Duke Nukem Forever anmeldelse

| Kommentarer (4) |

Casper har prøvd ut Duke Nukem Forever og kommer tilbake med blandede følelser. Her er hans mening om spillet.

Det er med blandede følelser at jeg nå setter meg ned i skrivende stund for å formulere min mening om "Duke Nukem Forever", til dere lesere. Det har seg nemlig slik at undertegnede var intet mer enn en skitten sengevæter når Duke Nukem 3D kom ut i '96.Det hadde riktignok hatt to forløpere hvor det første kom i '91, men det var 3D versjonen som virkelig gjorde Duke Nukem til det sinnssyke fenomenet det er den dag i dag.

Det er derfor jeg også med et noe tungt hjerte må si at kongen er tilbake, han er klar for å sparke rumpe og er fullstendig tom for tyggis. Duke Nukem Forever er nemlig et herlig og fantastisk "FPS" på sin egen måte, men dersom man ser bort ifra den sinnssyke testosteronpornoen og den artige humoren og puppene, så er Duke Nukem Forever dessverre enda et av de spillene som har prøvd, men ikke har klart å nå opp til det nivået de ville komme i det hele tatt. Etter det som virker som en evighet siden forrige spill, burde de fleste forvente et spill som er mindre utdatert grafisk og som holder litt mer følge med dagens standard når det kommer til skytespill.





Men det betyr ikke at utviklerne ikke har hatt det gøy på jobb, spesielt med tanke på alt det ufattelig teite men samtidig morsomme man kan gjøre i dette spillet. Det er et av de spillene hvor det er enkelt og gøy å gjøre achievements og som ikke har noe imot at du eksperimenterer litt med ulike måter å ta deg av fiendene dine. I Duke så er fokuset satt på å gjøre overdreven testosteron til et humoristisk tema, hvor Duke slenger det ene sinnsyke og fantasifulle sitatet etter det andre. Det å styrte en øl gjør deg mer motstandsdyktig mot skade og anabole steroider gjør deg nesten udødelig.





Humoren er for det meste påpekt gutter, hvor strippeklubber, pupper, ren mannehumor og muligheten til å plukke avføring opp av et toalett for så å kline det ut over vegger og tak er sentralt.... Dere skjønner hvor jeg vil hen. Historien er like tykk som et gjenbrukt kaffefilter, men det er ihvertfall Duke i egen høye person som begynner spillet, ved å spille seg selv. Samtidig som to blonde tvillinger gir han en munnfull "downtown" for de som forstod det.. Deretter bærer det ned for å ha et intervju med en talkshow-vert. Men igjen er griseromvesnene ute etter å ta Duke og å hevne seg, ved å ta alle damene på jorden til fange og gjøre dem gravid med små romvesner. Og det er opp til kongen selv å gjøre noe med saken!





Spillet gjør mange tiltak for at spillerne skal få et avbrekk fra konstant skyting og slibrige kommentarer, men det blir gjort noe halvhjertet via små oppgaver som man må løse og via fjernstyrte radiobiler som skal hente ting Duke ikke får tak i. Sistnevnte er ubeskrivelig tungvint og provoserende, da styring og generell underholdningsverdi er på sitt laveste. Og det er nettop her Duke tryner så alt for mye. Istedenfor å vie litt mer tid til de små tilleggene i spillet, så har det blitt fokusert langt mer på å gjøre seg ferdig. Noe jeg syntes er en smule trist ettersom Duke fortjener det aller beste etter 12 år "in-the-making".

For ikke å glemme et svært viktig punkt som ytterligere trekker poengsummen ned, nemlig lastetidene. Dersom du skal inn i et nytt kapittel, du har dødd eller du skal fortsette fra der du slapp forrige gang du spilte, så vil man merke at Duke Nukem bruker ca 2 minutter hver gang noe slikt skjer for at man skal kunne begynne å spille igjen. Det er noe man ikke helt tenker over første gangen, men etter hvert blir det ubeskrivelig irriterende. Og hva som gjør at spillet bruker så lang tid er meg et stort mysterium.





Men ikke tro at dette spillet er bare sorgen! Duke Nukem er uten tvil et svært morsomt spill å spille dersom man er ute etter litt useriøs handling og data animerte pupper. Duke har nemlig svært mange forskjellige våpen som egentlig ikke kan beskrives, men som må oppleves. Det er nettopp her spillet kommer til sitt ess, som er den sinnssyke varierte bestanden av våpen og drapsmuligheter. Hvor ofte får man anledningen til å plukke opp en rotte og kaste den på en fiende? Det er jaggu ikke mange ganger. Men heldigvis er Duke et av de spillene hvor man slipper å tenke så mye på taktikk, men heller på det at man kan hoppe inn i skuddlinjen og kjøre full Rambo-stil!

Spillet er i all hovedsak et fokus på å mobbe muskelbuntene, og hele Duke sin verden er mer eller mindre testosteron og pupper. Omgivelsene hans er elleville fans som antakelig ville gjort både det ene og det andre med Duke dersom de fikk sjansen, noe du blir påmint ganske ofte etter hvert som du redder forskjellige folk i enspillerdelen. Hvem kan vel glemme "bossen" med tre pupper eller strålen som gjør fiendene dine mindre? Alt sammen er herlige elementer som er med på å øke spillgleden rundt Duke Nukem. For dette er den type spill hvor man skal le og skyte samtidig. Å sammenlikne Duke med mer seriøse skytespill blir for dumt, da Duke stort sett gjør alt han kan for å parodiere disse.





Det finnes også en flerspillerdel. Denne føles som hastverksarbeid og er i bunn og grunn kjedelig. Du er en mini-Duke som skal gå rundt på kjente baner fra enspillerdelen og skyte andre mini-Dukes. Det er mye de samme våpnene, men det føles aldri helt vellykket og man klarer liksom ikke helt å få det til å klaffe, verken underholdningsmessig eller teknisk. Det er synd, for skytemotoren i spillet er slett ikke så ille som mange skal ha det til, og med litt ekstra arbeid så hadde man klart å engasjere flere spillere.

Når det kommer til grafikk og lyd så er det som en stein og et papir. Grafikken er utdatert og er veldig forskjellig, kvalitetsmessig. På et punkt i spillet kan man finne virkelig oppdatert og muligens imponerende grafikk, mens på andre steder i spillet så er det bare sorgen. Lyden derimot, sitter som en kule, når Duke snakker og når han skyter og banner og gjør.. diverse andre ting.. Er det ingen tvil om at man har virkelig gått inn for å gjøre lyden imponerende, for det er den virkelig.





Duke Nukem er det spillet som du uten tvil kunne kjøpt for en 200,- og deretter hatt mye moro med det i løpet av en helg. Men bortsett fra mange irritasjoner slik som at man sitter fast og ikke helt vet hva man skal gjøre og lange lastetider og tidvis dårlig grafikk, så er Duke Numem det det alltid har vært, en action komedie i spillform. For man får det nemlig ikke bedre enn dette dersom man er ute etter et spill med grisete mannehumor og fullstendig uengasjerende historie.
Screenshots (20)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Duke Nukem Forever
Utvikler:
3D Realms
Utgiver:
2K Games
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-4
Utgivelsesdato:
10-06-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sex Narkotika Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
6.0
Grafikk:
5.0
Holdbarhet:
6.0
Online:
5.5
Overall: 6.5 / 10
Brukerscore