Call of Juarez: The Cartel anmeldelse

| Kommentarer (5) |

Denne gangen er det ikke de i den ville vesten som får gjennomgå, men en masse skurker fra narkomiljøet.

Da du starter opp inntar du rollen som en av tre valgfrie karakterer, en tvilsom narkobetjent, en FBI agent, eller en ...tja... Historien i spillet er forvirrende, og ikke spesielt attraktiv. Skaperne har nå valgt å gå bort i fra den ville vesten, og heller gått inn i nåtidens narkomiljøer. Jeg må ærlig innrømme jeg slet med å engasjere meg i både karakterene, og i historien som forsøkes og fortelles. Målet mitt er i hvert fall som i så mange andre førstepersons skytespill, nemlig å skyte skurker og kjeltringer. I dette tilfellet stort sett gangstere som ikke har noen særlig utdypende personlighet.





Du glir inn i et undergrunnsmiljø, og det er ikke bare fiendene som er suspekte, men du selv har heller ikke helt rent mel i posen. Er personlig storfan av førstepersons skytespill, og Call of Juarez: The Cartel er helt greit når det gjelder det tekniske, men allikevel får jeg en større følelse av ensformighet enn hos andre spill i sjangeren. Alt virker for likt, både oppdrag, fiender og landskaper. Filmsekvens, skuddsekvens og biljakt repeterer seg spillet igjennom. Sistnevnte har de virkelig valgt å smøre på med, og det er ikke bare en gang du må ta opp jakten på noen, eller rømme fra noen i bilen din. Noen av biljaktene fungerte bra, og du fikk en følelse av å være med i den actionfylte hverdagen til karakterene. Andre bil sekvenser ble meningsløse, og alt i alt synes jeg det ble overdrevet mange av de. I bilkjøringen er det også noe klumsete å styre, og skulle du på visse områder dulte svakt borti bilen foran deg, til tross for at de har samme kjøreretning dør du på flekken. Vet ikke om dette er en bug eller ikke da dette skjedde kun på visse steder spillet. Det som derimot er litt stilig er at du kan bytte plass i bilen, og velge om du vil skyte ut av passasjersetet eller stå lent helt ut av vinduet.





Noe annet jeg finner forvirrende er hvor jeg faktisk skal hen i spillet, da det ikke alltid er like mange oppdragsmarkeringer eller veianvisninger. Du får oppdraget i tekstformat, men blir plassert på et større område uten og alltid ha noen direkte kurs å forholde deg til. Det er i hovedsak en hvit prikk man skal kunne følge, men den er ikke alltid tilstede da du trenger, og man har også et kompass jeg ikke alltid synes var så lett å forholde seg til. Noen dører er åpne, andre er lukket uten noen som helst grunn, og skulle man være uheldig å gå i en retning du ikke er pålagt dør du på stedet. Du får opp en melding om at du er i ferd med å forlate stedet, og går du et par meter til må du starte på nytt. Hadde man stor hastighet når man løp og ble skutt på var det ikke alltid like lett å snu på femøringen, noe som resulterte i å måtte starte på nytt. Greit nok at de vil avgrense området, men hvor i all verden skal jeg gå hen? Og hvorfor kan jeg ikke få utforske litt selv da det kunne vært muligheter for det. Vel, jeg velger heller å se lyst på at man ikke kan utforske for mye, fordi du da i iallefall ikke hadde funnet fram. Det skal også sies at det finnes områder som er mer linjere, og dermed lettere å forholde seg til, men det var litt for mange ganger man ble surrende rundt.





Våpnene i spillet er det derimot ingenting å si på, og du blir utrustet med et imponerende arsenal i løpet av spillet. Du har kapasitet til å bære tre våpen på en gang, og på starten av mange oppdragene kan du selv velge hvilke du vil ha med deg. I tillegg kan du velge å bytte ut dine nåværende våpen med våpen du finner blant døde fiender. Skytingen og selve kampene er lett å mestre, og det fungerer egentlig bra, med unntak av nevekamper. Det er visse områder du kun er utsyrt med dine farlige knyttnever, og man bokser i hytt og pine, uten å kunne beregne slagene på en god måte. Man er også urovekkende lenge rød i dette spillet, med rød tenker jeg på da noen har skutt deg, og du venter på å regenerere. Skulle du også være så uheldig å velte i nærheten av en eksplosjon eller noe annet som får deg til å ramle over ende, kan du like gjerne sette deg å spise en treretters middag før karakteren har rukket å reise seg opp igjen.

Lydbildet i spillet er det nesten ingenting å utsette på. Musikken og reallyden i spillet er god, med unntak av noe dårlig stemmeskuespill. De faens fuckings manusforfatterne har valgt å legge helvetes fitte mye banneord i alle rævsetninger det ikke alltid passer like fittegodt, hvis du ser poenget. (Ikke vondt ment til forfatterne) Jeg liker kule replikker og banning på humoristiske steder som i Duke Nukem og Bulletstorm for eksempel, men her ble det nesten for mye da setningene i utgangspunktet ikke sa så alt for mye, og ord som «fucking» og «esse» blir nevnt i det uendelige. Det kan hende andre derimot liker det godt, så det er ikke ment som kritikk til spillet, men heller en oppfordring til og kanskje ha byttet ut halvparten av det med snakking som heller hjelper deg med å komme inn i historien.





Vanskelighetsgraden er forsåvidt passelig, og det er faktisk ganske utfordrende på normal som jeg valgte å spille igjennom. Det er også visse andre problemer i spillet, som da jeg hadde i oppdrag å hente en dame i bil, klarte jeg tydeligvis å kjøre over denne damen, (Ja det var klønete) men i stedet for å få en melding om at jeg hadde feilet oppdraget valgte spillet og fortsette, uten at det var noen mulighet for å kunne komme seg videre gikk jeg rundt i forhåpning om at det kanskje var en annen dame jeg skulle redde, men jeg skjønte til slutt at dette ikke var tilfellet. Jeg måtte i stedet manuelt restarte fra siste lagring, Det er også områder hvor de AI styrte fiende eller kompanjongene dine velger å sette seg fast, løper igjennom faste materier, og andre småbugs som forhåpentligvis blir fikset etter noen oppdateringer.

Grafikken i spillet finner jeg faktisk ganske bra, den er ikke helt på nivået til de aller største titlene, men overraskende fin. Inne på steder som danseklubber og lignende fant jeg det underholdene å se på danserne da de fleste hadde sine helt egne dansevarianter og ulike animasjoner. En god del morsomme statister som faktisk er litt gjennomført.






Et av de største plussene i COJ: The Cartel er at du kan spille igjennom hele spillet i Coop sammen med to andre. Man kan automatisk joine andres spill, eller som host åpne for at andre kan joine deg. Dette er selvsagt fantastisk, og jeg sier det igjen, alle skapere burde fokusere mer i denne retningen, da dette virkelig øker underholdningsverdien til et spill.

Call of Juarez er et spill som kunne vært så mye mer enn det nå har blitt. Det har helt klart sine feil og mangler, men det har også sine gode områder. Et helt ok førsteperson skytespill, uten at man får noen alt for stor innlevelse. Coop delen er selvsagt positiv, og er du blodfan av FPS kan du sikkert ha det artig med det. Om du bør kjøpe det? Velg selv, men jeg ville ha ventet til det ble litt billigere.





Screenshots (20)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Call of Juarez: The Cartel
Utvikler:
Techland
Utgiver:
Ubisoft
Plattform:
Spillere:
2-12
Utgivelsesdato:
22-07-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Diskriminering Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
4.5
Grafikk:
7.5
Holdbarhet:
5.0
Online:
0.0
Overall: 5.5 / 10
Brukerscore