Batman: Arkham City anmeldelse

| Kommentarer (6) |

Når Batman: Arkham Asylum kom ut i 2009 satte det en ny standard på hva som var mulig å gjøre med en superhelt lisens. Med Batman: Arkham City har Rocksteady satt en ny standard for alle.

Første gangen jeg spilte igjennom Batman: Arkham Asylum hadde jeg influensa, og selv om jeg var sliten og trøtt ville jeg absolutt spille spillet. Jeg fikk spillet kl 10 på morgenen og startet å spille med en gang, jeg hadde feber, ville egentlig bare sove og hadde også litt hodepine. Men foruten om et par ganger da jeg behøvde og spise klarte jeg ikke å legge ifra meg kontrolleren og klokken halv 1 på kvelden hadde jeg spilt igjennom spillet. For dere som har spilt igjennom Arkham Asylum vet at den natten var en av Batman's verste, jo lengre du kommer inn i spillet jo mer juling må han tåle. Dette gjorde det hele til en veldig bisarr opplevelse fordi jo lengre jeg kom inn i spillet jo mer sliten og trøtt ble jeg, men jeg klarte ikke å legge i fra meg kontrolleren, på samme måte som Batman ikke kan legge ifra seg kappen. Siden den gangen har jeg spilt igjennom spillet seks ganger og har av forskjellige grunner faktisk kjøpt spillet tre ganger (ikke til full pris selvfølgelig). Arkham Asylum gjorde meg rett og slett om til en større nerd enn jeg allerede var. Dette har selvfølgelig gjort at mine forventinger til Batman: Arkham City var skyhøye, det overraskende er at på så mange måter så har Rocksteady nesten overgått dem alle.



Have you ever considerd that all this is your fault? Your presence creates these animals...
Jeg har ikke lyst å si hvordan spillet starter, men for dere som er interesserte finnes det faktisk en tegneserie, skrevet av Paul Dini, som handler om det som skjer før Arkham City. Historien rundt Arkham City handler om at Quincy Sharp, den tidligere direktøren for Arkham Asylum er nå blitt Borgemester. I et forsøk på å få slutt på all kriminalitet i Gotham City har han fått tillatelse til å bygge en enorm mur rundt en stor del av Gotham City, kastet alle kriminelle inn dit og lar dem gå fritt. Dette høres jo i teorien ut som en god ide med tanke på at som regel så bryter de kriminelle i Gotham seg ut av fengsel, men i praksis så funker det dårlig. De mindre farlige kriminelle må enten holde seg i skjul eller så må de velge å gå med i gjengene til Joker, Two-Face eller Penguin. Det hjelper heller ikke at mannen som har fått i ansvar å overse Arkham City er Hugo Strange som har en skyggefull fortid som psykiater, er besatt av Batman og vet hvem som skjuler seg bak masken. Hans eneste lov i Arkham City er at du får ikke rømme fra Arkham City og har et privat militære firma, Tyger Security, for å opprettholde den loven. I gjennom hele spillet snakker han om noe han kaller for Protocol Ten, men noe mer og hvordan Batman blir innblandet har jeg ikke lyst til å fortelle for ikke å ødelegge opplevelsen.

Nice of you to say, but you of all people should know, there's plenty wrong with me
Nok en gang er det Paul Dini, kanskje mest kjent fra Batman: The Animated Series, som har skrevet manuset og det føles virkelig som om han har lagt sin sjel i manuskriptet. Selve hoved historien er en ting, men til og med dialogene mellom de mindre kriminelle som du kan høre på når du står på en bygning, er nøye gjennomtenkt og tilpasset hvor du er i selve hovedhistorien. Men et manuskript kan være så bra det bare vil, det behøver skuespillere for å få liv i det, noe Arkham City har i bøtter og spann. Kevin Conroy er tilbake i rollen som Batman og gjør en fenomenal jobb som alltid, og etter å ha spilt rollen i nesten 20 år er det vel ikke så overraskende. En annen veteran som vender tilbake er selvfølgelig Mark Hamill i rollen som Joker. Hva er det man kan si som ikke allerede er sagt en million ganger før. Jeg elsker Heath Ledgers sin versjon av Joker i The Dark Knight, men når jeg leser en tegneserie og Joker er med, er det Mark Hamill's stemme jeg hører i hodet. I rollen som Harley Quinn har ikke Arleen Sorkin vendt tilbake, rollen har isteden gått til den eneste personen som kan matche Nolan North i stemmeskuespill-roller, nemlig Tara Strong. Jeg skal ærlig innrømme at når jeg først hørte dette var jeg noe bekymret, det hadde jeg ingen grunn til. Jeg har hørt på begge flere ganger og jeg klarer ikke å høre noen forskjell, hun er rett og slett fabelaktig i rollen. Når vi snakker om Nolan North gjett hvem som snappet til seg rollen som Penguin? For dere som er i tvil om han kan gjøre noen annet enn den samme stemmen som Nathan Drake (Uncharted), Desmond Miles (Assassins Creeed), Prince (Prince of Persia), Will (Dark Void) kan slappe helt av. North gjør en helt unik tolkning av Penguin jeg ikke har hørt før, og har gjort rollen om til en engelsk psykopatisk gentleman med ekstrem stormannsgalskap. Når det er sagt kunne de ha holdt seg til Penguin, han har også nemlig rollen som små skurk og det er noe merkelig å gli rundt Arkham City og høre stemmen til Desmond Miles si "I will kill that Bat!" etc.



Welcome to Hell!
Når det kommer til selve byen Arkham City tror jeg det er en av de mest detaljerte spillverdener jeg har vært borti. Rocksteady har sagt at Arkham City er ca fem ganger så stort som Arkham Asylum og det tallet høres riktig ut. Og i likhet med Akham Asylum ser hver eneste bit av Arkham City nøye og planlagt ut. Alt fra de store neon-skiltene til opprevne plakater som ligger slengt i gategrendene er plassert det for å få byen til å se levende ut. Etter å ha spilt Mafia 2 og L.A. Noire var jeg noe skeptisk til at Arkham City skulle være en story by, både Mafia 2 og L.A. Noire befant seg i store byer. Men foruten om selve hovedoppdragene var det lite å gjøre og de føltes ikke helt levende ut. Ved å ha en slik detaljert verden, bruken av de mindre kriminelle og deres dialoger seg imellom og måten de har spred sideoppdrag rundt omkring føles det som om jeg har vært i Arkham City. Det hjelper selvfølgelig også at spillet ser utrolig bra ut. Foruten om spill fra Epic Games (det er tross alt deres egen spillmotor) har Arkham City den beste bruken av Unreal Engine 3 jeg har sett. Første gang jeg så en texture pop-in var når jeg var på hoved menyen og skulle se på en av 3D-karaktermodellene. Karakterene er enormt detaljerte helt ned til Penguin's bruk av bunnen av en ødelagt vinflaske som monokkel. Forandringen fra Arkham Asylum til Arkham City er ikke den største grafikkmessig men den er definitivt merkbar.

More! Bravo!
En av de tingene som gjorde Arkham Asylum så spesielt var at fordi du var på en øy måtte du ofte tilbake til den samme bygningen både to og tre ganger. For å ikke gjøre det repeterende så forandret bygningene seg på forskjellige måter, noen mindre forandringer som feks plasseringer av skurker, mens andre var store strukturelle forandringer. Forandringene i Arkham City er strukturelt sett ikke like stort som Arkham Asylums men du kommer heller ikke til å besøke det samme stede like mange ganger. De fleste steder besøker du egentlig bare en gang med mindre du skal gjøre alle sideoppdragene.



Do you admit that I am smarter than a bat!
Sideoppdragene i Arkham City er veldig varierte og hver av dem føles nesten som en episode av en tv-serie, mens hovedhistorien er det som holder alt sammen. Hver av sideoppdragene har en skurk fra Batman's galleri, noen av dem mer kjent enn andre. Riddler er tilbake og denne gangen får du se mer av han en selve stemmen (på dette tidspunktet er hans side-oppdrag det eneste jeg ikke har fullført enda). Han har nok en gang gjemt en masse trofeer rundt om kring Arkham City, spørsmålstegn du bare kan se i detective mode, det er også bilder, statuer. plakater som han refererer til som du må finne for å svare på gåtene hans (spillet inneholder 400 av disse). I Arkham Asylum måtte du finne alle trofeene og løse alle gåtene som til slutt gav Batman svar på hvor Riddler befant seg og Batman kunne dermed sende politiet til gjemmestedet hans. Denne gangen er innsatsen større, Riddler har kidnappet flere personer og plassert dem i feller som minner litt om SAW-filmene. Men for å finne ut hvor Riddler har gjemt personene må du ha funnet et visst antall trofeer, spørsmålstegn etc. Etterpå må du bruke en viss radio frekvens som vil stille deg en gåte som du må svare på før du får vite hvor den neste personen befinner seg. Ikke alle slike sideoppdrag er like detaljerte, men alle er unike, og ender bestandig opp med noen form for konfrontasjon. Om du bare har sett filmene og kanskje en episode eller to av forskjellige Batman tv-serier vil nok en del av dem være totalt ukjente for deg, det var tilogmed en karakter selv jeg aldri hadde hørt om. Batman har en hel database innebygd i drakten og har en masse informasjon om de forskjellige skurkene i menyene om du vil vite noe om dem.

Explore! Find my challanges!
Jeg trodde jeg hadde gjort en del side-oppdrag når jeg hadde fullført hoved-historien (som tok meg ca 12 timer +2-3 timer med side-oppdrag). Helt til jeg så at jeg hadde spilt igjennom 38% av spillet. Etter å ha spilt i 5-6 timer til hadde jeg fullført alle sideoppdragene foruten om Riddler-oppdraget, og har nå fullført 61% av spillet. Når jeg er ferdig med anmeldelsen har jeg tenkt å prøve å gjøre ferdig Riddler-oppdraget noe jeg forventer sikkert kommer til å ta meg 5-6 timer til, minst, da noen av Riddler's utfordringer er mer vriene enn et "Test Chamber" i Portal 2. Challenge Mode har også vendt tilbake fra Arkham Asylum, om du bruker Catwoman koden som følger med (jeg skal komme tilbake til Catwoman senere i anmeldelsen), og du har fått tak i Robin koden er det totalt 585 medaljer du kan tjene. For dere som ikke vet ble challenge mode introdusert i Arkham Asylum og er delt inn i to kategorier. Den ene kategorien er Brawl, altså ren slåssting hvor det gjelder å holde en kombo oppe så lenge som mulig ved å ikke stoppe å slåss og ikke bli slått selv. Den andre kategorien er Predator, hvor du må snike deg rundt og ta den ene skurken etter den andre uten og bli oppdaget og ved å bruke ulike taktiker.



You knew we couldn't take him down, you knew we were no match for him!
Men mengden av spill har ingenting å si om gameplayet ikke er bra, og det er nettopp her Arkham City skinner bedre enn noe annet adventure spill jeg noen gang har spilt. For meg personlig hadde Arkham Asylum det best kampsystemet som noensinne er laget, fordi de laget et kampsystem som var designet spesifikt for Batman. De fleste spill basert på lisenser ender stort sett opp som ren beat'em up spill istedenfor å lage et kampsystem som er unikt for karakteren. Spider-Man er den karakteren som har kommet seg nærmest, svingmekanikken i Spider-Man 2 var designet spesifikt for Spider-Man, mens resten av spillet var ren beat'em up. Når du tar kontroll over Batman så føler du deg som Batman. Freeflow-combat systemet er tilbake. Du bruker X for å slåss, Y for å kontre, B for å lamslå, og A for å hoppe over skurkene. Kontringen har for øvrig fått en liten forandring i det at nå kan du kontre opp til tre personer samtidig (det er ikke nøye om det er første eller hundrede gang, å kontre tre stykker er utrolig tilfredsstillende). I Arkham Asylum kunne du også bruke Batarangen og Batclawen i kamp, Arkham City tar det et sted lengre. Jeg har ikke lyst til å si hvilke gadgets Batman kan ta i bruk da de er direkte tilknyttet historien, men ved å holde inne LT modifiserer du X,Y og B for å bruke gadgets i kamp. Batman har også lært seg et par nye triks som blant annet består av å tilkalle en gjeng med flaggermus for å lamslå skurkene i kamp samt å ødelegge et våpen slik at de ikke kan plukke det opp igjen. I Arkham Asylum hadde Batman totalt ni angreps metoder, i Arkham City har han femten.

Today is not a good day to push me
Men selv med alle disse nye spillmekanikkene er ikke spillet komplisert, jeg vil heller kalle det for kompleks. Det som er veldig unikt med Arkham City er hvordan spillet forandrer seg så fort noen får et gevær i hånden. Når alt kommer til alt så er Batman bare en vanlig person (med større lommebok enn de fleste land) og uansett hvor mye trening han har så skal det ikke mye kuler i brystet til før han er nede. Og i motsetning til Arkham Asylum har de kriminelle i Arkham City ingen problemer med å ta med gevær, mens Batman slåss mot 30 stykker. Sniking er også en stor del av Arkham City og den største forandringen her er egentlig at skurkene har fått flere måter til å forhindre at Batman kommer seg rundt i rommet. Noen av dem dem har briller som kan se gjennom plattformene som Batman bruker i taket for å gjemme seg, andre har miner som de plasserer rundt omkring, de har til og med elektriske forstyrrelses apparater slik at Batman ikke kan bruke detective mode. Det har også skjedd et par ganger at jeg har blitt oppdaget på en plattform, som endte med at de skjøt på plattformen til den ble ødelagt, og jeg ikke kunne bruke den igjen. Som jeg nevnte er detective mode tilbake. I Arkham Asylum var detective mode så effektivt at mange rett og slett spilte igjennom mesteparten av spillet og glemte og slå den av. Rocksteady har modifisert den litt slik at du ikke kommer til å se spillet i gjennomsiktig blått 90% av spillet. Når du slår på detective mode så fjerner det nå hvor du skal gå, noe som gjør at du ender bare med å bruke detective mode når det er nødvendig.



Batman! Get back here and fight us like a man!
For å måtte slippe å bruke timevis på å måtte gå fram og tilbake i Arkham City har Rocksteady hentet litt inspirasjon fra Just Cause 2. Jeg anbefaler alle til å fullføre ihvertfall det første AR Training oppdraget (du må gli igjennom noen ringer som er plassert etter hverandre), Etter at treningen er utført får du nemlig noe som kalles for Grapnel Boost. Med Grapnel Boost i hånden og kappen på ryggen kan Batman "fly" over hele Arkham City. Det fungerer nesten helt lik måten du brukte grapple-hooken fra Just Cause 2 for å skape fart og vind før du slo ut fallskjermen for å komme deg opp i lufta.

I think I chipped a nail back there
Min største klage på Arkham Asylum var boss-kampene. De var alt for lette og du brukte bestandig Batarangen for å bekjempe dem noe som føltes repeterende. Og da jeg i slutten av Arkham Asylum *SPOILER* så den enorme Joker slo jeg meg selv i ansiktet av skuffelse fordi spillbransjen på død og liv alltid må ha en enorm boss som motstander på slutten av spill. I Arkham City kan jeg ikke si at jeg opplevde det samme, jeg synes forsatt at boss kampene var noe lette. Men de er veldig varierte og spillet hadde en tilfredsstillende slutt som jeg forsatt ikke forstår at jeg ikke så kom. Rocksteady var som en magiker som får deg til følge med venstrehånden og helt ignorerer den høyre.



Twinkle, Twinkle, little bat, watch me kill your favorit cat
Som de fleste sikkert har fått med seg er det mulig å spille som Catwoman. Måten de bruker henne på minner mye om en uncut versjon av en film som har vært på kino og nå er ute på dvd. Jeg anbefaler alle å installere koden før de starter å spille spillet da hvor du starter i spillet forandrer seg. Selve historien forblir den samme, men hvor historien starter blir noe forandret. Det er totalt fire "episoder" som er spredt utover spillet og hver episode tar ca 10-15 minutter. Det er mulighet for å forlenge den tiden ved å bevege deg rundt i Arkham City for å lete etter Riddler-trofeer som bare Catwoman kan ta, eller bare kose deg ved å banke kriminelle, men foruten det er det ikke så mye mer du kan gjøre som henne. Når det er sagt, første gangen jeg fikk muligheten til å spille som henne og bevege meg fritt i Arkham City brukte jeg en time før jeg fullførte oppdraget. Du bruker nøyaktig de samme knappene, men hun har egne animasjoner og andre gadgets. I tillegg så har hun ingen kappe å gli rundt med så hun bruker pisken og klørne for klatre opp bygninger. Etter å ha spill hennes siste oppdrag ville jeg bare ha mer, og tanken på et Catwoman spill fra Rocksteady hørtes fristende ut. Jeg har også fått prøvd å spille som Robin og også han har helt egne animasjoner og gadgets. Han har en kappe han kan gli rundt med, men i motsetning til Batman som bruker knyttnevene så bruker han en stav til å banke skurkene med. Om Rocksteady har noen form for DLC i likhet med Fallout eller GTA serien som involverer enten Catwoman eller Robin vil jeg ikke være vond å be.

We're coming to the end, aren't we?
Jeg kunne sikkert ha skrevet minst 5-6 detaljerte paragrafer til, men jeg avslutter med dette. Når det kommer til mengde med innehold så tror jeg de eneste spillene som kan slå Batman: Arkham City denne høsten, er Dark Souls og Skyrim. Når du har spilt igjennom hovedhistorien har du mest sannsynligvis en mengde med trofeer å finne, sideoppdrag å fullføre i tillegg så har spillet en new game + mode som lar deg beholde alt av oppgraderinger. Men spillet fjerner kontringslynet som kommer over hodet på skurkene når de skal angripe i tillegg til at skurkene tåler mer og har bedre våpen enn tidligere. Når det kommer til kvalitet har Arkham City satt en standard ikke bare lisens og superhelt spill bør prøve og nå, men alle spillutviklere bør se på hva Rocksteady har gjort. Rocksteady har sett på hva Batman universet har og by på og bygd på dens styrker, og om de var nødt laget egne unike systemer for en spesifikk karakter så har de gjort det. Om du overhodet ikke liker Batman så kommer nok ikke spillet til å konvertere deg. Men om du i det minste har sansen for Batman kan jeg garantere deg at du kommer til å oppleve en årets spill kandidat.


Screenshots (43)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Batman: Arkham City
Utvikler:
Rocksteady Studios
Utgiver:
Warner Bros. Interactive Entertainment
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
21-10-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
10
Grafikk:
10
Holdbarhet:
10
Online:
0.0
Overall: 10 / 10
Brukerscore