Du kan velge å spille Discovery mode eller Challenge mode. Discoverymode er på en måte story modusen hvis man overhodet kan kalle det en story modus. Det finnes vel egentlig ikke noen form for historie og handling i spillet, men for hvert brett du klarer låser du opp et nytt grunnstoff/element i det periodiske system. Mest sannsynlig har skaperne en enorm entusiasme for kjemi, og mon tro om ikke de har snust inn litt for mye kjemikalier under spillskaperprosessen. Dette er ikke negativt ladet da jeg faktisk finner det ganske så underholdene, jeg er rett og slett forbauset over det å spille en fargeklatt som snurkler seg igjennom brettene på jakt etter atomer, med en litt småfrekk diskotekmusikk i bakgrunnen. Det skal ikke stå på kreativiteten.
Mercury Hg kan man vel egentlig si går under puzzlesjangeren, og om den ikke gjør det inneholder det i hvert fall elementer fra et puzzlespill. Etterhvert som man kommer lenger i spillet, og ikke minst bygger videre på det periodiske system blir brettene mer avansert. Det viktigste under spillet er hele tiden å passe på at ikke kvikksølvklatten detter ut av brettet, for hvis du detter utenfor kantene taper du, og må starte på nytt igjen på det brettet. Kvikksølvklatten din deler seg også i biter hvis du kjører med halve «klatten» utenfor kanten, og du kan fortsette spillet selv om du har mistet noe av massen din, det eneste du mister er litt poeng. Brettene er korte så det er ingen stor krise i å tape, og det går raskt å restarte. Spillet går heller ikke på tid, noe jeg forøvrig setter pris på, men det går på tid i den grad at du får mer poeng og lukker opp et ekstra atom hvis du klarer brettet på under en viss tid. Du feiler uansett ikke oppdraget om denne tiden skulle gå ut.
Du kommer etterhvert til ulike fargemaskiner som gjør at kvikksølvklatten din får en nye farge hvis du passerer under disse maskinene, og du må sørge for å være i riktig farge som målfeltet for å kunne klare brettet. Er målfeltet gult må du sørge for at en fargemaskin har malt deg gul. Dette høres kanskje ikke så avansert ut, men du må også til tider kjøre på spisse kanter for å dele kvikksølvklatten din, slik at du kan male hver del i ulike farger, og igjen blande de slik at en ny farge oppstår. Akkurat som å male, gul og blå blir grønn. Det høres kanskje avansert ut i tekstform, men er noenlunde greit å skjønne i selve spillet. Det er altså ikke bare om det periodiske system og grunnstoffer man lærer, men også om fargeblanding. Man blir sittende igjen med en følelse av å ha blitt litt klokere i hverdagen samtidig som du er en smule forfjamset.
Velger du å spille challenge modusen går spillet forsåvidt ut på det samme, men det er kriterier du må oppfylle for å klare brettet. For eksempel på den første challengen må du ha igjen minst 50 % av kvikksølvklatten din sin masse, samt at du må klare minst 7 bonus pickups. Bonus pickups er da atomene som ligger rundt på brettene.
Spillet har også leaderboards som viser hvordan du ligger an på hvert brett, enten med den raskeste tiden, eller med hvor mye poeng du har sanket. Om grafikken kan man vel egentlig ikke si annet enn at den gjør det den trenger for at det skal fungere for slike typer spill, og har du sans for musikk til den rette anledningen vil jeg si det klaffer bra. Ser for meg at dette kan være et spill som kan være aktuelt for mobiltelefoner, og jeg kan ikke la være å tenke litt på nintendo Wii når jeg spiller.
Dette er uten tvil et spill noe utenom det vanlige, og de skal ha for kreativiteten og lærekurven. Spillet har helt klart sin sjarm, og er underholdene og et passende dagen derpå spill. Spillet har kun bare en enspillerdel, men kunne faktisk ha fungert online. Dette er et spill jeg håper kommer etterhvert som windows 7 telefonene stormer inn på markedet. Jeg finner det vanskelig å sette karakter på et slikt spill, da det er vanskelig å gjøre opp en mening. Mercury Hg kunne ha vært enda mer utfordrene, men har sine spennende nær døden øyeblikk. Spillet skal få pluss for at det er seg selv, og at det er overraskende morsomt å renne denne kvikksølvklatten gjennom brettene, allikevel klarer det ikke å vekke den samme avhengighetsfølelsen til spill som f.eks Super Meatboy eller Marble blast Ultra, men dette kan jo være individuelt.
