Historien tar deg med til et magisk og eventyrlig land hvor korrupsjon og ondskap brer seg vidstrakt over byer og landskap. I disse mørke tider vil du bli kjent med Caddoc og E'lara, et menneske og en alv, et par leiesoldater som gjør hva som helst for penger og ære. Caddoc har lenge vært plaget av mareritt og merkelige drømmer som innebærer demoner og skrekkinngytende steder, hvor han går seg bort og ikke kan finne veien tilbake. Disse drømmene inneholder også en kvinneskikkelse som han tenker mye på. En dag hvor de to vennene går bortover en nedslitt sti i skogen, kommer en kvinne ved navn Seraphine til syne. Hun kommer ut av en portal ved hjelp av magiske krefter, noe hun ikke vil legge skjul på. Hun ber leiesoldatene dra for å møte hennes far, en mektig borgermester i byen Dyfed, og vil helst at de ikke nevner noe om deres lille sammenkomst. Caddoc og E'lara er skeptiske til dette merkelige kvinnemennesket, men Caddoc er sikker på at de må følge hans visjoner han tidligere har drømt, med tanke på at Seraphine er kvinnen fra drømmene hans. De velger å dra til byen Dyfed hvor de blir fortalt at bogermesterens datter og innbyggere har blitt kidnappet av de skrekkelige underjordsskapningene Wargars, og sammen blir de dratt inn i en kamp hvor verdens skjebne ligger på spill.
Etter noen knappe minutter inn i Hunted: The Demon`s Forge føler man at spillet er som snytt ut av nesa fra Ringenes Herre universet, samtidig som man merker de typiske trekkene man finner i de fleste spill som omhandler den gode og den ondes skjebnesvangre kamp. Spilleren trenger ikke ta noen viktige valg i historien som fører heltene våre videre, men må være varsom når man oppgraderer angrep og ferdigheter som former heltene. For historien er rett og slett en lang og enkel linje som spilleren må følge selv om man vil eller ikke, og de eneste valgene man trenger å avgjøre er hvilke angrep man vil gjøre sterkere, og hvilke magiske krefter man vil at helten skal få gleden av. Disse ferdighetene oppgraderes ved å samle inn krystaller man enten finner liggende rundt på bakken, i krukker, eller fra falne fiender. Hvis man forventet seg et sandkassespill hvor man kunne ferdes dit man ville, eller kanskje reise til tidligere lokasjoner så tar man fullstendig feil. Her trenger man bare lene seg tilbake og la historien føre deg langs den lange og farefulle ferden.
Jeg skal være ærlig å innrømme at de første minuttene var et mareritt å spille, med tanke på alle forventningene jeg hadde bygget opp rundt spillet. Jeg hadde gledet meg til å endelig kunne sette disken inn xboxen for å begi meg ut på et minneverdig eventyr, men det synet jeg ble møtt av var en stor skuffelse. Man får ikke muligheten til å involvere seg i samfunnet rundt, eller benytte seg av fysikk, noe de fleste nye spill har. Nesten alt i omverdenen sitter som støpt til bakken, og det eneste jeg kan samhandle med er krukker og våpenstativ hvor jeg kan høste inn eventuelle våpen eller helse/mana-trylledrikker. Dessuten var historien en stor skuffelse før jeg rakk å sette meg ordentlig inn i den, og det tok fortsatt en stund før jeg egentlig forsto hva som foregikk. Men til tross for mitt ellers dårlige førsteinntrykk, tok spillet seg opp igjen etter et par timer med intens og svett spilling. Hunted: The Demon`s Forge kunne by på så mye mer enn hva jeg hadde trodd, bare jeg tok initiativet til å sette meg inn i det. Etterhvert fikk jeg et slags bånd til karakterene jeg spilte, og de mange humoristiske utsagnene deres fikk meg til å føle meg mer hjemme. I tillegg kunne det store våpenutvalget og de mange oppgavene hvor jeg kunne bryne hjernen min, føre spillet enda flere hakk oppover på rangstigen. Man finner et mangfold av morsomme og spennende oppgaver som krever litt hjernetenkning er ofte å se i Hunted: The Demon`s Forge. Det eneste spilleren trenger er litt tid på å kunne sette seg ordentlig inn i de morsomme heltene og de mange actionfylte stundene. Man møter på uttallige forskjellige fiender, og de eneste gangene man faktisk ikke er i en spennende og intens kamp, er når man beveger seg i trange og mørke katakomer flere meter under bakken.
Til tross for disse positive faktorene ved spillet, kan man alltids trekke ut flere forskjellige negative faktorer som er med på å trekke karakteren nedover. For eksempel kan jeg nevne den ekstremt varierende grafikken, alt ut fra hvor man befinner seg. De underjordiske gangene og de mørke murveggene i en falleferdig festning ser utrolig bra ut, men beveger man seg utendørs i den frie naturen hvor fossefallet bruser, og fiendene gjemmer seg bak trærne, kan man enkelt skimte grafikken som helst burde vært innelåst i en safe. Utendørsgrafikken minner mer om et spill fra midten av totusen-tallet, og man skjønner godt at utviklerne spesialiserte seg mest på de mørke, mystiske og eventyrlystne stedene i spillet. Den eneste grunnen til at disse naturområdene ble trukket inn i det ellers så fantastiske spillet, var på grunn av variasjon av områdene og miljøet i noe som ellers hadde vært et litt ensformig borg- og festningsspill. En annen negativ faktor ved Hunted: The Demon`s Forge er enkelte spillfeil som dukker opp langs spillets røde tråd. Dette kan være meget varierende feil, alt fra presisjonen når man bruker pil og bue, til bevegende vegger og steinrøyser man kan bevege seg gjennom. Likevel dukker ikke disse feilene opp så ofte at det kan kalles et stort problem for spillopplevelsen, og velger man å ignorere disse småfeilene kan man enkelt vandre gjennom spillet uten å bli terget.
Lyd og musikk er heller ikke noe å klage over, med tanke på at utviklerene har fulgt den typiske trenden med spenningsmusikk i bakgrunnen hele veien gjennom spillet. I tillegg får man også servert musikalske og pulserende toppunkter slik at opplevelsen blir fullkommen idèt man utfører sine kampteknikker på slagmarken. Og når jeg først er inne på toppunkter, kan jeg nevne de utrolig actionfylte videosekvensene idèt man henretter en skadet Wargar, eller kanskje en gigantisk Minotaur som ligger nede etter at du har banket løs på han med sverdet lenge nok.
Til nå har jeg ikke nevnt noe om flerspillerdelen, men det er enkelt og greit fordi det er akkurat som enspillerdelen, bare med en kamerat eller en medspiller på nettet. Man får de samme godene og den samme opplevelsen, akkurat som de som heller vil spille alene. Den eneste forskjellen er at man kan legge taktiske planer med den andre halvdelen, og det vil ofte resultere i en bedre slagplan. Jeg har prøvd begge modusene, og kan med hånden på hjertet si at det var like morsomt å spille begge deler, bortsett fra at man må regne med å kjempe hardere for å drepe de morderiske motstanderne slik at sidemannen ikke dreper dem før deg. I tillegg er Hunted: The Demon`s Forge et spill som fordeler våpen og andre goder rettferdig, slik at man slipper å krangle over gjenstander som fiender mister, eller utstyr og våpen man finner langs veien. Det er nettopp slik at de ulike våpnene passer bedre til hver enkelt person, og på grunn av dette kan man unngå flere krangler med sidemannen. Rundt omkring i den lukkede verdenen får man også sjansen til å samle på litt av hvert, som for eksempel dragetårer og døde kropper man kan samhandle med ved hjelp av spillerens "death stone". Denne steinen gir deg muligheten til å se menneskers fortid og høre deres historier, men kun hvis de allerede er døde.
Alt i alt er dette en perle som eventyrlystne fantasyentusiaster ikke bør gå glipp av. Er du sulten på action og spenning på høyeste nivå så er dette et førsteklasses spill for deg. Du får kanskje et labert førsteinntrykk, men så fort blomsten åpner seg kan du kjenne den deilige lukten av suksess! Hunted: The Demon`s Forge har fått mange tvilsomme karakterer og terningkast av de større spillanmelderene, og jeg vet ikke om det er fordi de ikke har fullført spillet, eller om de bare var tvilsomme til hele greia. Jeg fikk hvertfall følelsen av at spillet bygget seg opp underveis i historien, og mens man ble trukket lenger inn i eventyret ble nye hemmeligheter avslørt. Dessuten utvikler man et slags vennskap med heltene på grunn av deres personlighet og humoristiske utsagn. Dette er en mulighet man helst ikke burde la slippe unna! Til slutt skal jeg bare si: Løp og kjøp!
