Bodycount anmeldelse

| Kommentarer (5) |

Bodycount er et veldig ukjent spill som kanskje burde forbli ukjent. Ikke begi deg ut på spillet hvis du ikke har spesielle behov for det.

Hvis dere lurer på hvorfor dere ikke har hørt om Bodycount så trenger dere ikke fortvile. Spillet er mer eller mindre et veldig ukjent spill som ikke tok verden med storm da det først ble lansert i Europa den 2. september. Spillet er heller ikke en fornøyelse i parken, så ikke vær redd for at du kanskje ikke fikk sjansen til å tilbringe tid med dette forferdelige førstepersons skytespillet. Utvikler Guildford Studio er et helt nytt team som kun har jobbet med det splitter nye spillet, mens utgiver Codemasters har en ellers lengre historie med bilspill og enkelte actionspill. Det merkes klart og tydelig at personene bak Bodycount ikke har noen tydelig erfaring med slike spill, og min mening er at de heller ikke burde prøvd seg på et spill som Bodycount. Det kunne blitt utviklet på en mye mer effektiv og bedre måte hvis noen andre hadde fått brynet seg på ideèn av et slikt spill.

Førsteinntrykket jeg fikk av spillet var at utviklerne tydeligvis har tatt den billige utveien ut når det gjaldt meny og menydesign. Jeg blir møtt av et blått menyvalg med et typisk design som hører hjemme i år 2000, og det eneste positive jeg klarte å se i menyen var at effektene av det knuste glasset i bakgrunnen var litt kult.





Spillet fører oss inn i historien til Jackson, en tidligere amerikansk soldat som blir ansatt av den mystiske organisasjonen kalt "The Network" for å gjøre deres skitne arbeid. Jackson blir deretter sendt til Afrika for å ordne opp i en blodig borgerkrig mellom afrikanske styker, men finner nokså raskt ut at det er noe ekstraordinært som står bak denne sammenkomsten. Erkefienden kalt "Target" har et nettverk av forskjellige Nexus baser som kommer opp av bakken både i Afrika og Asia, noe som tar opp mye av spilletiden. Disse basene vil bli infiltrert av Jackson, og man kan se at Nexus basene er sterkt inspirert av et sci-fi miljø i tillegg til den kjente filmen Tron. For å kunne si det rett ut er historien helt på villspor gjennom store deler av spillet, og det er vanskelig å holde følge med på hva som egentlig skjer til tider. Det virker ikke som om spillet ble laget for å inneholde en god historie, og det lille hintet av historie vi finner i spillet har egentlig ikke har noe med hva du bedriver tiden med når du spiller. Du løper rundt i et mellomstort og kjedelig område hvor du har som oppdrag å drepe afrikanske fiender med forferdelig kunstlig intelligens. Det virker ikke som om fiendene kan se deg der du står en meter bortenfor de forvirrede hodene. Når du først blir oppdaget retter de geværene mot deg og skyter, men gjør ikke stort annet enn å fortsette skytingen til og med hvis du løper til et helt annet sted på kartet utenfor deres rekkevidde. Mens jeg fortsatte den smertefulle veien gjennom spillet ble jeg møtt av uttallige hjernedøde fiender som ikke kan ense forskjellen mellom en elgelort og en sjokoladebit. Ikke nok med det, men dette er også de eneste fiendene man møter gjennom hele spillet, hvis man da ikke regner med at fiendene dukker opp som et annet folkeslag eller iført en annen bekledning. Og når man kombinerer de store og kjedelige områdene sammen med de samme slitne fiendene gang på gang, kan man fort bli lei av å spille Bodycount. Faktisk blir man ført tilbake til de samme områdene som man allerede hadde klarert, for å drepe en ny horde med fiender som plutselig hadde bestemt seg for å være akkurat der spilleren befinner seg.

Våpenutvalget er svært dårlig selv om du har noen ekstra angrep og hjelpemidler til disposisjon. Likevel ender du mest sannsynlig opp med å løpe rundt med maskingevær og hagle, siden man finner disse våpnene mest effektive blant et fåtall av dårligere SMG-skytevåpen og pistoler. Likevel har du litt å rutte med, med tanke på at du kan bære med deg to våpen samtidig som du kan anvende håndgranater og tilleggsangrepene "airstrike", som lar deg sende et rakettangrep over fiender og maskiner, og eksplosive kuler som sprenger når du treffer de uvitende målene. I tillegg til disse voldsomme angrepene har man med seg et hjelpeapparat som lar deg uskadeliggjøres i en kort periode, eller en sensor som lar deg oppdage fiender i nærheten. For å kunne få nytte av disse modusene må man samle opp poeng ved å drepe fiender, for deretter å samle inn poengene som ligger igjen på bakken ved de døde kroppene. Poeng-og ammunisjonsinnsamlingen minnet meg faktisk litt mer om et barnespill hvor du samler inn fargerike objekter som fiender mister når du dreper dem.





For å bevege meg litt bort fra fiender og våpen kan jeg nevne den udugelige styringen og siktingen. Jeg vil heller spille Disneyland Adventures fremfor å bli utsatt for slike pinefulle bevegelser man finner i Bodycount. Kontrollene er noe av det verste jeg har opplevd, og jeg har spilt en del spill som kan oppfattes som dårlige. Utviklerne burde spesielt gjort noe med det at du ikke har en sjanse til å snu deg fort nok rundt hvis du er omringet av uttallige fiender som skyter på deg. Og det er ofte at spillet ender opp i et stort virrvarr av dumme fiender som løper rundt og skyter tilfeldig. Jeg trykket meg fort inn på options for å forandre på kontrollfølsomheten som sto på 5, og trykket den opp til tallet 10 som uansett ble for tregt. Noe som er positivt ved det du ser på skjermen er det at du ikke kan se ditt eget helsemeter, for ettersom du blir skutt vil du oppleve som i mange andre spill at skjermen blir rød helt til man faller om død. Det eneste man ser poengene som brukes til spesialangrep og hvor mye ammunisjon man har igjen i våpenet.

Jeg ble heldigvis vant til de forferdelige kontrollene etterhvert som jeg fullførte områdene med en ganske så pen grafikk. Det er også det eneste postitive jeg kan si om spillet, og det er at det hadde enkelte baner og områder med pen og oppdatert grafikk. Man kunne utnytte fysikken i spillet ved å skyte gjennom vegger og materiale, og man kan til og med sprenge istykker vegger og enkelte gjenstander som står plassert på banen. Man får også varierende områder på grunn av historiegangen, men noen ganger virker det som om utviklerne laget denne historien nettopp fordi de ville lage et spill med en slik områdekontrast. Men disse godene hjelper ikke mye når man tenker på hvor elendig resten av spillet egentlig er, og man skjønner raskt at dette er det eneste som trekker spillkarakteren oppover.





Jeg skjønner ikke hvordan utviklerne ikke oppdaget hvor grusomt spillet var før de sendte det ut til salg, spesielt med tanke på at du ikke har store muligheter inne i spillet, eller at det egentlig kommer med noe nytt vi ikke har sett før. Det eneste de må ha tenkt er at dette er et spill som de kanskje kan få god respons på fordi grafikken er helt grei! Guildford Studio burde skamme seg fordi de selger et spill som kun skaper irritasjon og deppresjoner hos de stakkars spillerne som kjøpte dette elendige spillet. Man løper rundt som en kujon mens man prøver å løpe etter destinasjonspilen samtidig som man skyter ned invalide mennesker som sikkert ikke en gang kan knyte sine egne skolisser. I tillegg må man selvfølgelig høre på den irriterende musikken som stammer fra det sene 90-tallet, og alt man kan høre er dunk-dunk-dunk i et heseblesende tempo!

Da jeg ENDELIG var ferdig med historiedelen lente jeg meg godt tilbake i stolen for å puste lettet ut etter den vanskelige sluttdelen med forvirring og aggresjon. Jeg trykker med nedover i den dårlig designede menyen, men ikke helt ned til "bodycount mode" som lar deg spille banene om igjen. Jeg kommer frem til multiplayerknappen, og prøver å søke etter andre spillere som kanskje vil ta en real omgang med Bodycount. Det eneste problemet er at jeg ikke finner en eneste spiller som utnytter online-delen av spillet, og jeg blir heller ikke overrasket over at dette skjer. Jeg ender opp med å sette opp et eget spill slik at andre spillere kan finne meg, og ender opp med å finne èn enkelt spiller som ønsker å bli med meg på noe som kan oppleves som mitt verste mareritt blant online-spill. Flerspilleren er nøyaktig som å spille historiedelen, bortsett fra at man ikke har tilgang på spesialvåpen, og man har som oppdrag å vimse rundt på banen på jakt etter andre spillere. Etter å ha tapt 4-0 mot en som tydeligvis hadde spilt dette litt for lenge forlot jeg den store banen med kun to spillere, og i frustrasjon bestemte jeg meg for at jeg ikke skal returnere på en god stund!




Etter å ha kastet bort flere timer med å spille Bodycount kan jeg bare konkludere med at dette er ett av mine verste spillopplevelser noensinne, og det sier litt. Den eneste grunnen til at spillet får karakteren 3.5 er at man alltid kan underholde seg selv ved å leke gal og skyte rundt seg mens man prøver ut ting som spillet egentlig ikke fokuserer på, og det at grafikken mer eller mindre klarer å holde seg oppdatert. Resten av spillet fortjener egentlig å bli satt inn i en stekeovn med en varme på 250 grader slik at man ikke lenger trenger å bekymre seg over at det fortsatt eksisterer. Jeg håper bare at jeg klarer å komme meg tilbake til min gamle spillrytme nå som jeg har gjort meg vant til de forkastelige kontrollene, og at jeg ikke lenger å bekymre meg for at fiendene ikke klarer å følge opp med sin dårlige kunstelige intelligens. Hvis du virkelig synes spillet ser og høres bra ut kan du alltids kjøpe det, men kom ikke gråtende når du endelig skjønner at du ikke får pengene tilbake.
Screenshots (12)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Bodycount
Utvikler:
Guildford Studio
Utgiver:
Codemasters
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
01-09-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
3.0
Grafikk:
6.5
Holdbarhet:
1.5
Online:
2.0
Overall: 3.5 / 10
Brukerscore