Shadows of the Damned anmeldelse

| Kommentarer (5) |

Horrible monstre, nakne damer og stilfulle våpen, jeg drar til helvete!

Allerede da min kjære Xbox starter å lese spillet glir jeg inn i en god stemning, da introen på hovedmenyen drar meg inn i en verden som får meg til å mimre om Silent Hill serien. Det neste som kommer er en flott introsekvens der der du står bøyd over en demon som slenger ut en tydelig provoserende kommentar "Paula is hanging in there", noe som får deg, altså demonhunteren Garcia Hotspur til å blåse skallen av dette vesenet. Man skønner noe guffent er på ferde, men da man setter føttene sine i leiligheten din får du se din døde kjære hengende å dingle etter repet, og som om ikke det var nok revner plutselig kroppen hennes, og en ny forvridd demon kommer ut for å slakte deg på stedet, du er i gang! Hotspur er forbanna!

Alt er så spennende designet at historien fenger fra første sekund. Til tross for Paulas grusomme skjebne er hun ikke tydeligvis ikke helt død, hun blir i stedet tatt med til helvete for å lide en enda grusommere skjebne, nemlig det å dø gang på gang foran øynene dine. Det eneste du tenker på er hvordan du skal redde henne, og hopper selv inn i portalen til helvete, nå er det nok noen som skal få svi!

Gameplayet kan kanskje sammenlignes mest med Resident Evil 5, men allikevel er det gjort enda mer intenst og spennende, og ikke minst kan du nå også skyte når du beveger deg. Dette er også et tredjepersons skytespill hvor man ser over skulderen til karakteren, og fiendene kommer ikke direkte byksende mot deg, men de kommer fort litt for nært. Heldigvis har du med den din trofaste pistol med navnet Boner, og et headshot gjør kort prosess på det meste. Allikevel er det i Shadows of the Damned i motsetning til mange andre spill, faktisk ganske så vanskelig med velplasserte hodeskudd, men på en god og utfordrende måte. Du har fra starten av også hele tiden med deg en hodeskalle på en pinne med navn Johnson, dette er ikke bare din trofaste, morsomme og snakkende følgesvenn, men det er også han som kan forvandle seg til våpenene du bruker. Våpene er i spillet er ikke som i de fleste andre spill, men ser rett og slett fantastiske ut. Du har etterhvert hele tiden tre våpen du bærer med deg, og disse kan oppgraderes etterhvert som du dreper bosser og finner blå gems. Våpnene blir så tøffe og kraftige etterhvert at selv Master Chief ville blitt misunnelig. Etter hver boss for du en ny blå gem du kan stappe inn i hodeskallen Johnson, (som jeg forøvrig trur er homofil) og våpnene oppgraderes. Hvem har ikke drømt om å oppgradere sin Boner til en enda kraftigere Big Boner.





Skaperne har fokusert på en sarkastisk-macho-penis-koffert-humor (For de av dere som har vært borte i denne sjangeren før) eller vi kan kalle det underbuksehumor, noe som faktisk fungerer utrolig bra til settingen, og under dialogene med Hotspur og Johnson må jeg virkelig trekke på smilebåndet. Hotspur slenger til tide ut beinharde og sexfikserte kommentarer, og noen av glosene kunne vært som hentet fra Duke Nukem. Rundt om i spillet finner du også noen vulgære eller halvpornografiske bøker du kan lese kun til din egen underholdning, og de syke fortellingene er det vanskelig å ikke finne morsomme. Til tross for spillets humor klarer det også å skape den skumle stemningen som fra et skrekkspill, men blir selvsagt litt redusert på grunn av det humoristiske. Det er mer spennende enn direkte nervepirrende skummelt, selv om det også til tider blir nervepirrende på grunn av de fryktinngytende monstrene og den velkomponerte musikken. Allikevel blir det mer stressende skummelt i den forstand at du må komme deg unna monstre, blir trengt opp i hjørner, egne sekvenser du må løpe fra din foreheksede kone, og ikke minst når du kommer inn i det «farlige mørket».





Det farlige mørket som jeg kaller det, er noe du til tider må gå igjennom enten for å åpne dører og komme deg videre, eller som kommer for å plage deg mens du driver med noe annet hektisk. Da du er i dette mørket vil du etter kort tid starte og tappes for helse, og kommer du deg ikke videre eller får bort mørket dør du relativt fort. Mørket kan du få bort på ulike måter, som for eksempel ved å skyte på geitehoder som henger på vegger (Selvsagt?) eller ved å ødelegge andre kilder som sprer mørket. Fiendene du møter her inne er også uskadelige, så det er viktig å få unna målet sitt så fort som f**n. Du kan til en viss grad sakke ned fiendene med en slags sekundær våpenfunksjon der du skyter ut lysstråler. Dette kan du også gjøre utenfor det farlige mørket for å fryse fiender over en viss periode, og drepe de mens de er fryst. Lysskyteren blir etterhvert din gode venn, og den kan brukes til så mangt.





Shadows of the damned består ikke bare av action, humor, spenning og en involverende historie, men også av noen mindre puzzles. Disse er forsåvidt alltid veldig lette hele spillet igjennom, og det er mest sannsynlig at du ikke kommer til å sitte lenge med de før du kommer deg videre. Balansegangen er egentlig perfekt, du får tid til å måtte bruke hjernen litt, men de ødelegger ikke spillgleden ved at du blir sittende fast, eller kommer for langt bort fra resten av den røde tråden i spillet. En puzzle kan være så enkel som å finne et jordbær til et skrikende babyhode som sitter fast på en port, og da du gir det til han raper han opp porten og tier still. (jadda)

Ingenting er bedre enn alkohol, og det er nettopp det du trenger for å kunne regenerere helsen din. Rundt omkring i helvete finner du godsaker som Tequila, Absinth osv, der diverse typer alkohol regenerer mer helse enn andre. Det som er så flott er at Hotspur er mann nok til å ta en Tequila flaske på styrten, og er du midt inne i en kamp har du en hurtigknapp for å styrte drikkevarene i løpet av sekundet. Dette gjør at det er enkelt å kunne heale seg midt i kampens hete, noe du etterhvert kommer til å takke for. Det er også drikkeautomater rundt omkring der du kan kjøpe drikkevarer for hvite gems, disse opparbeider du deg ved å drepe fiender eller ødelegge kasser. Den siste typen gems du finner i spillet er røde, noe som brukes til å oppgradere din helse, lysskyter, fakkel, og våpnene dine sin kapasitet og skade på like linje som i et rollespill.

Er det noe annet som virkelig er godt designet i spillet er det monstrene, de er kort fortalt utrolige, og bossene er enda mer episke. Bossene er store, skumle, og noen har også et hint av underbuksehumor. Det ene merkelige vesenet jeg møtte var et minotaurlignene vesen som red på en hest som dreit ut klumper med «det farlige mørket», og før jeg visste ordet av det var dette vesenet plutselig en kjempe som begynte å pisse ut det alt det mørket han var kar om. Denne spillverdenen i helvete er syk, fantasifull, og har uten tvil sin helt egne sjarm. Jo lenger ut i spillet du kommer jo sykere blir det, og du har også noen småspill du blir dratt med i. Et minneverdig øyeblikk kan sies å være da jeg løp over den nakne kroppen til en godt animert stønnende kjempedame med strippere rundt seg, mens jeg forsøkte å komme meg ut av mørket. Litt av et dilemma, enten stoppe og se på stripperne og dø, eller kommer deg videre med livet i behold ved å gå glipp av showet. Heldigvis har man chekpoints.





Checkpointsa er forøvrig plassert med akkurat passe mellomrom, slik at du ikke må spille alt for store deler om igjen, men allikevel får en smekk på pungen. Grafikken i spillet er nydelig å se på, og selv om det rent teknisk sett kunne vært enda flere detaljer og teksturer, er det helheten, designet og stemningen som gjør det så perfekt. Lydbildet ER perfekt. Det er nemlig komponisten bak Silent Hill titlene som har hatt en finger med i spillet, så lyder og musikk er en nytelse for ørene.

Shadows of the Damned har alle elementer et bra spill skal ha, og det må være et av de beste spillene som har kommet i hele år. Det har rett og slett alt, bra balanse, en underholdene historie, geniale monstre, action, spenning, skrekk, humor og jeg finner det på mange måter nyskapende fra andre spill til tross for paralleller til andre titler der ute. Skaperne går en vei som viser at de tør og feile, men de feiler bare ikke. Tilogmed loading screenen har sin helt egne sjarm, og det sier vel egentlig sitt. Er det et spill du kan tenke deg å investere dine verdifulle penger i vil det uten tvil være Shadows of the Damned, en fascinerende spillopplevelse utenom det vanlige.




Screenshots (19)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Shadows of the Damned
Utvikler:
Grasshopper Manifacture
Utgiver:
EA
Plattform:
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
24-06-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 3 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
9.5
Grafikk:
9.0
Holdbarhet:
8.0
Online:
0.0
Overall: 9.0 / 10
Brukerscore