Resident Evil: Code Veronica X HD anmeldelse

| Kommentarer (5) |

Les om hvorfor vår anmelder Bo måtte gi opp for å bevare sin mentale helse

Før jeg begynner med anmeldelsen min er det et par ting dere bør vite. Jeg slo aldri Resident Evil: Code Veronica X HD, RE: Code Veronica X behandlet meg som en fange med lavest status i et Amerikansk fengsel. Jeg har spilt over 12 timer av spillet og jeg har måttet krype til korset å gi opp. Jeg har to ganger i spillet måttet starte over 30 minutter på nytt fra siste lagringspunkt noe som var irriterende nok i seg selv, men når jeg hadde spilt i nesten 1 ½ time, uten et lagringspunkt i sikte, og dør, så klarte jeg rett og slett ikke å forsette med denne torturen. Jeg hadde tre valgmuligheter: ta sjansen på å spille igjennom enda en time uten et lagringspunkt i sikte, starte hele spillet på nytt som ville tatt meg minst 6-7 timer for å komme tilbake der jeg var, eller gi opp og beholde en xbox-kontroller og sinnstilstanden min. Jeg har sett resten av filmsekvensene og boss fightene av spillet for å få med meg historien, men jeg klarer rett og slett ikke et minutt til av spillet. Om du ha lyst å prøve å snu meningen min om spillet så må du gjerne komme på besøk å fullføre spillet for meg mens jeg ser på.



Mitt første møte med Resident Evil serien var Resident Evil 2 i 1998 som 8 år gammel. Møtet varte i omtrent 15 minutter og gav meg et ikke så veldig hyggelig mareritt om en rød øglelignende skapning med lang tunge og hjernen utenfor hodeskallen. Det skulle vise seg å gå 10 år før jeg nærmet meg serien igjen, serien appellerte rett og slett ikke til meg (kanskje på grunn av marerittene?). Men etter å ha sett en trailer fra Resident Evil 5 ble jeg nyskjerrig og bestemte meg for å prøve ut Resident Evil 4. Når jeg var ferdig med spillet var jeg fullstendig konvertert og Resident Evil 4 er idag et av mine tidenes favoritt spill, i motsetning til de fleste er jeg også ganske stor fan av Resident Evil 5 og har klokket inn omtrent 55 timer på spillet. Før annonseringen gikk jeg å håpet på en HD remake av Resident Evil 4 da spillet var begynt å eldres en del. Da jeg hørte at de kom til å remake både Resident Evil 4 og Resident Evil: Code Veronica X ble jeg positivt overasket fordi jeg aldri hadde prøvd Code Veronica og tenkte dette ville være en glimrende mulighet. Forstå da min skuffelse da jeg etter de 2 første timene av Code Veronica opplevde mer frustrasjon og sinne enn hele min gjennomgang av Supermeat Boy.

Historien er satt 3 måneder etter at atombomben ble sluppet i Raccon City. Spillet starter med at Clarie Redfield ble tatt i å bryte seg inn i en av Umbrella's fasiliteter i Paris i sin søken om å finne sin bror Chris Redfeild. Dette resulterte i en enveis billett til et høy-sikkerhets fengsel kalt Rockfort Island. Det tar ikke lang tid før øya blir infisert med T-viruset og øya blir plaget av zombier og andre skapninger. En fengselvakt slipper Claire fri fra cellen sin siden hun ikke er noen større trussel med tanke på utbruddet av T-viruset. Mens Claire prøver å finne en måte å komme seg bort fra øya på møter hun Steve Burnside, en selvgod ung mann som dukker opp i ny og ne for å vise seg fram. Under sitt opphold på øya møter hun også Alfred Ashford og hans søster Alexia som har et veldig spesielt forhold sammen. Claire støtter også borti Albert Wesker som var antatt død etter hendelsene i Resident Evil 1. Omtrent halvveis gjennom spillet skifter spillet perspektiv og du må nå spille som Chris Redfield som prøver å finne Claire.



Når du leser om plottet punktvis høres det veldig greit ut, forholdet mellom Alfred Ashford og Alexia ville vært en psykologs største drøm å få utforske. Men det er til liten trøst når resten av manuset, dialogene og stemmeskuespillet får deg til å ville huke deg sammen i fosterstilling. Du kommer til å høre den ene klisjeen etter den andre, og som om ikke det var nok så virker det ikke som om skuespillerne kan ordentlig engelsk til tider. Du kommer nok også mest til å heve øyebrynet et par ganger når det som burde høres ut som et stønn av smerte, isteden høres ut som en pornofilm.
Når det er sagt er faktisk lyd-designet i spillet veldig imponerende, lydene fra zombiene og de andre monstrene er perfekte og musikken er flink til å sette den rette stemningen til rett tid. Jeg følte også en viss lettelse for hver gang en filmsekvens startet, fordi da slapp jeg å faktisk spille selve spillet.
Dette er vel også det mest positivet jeg har å si om spillet.

Grafikkmessig er det ikke mye å skryte av, den største HD oppgraderingen har gått til selve menyen som ser helt fin og blank ut. Teksturene ser ikke ut som om de har blitt rørt i det hele tatt, karakterene ser noe skarpere ut. Men den største forskjellen er vel egentlig at spillet ser noe lysere ut. Det virker som om Capcom egentlig bare ha forsøkt å få spillet til å se noe klarere ut uten å gjøre noen endringer. Med tanke på hvor mange ganger du kommer til å komme tilbake til der du har vært tidligere så blir det tydeligere hvor lite som faktisk er gjort. Spillet tar også i bruk CG-cutscenes når de skal vise fram ting som spillmotoren ikke kan ta seg av, heller ikke disse ser noe særlig bedre ut.



Da er vi kommet til delen som irriterer meg nest mest av alt med hele spillet, gameplay. Det eneste positivet jeg har å si om kontrollere er at den har lært meg å sette pris på dagens spilldesign og kontroll. For å få Claire til å gå framover må du styre analogen opp, for å gå baklengs må du styre analogen ned, for å snu seg til venstre heller høyre må du snu analogen venstre eller høyre (det er også ganske interessant at Claire klarer å snu seg rundt uten å bevege på beina). Enkelt å greit eller hva? Foruten om den lille detaljen at kameraet er låst og liker å stille seg i spesielle vinkler som gjør det veldig forvirrende å styre og det hjelper heller ikke at det føles mer som om du styrer en tanks enn en person. Dette er spesielt morsomt når du for eksempel blir jaget av glupske zombie-hunder og prøver å komme deg rundt en skarp sving og du må stoppe opp for å rette på karakteren slik at du kan løpe rett. Zombiene i spillet er også de gode gamle skilpadde zombiene som går 2 km/t men om du vil løpe forbi dem er det en sjanse for at du komme til å bli tygget på fordi kontrolleren ikke vil styre dit du vil. Kameraet gjør det heller ikke noe enklere når du vil løpe rundt et hjørne, men ikke kan se hva som skjuler seg der og før du vet ordet av det blir du nok en gang tygget på. Jeg kan forstå at de ikke ville endre på selve kameraet, da hadde det sikkert bare vært enklere å lage spillet fra bunnen av. Men er det for mye å forlange at de tok i bruk litt av dagens moderne kontroller? En ting jeg synes er utilgivelig at de ikke i det minste har lagt til et lasersikte, spillet har en auto-lock som funker til en viss grad. Du holder inne høyre trigger for å sikte våpenet så bruker du venstre analog for å snu hele kroppen i riktig retningen mot monstrene og håper på at du treffer rett. Den eneste indikasjonen på om du sikter rett er når du først treffer monstrene. En ting vi har blitt vant til er at du må trykke på en knapp for å åpne dører, men i Code Veronica må du ikke bare trykke på X-knappen for å komme deg inn dører du må også bruke X-knappen for å komme deg opp og ned trapper. Spillet bruker disse som laste tider.

Gameplay var det som irriterte meg nest mest, det som irriterer meg aller mest med hele spillet er selve lagringssystemet til spillet. Spillet har overhodet ingen form for checkpoint eller auto-save isteden har spillet gamle skrivemaskiner og ink ribbons. Rundt omkring i spillet er det skrivemaskiner som du bruker som lagringspunkt, men for å få lov til å lagre trenger du ink ribbons, og som ikke det var nok så tar ink ribbons plass i ryggsekken som har begrenset med plass. Det var dette som skjedde meg flere ganger og den siste gangen var jeg fri for ink ribbons og hadde spilt i nesten 1 ½ time Flere av skrivemaskinene har en stor kasse kort unna seg som du kan legge tingene dine i, som letter noe på byrden. Men når spillet fjerner en byrde så legger den tilbake en ny en. Fordi kassen er faktisk den eneste måten du kan bli kvitt de tingene du bærer med deg. Claire kunne vært med i en episode av ekstreme samlere fordi hun vil heller dø enn å legge ifra seg noe som helst for å kunne få mer ammunisjon. Eller ofre ammunisjon for å få ta med seg en nøkkel hun trenger for å komme seg videre. Alt dette samlet gjør at man blir lite fristet til å utforske, enten så dør man, mister alt, og må starte på siste lagringspunkt. Eller så har du rett og slett ikke plass i ryggsekken.



Jeg er klar over att dette spillet er 10 år gammelt. Det er også kjent for å være et av de vanskeligste Resident Evil spillene, men vanskelighetsgraden virker mer å komme fra dårlig spilldesign (selv om jeg innrømmer at jeg ikke er tidenes beste spiller). Mange har sikkert veldig gode minner av dette spillet. For mange var det sikkert det samme om dagens Gears of War eller Halo, spillet har jo tross alt en karakter på 84 av 100 fra når det kom ut på Playstation 2. Men spilldesign har utviklet seg noe enormt de siste 10 årene, bare på grafikken alene tror mange at vi har nådd høydepunktet. Standarden på Gameplay, grafikk, leveldesign, historie, stemmeskuespill, har økt enormt de siste 10 årene og Resident Evil: Code Veronica X HD holder rett og slett ikke mål. Om du var blod-fan av spillet og vil besøke Rockfort Island igjen så kjør på, så og si ingenting er forandret. Men for dere andre vil jeg nok heller anbefale Resident Evil 4 HD.
Screenshots (5)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Resident Evil: Code Veronica X HD
Utvikler:
Capcom
Utgiver:
Capcom
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
01-01-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Skremmende Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
3.5
Grafikk:
4.0
Holdbarhet:
3.5
Online:
0.0
Overall: 3.5 / 10
Brukerscore