F.E.A.R 3 anmeldelse

| Kommentarer (5) |

F.E.A.R har aldri vært så lite skremmende! Et spill du enten elsker eller hater!

F.E.A.R 3 har vært et etterlengtet spill en god stund, og da jeg endelig fikk spillet i postkassen en litt tung og grå dag kunne jeg endelig rope av glede. Men etter å ha spilt i et par timer forsto jeg likevel raskt at gledesropet var forgjeves. Spillet var en stor skuffelse, spesielt for meg som har spilt de tidligere spillene og som hadde håpet på at F.E.A.R 3 kom til å være på samme nivå som det første spillet i serien.

Spillet åpner med at den såkalte «Point man» som jeg kontrollerer, sitter innelåst i et slitent rom og får en omgang med knyttneven. Ni måneder har gått siden forrige spill, og foran meg står to menn i militæruniform. Mennene vil vite hvor min kompanjong og venn, Jin, befinner seg. Etter en lang sekvens hvor jeg blir banket både gul og blå kan jeg skimte min bror Paxton Fettel komme meg til unnsetning. Han har ikke en fast kropp, men er derimot en åndelig person som kun spilleren kan se, og en person jeg kommer til å få god bruk for. Han tar kontroll over en av kroppene foran meg, og sammen klarer vi å ta livet av soldatene. Fra nå av handler alt om å komme seg til deres gravide mor mor Alma, enten for å drepe barnet som ble unnfanget med Michael Becket, eller Paxtons drøm om å gjenforene den litt spesielle familien. Med tanke på at byene er totalvraket av Almas krefter som er sluppet fri og med Armachams soldater i hælene, blir det ikke like enkelt som planlagt. Nå er alle en del av marerittet. En dårlig faktor ved hele F.E.A.R historien er at den er ekstremt forvirrende. Så ikke føl deg dum hvis du ikke har fått med deg alt fra de forrige spillene, for det krever mye lesing på nettet!





Spillet byr på mange nye overraskelser i tillegg til mange nye skuffelser. På den ene siden har Warner Bros mer eller mindre gjort om spillet til et rent skytespill uten noen form for skrekkslagne sekvenser eller skumle øyeblikk hvor spilleren hopper opp fra stolen. På den andre siden er denne måten å spille på enda mer adrenalinpumpende og spennende enn forgjengerne, og om dette er positivt eller negativt er helt opp til den som spiller å bedømme. Personlig savnet jeg den skumle atmosfæren som spesielt det første F.E.A.R- spillet hadde, og ble fort lei av å løpe rundt og skyte de samme fiendene gang på gang. For det er nettopp det som skjer gjennom hele det langtekkelige spillet. Fiendene man møter i løpet av de fem-seks timene man spiller F.E.A.R 3 er svært ensformige. De forskjellige morderiske fiendene man kan møte er roboter, helikoptre og fotsoldater som kan deles opp i forskjellige kategorier, og en slags djevelhund som Almas forskrudde mareritt står bak. Uansett hvor mange forskjellige fiender jeg hadde ramset opp her, måtte jeg likevel ha beklaget over at over 85 prosent av spillet kun består av vanlige soldater. Jeg vet nok hva du tenker akkurat nå, og må si meg helt enig. Kjedelig og lite skummelt.

Som sagt var ikke atmosfæren den samme som i de tidligere spillene, og jeg satt ikke lenger med en klump i halsen eller en nervøs blære som jeg tidligere har gjort. Selv om man enten befinner seg i mørke kloakksystem eller i falleferdige kjøpesentere får du ikke følelsen av at noen overvåker deg. Man føler ikke den samme frykten når man vet at det befinner seg soldater på hvert eneste hjørne i hver eneste gate. Det jeg savner mest er uforklarlige, bevegende objekter og en mørk, stille gang hvor jeg beveger meg mutters alene i frykt for at det kanskje, men bare kanskje befinner seg noe rundt neste sving. Istedet hopper det frem en soldat med et maskingevær parat og klar til å skyte meg ned. Med andre ord, lite skummelt. I tillegg til at det er en mangel på skumle steder og sekvenser, har utviklerne designet solrike områder i Sør-Amerika, noe som er helt på villspor med tanke på at slike områder ikke passer veldig bra i skrekkspill. Jeg ville ikke kalt F.E.A.R 3 et rent skrekkspill, men heller plassert spillet i en kategori som minner mer om action og spenning. Ikke at det kun er negativt, for det var et underholdende spill når man ser bort i fra alle forventningene jeg hadde før jeg begynte på det ville eventyret.





I tillegg til de ensformige fiendene får man et dårlig utvalg av våpen, men et ellers bra utvalg av forskjellige granater. De typiske våpnene man ender opp med å bruke er det vanlige maskingeværet og den klassiske shotgunen. Noe av det kuleste med spillet er at siden hovedpersonen er overnaturlig rask på grunn av psykiske evner, kan man bruke slow-motion nesten hele tiden. Man presser Y-knappen, og alt blir plutselig mye morsommere og lettere. Nå har du plutselig gått fra å være bytte til å bli jegeren, og på grunn av at du har raskere reflekser enn fiendene kan du enkelt ta ut fire-fem stykker så lenge det varer. Når slow-motionen er oppbrukt må man vente en liten stund før den er fylt opp igjen. Her sitter man igjen med en følelse av action og spenning istedet for frykt, og at dette er et veldig underholdende spill som noen ganger minnet meg litt om Modern Wafare 2. Her sitter jeg og gleder meg over at spillet går raskt med uttallige fiender og heftige actionkamper, mens jeg egentlig burde vært trist på grunn av manglende kompetanse til å skremme meg!

Samtidig som de har laget et lite skummelt spill, kunne nok utvikler Day 1 Studios jobbet mer med både delvis dårlig grafikk, og mangel på musikk og lyd flere steder i spillet. I enkelte steder i F.E.A.R 3 kunne man fort se at grafikken i de fleste nye spill ligger hakket over, og at forskjellige bakkeområder og vegger kunne minne litt mer om et spill fra 2007. Nå skal jeg ikke bare klage her, for spillet hadde noen svært fine uteområder i f.eks. skog og vann som veide opp igjen den dårlige grafikken, som for det meste befant seg innendørs eller i hageområder. I marerittene hvor vi møter brødrenes barndoms-lekeplass er det med andre ord fantastisk grafikk. Designet på våpnene var også helt greit, selv om alle våpnene lignet litt på hverandre og har en veldig lik mørk farge. Personene i spillet ser også realistiske ut, så utviklerne har gjort en god jobb når det kommer til karakterdesign.

I tillegg til den litt slitne grafikken var musikken noe av det første jeg stusset på; for den var ikke der. Jeg gikk gjennom ødelagte og falleferdige ganger i total stillhet. Ikke noen form for skummel fiolinsolo, eller en av de klassiske orkesterlydene som skal skremme spilleren til døde. En gang iblant kom det likevel noen musikalske lyder da noe skremmende skjedde, eller da jeg fikk i oppgave å bekjempe horder av soldater, men ellers var musikk og lyder noe jeg savnet. For noen er total stillhet kanskje best, men for meg virker skummel musikk positivt på hele opplevelsen.





Etter noen timer med historiespilling, og jeg endelig kunne se rulleteksten med «Danzigs» sang «Mother» i bakgrunnen, kunne jeg puste lettet ut. Nå var det på tide å klikke seg frem til online-delen for litt Internett-moro. Og som om jeg ikke var skuffet nok fra før av, ble jeg det hvertfall nå. Her ser man enda et eksempel på dårlig grafikk og i tillegg kjedelig gameplay. Det finnes fire forskjellige moduser, og en av de jeg prøvde kalles «Soul King». Dette går ut på å kaldblodig drepe lederen av et lag, og dette gjøres ved at du styrer en ensom og forlatt sjel som er på jakt etter en kropp. Når du har funnet en soldat som løper forvirret rundt på det ellers kjedelige brettet, inntar du kroppen hans og har nå muligheten til å gjøre alt du kunne i historiedelen. Problemet er bare at du ikke får beholde kroppen svært lenge, med tanke på at andre spillere gjerne vil ha den, og at du før eller siden kommer til å dø. Dette blir til slutt veldig kjedelig, og jeg kom til slutt frem til at jeg heller ville satse på å spille noen andre online-spill fremfor dette. De andre modusene jeg har tatt en titt på kan være underholdende til tider, men det spørs nesten hvem du spiller med, og siden det er et såpass nytt spill kan man ikke forvente at det er tusenvis av servere oppe og går enda. Mange av modusene foregår som survival-runder, og modusen «constrctions» minner faktisk litt om Left 4 Dead hvor du skal holde festningen ren fra zombie-liknende fiender som prøver å komme seg inn. Alt i alt er online-delen en vanesak man blir mer og mer vant til hvis man liker det.

For å konkludere opplevelsen jeg fikk av spillet har jeg ett ord; skuffet! Om dere som leser anmeldelsen hadde planer om å kjøpe spillet, kan jeg ikke si noe annet enn at dere ikke bør forandre mening. Dette er et spill som er verdt å få med seg, med tanke på at det er en stor fortsettelse på historien. Men for dere som ikke har prøvd noen av forgjengerne, må jeg nesten bare anbefale dere å spille dem først. Ikke bare på grunn av at dere går glipp av en stor del av historien, men fordi spillene rett og slett er mye bedre enn F.E.A.R 3. Spillets grafikk holder ikke alltid mål til dagens forventninger, men det er mye bra karakterdesign og flotte områder som er verdt å få med seg. Jeg kommer mest sannsynlig til å spille gjennom historiedelen en gang til, for når det kommer til skytespill er dette et sabla nervepirrende, adrenalinpumpende og spennende spill.
Screenshots (26)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
F.E.A.R 3
Utvikler:
Day 1 Studios
Utgiver:
Warner Bros
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-2
Utgivelsesdato:
24-06-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
7.0
Grafikk:
6.5
Holdbarhet:
4.0
Online:
5.0
Overall: 5.5 / 10
Brukerscore