og man kan derfor gå tilbake og løse sakene på nytt og dermed få andre beviser og andre hendelser i spillet. Dette er et spill som enhver krimentusiast burde få seg fortere enn svint. Dette er årets krimspill og kommer nok til å holde seg på førsteplassen i flere år fremover
Screenshots (12)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
L.A. Noire
Utvikler:
Team Bondi
Utgiver:
Rockstar Games
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
20-05-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
10
Grafikk:
9.0
Holdbarhet:
9.0
Online:
0.0
Overall: 9.0 / 10
Brukerscore