Elder Scrolls V: Skyrim anmeldelse

| Kommentarer (4) |

Jeg har ikke lyst til å røpe for mye av karakteren til Skyrim før jeg starter anmeldelsen, men samtidig hvordan skriver man en anmeldelse av årets spill?

Jeg har da vært så heldig å få være anmelder for Elder Scrolls V: Skyrim, fra nå bare Skyrim, jeg er fortsatt usikker på om jeg er heldig eller om det er den verste anmeldelsen man kan skrive. Jeg har alltid vært en stor fan av spillene til Bethesda (bortsett fra Brink), og setter Fallout 3 på 1. plassen, men må si etter en uke med Skyrim at det ligger ikke langt bak selv om de er satt i vidt forskjellige tidsaldre. Som vi kan lære på det store internettet i dag så solgte Skyrim 4.5 millioner kopier de første 48 timer, og det må vel sies å være ganske så bra.



Men det er ikke økonomi og Fallout vi skal snakke om her i dag, for det er nemlig hva jeg og flere i redaksjonen tror blir årets spill, nemlig Skyrim.

Skyrim er som de fleste vet oppfølgeren til Oblivion, som også ble årets spill i 2006. Skyrim er satt 200 år etter at Oblivion foregikk, og handler om karakteren du spiller som går gjennom livet for å drepe drageguden Alduin, som det er sagt at vil være enden på jorden. Men Skyrim som stedet heter er omringet av borgerkrig etter at den forrige kongen ble likvidert. Hovedhistorien starter egentlig med denne borgerkrigen hvor du finner deg selv i en hestevogn med hendene knyttet foran deg. I vognen er det andre krigere også som er kneblet, en av dem har tilogmed munnen kneblet. Herfra går det egentlig bare nedenom å hjem med vår helt, hvertfall fram til hodet nesten faller av, og en drage kommer flygende over byen. Alt blir kaos, og helten vår klarer å flykte sammen med en soldat som hjelper han.



Det som jeg liker veldig godt i rollespillene til Bethesda er at hele verden er åpen så det er ditt valg hva du ønsker å gjøre og hvor du ønsker å gå, det er greit å få med seg litt bakgrunnshistorie i starten så man vet litt hva spillet går i. Men etter det så er det bare å plukke opp oppdrag fra alle som har lyst at du skal hjelpe dem, og jeg kan love dere at det er ikke få. Fra dette punktet er du fri, og kan gjøre akkurat det du ønsker. Selv har jeg kanskje spilt 5% av hovedhistorien, akkurat som i Oblivion egentlig. Det jeg liker med spill som dette er å utforske landskapet, finne huler og slott, og bare oppleve spillet for alt det er verdt. Det er noe magisk med å kunne gå hvor som helst, ser du en fjelltopp og har lyst til å bestige den, så kan du bestige den, og gjør det for du finner helt sikkert noe morsomt på toppen, eller på vei opp til toppen.

Jeg har nå spilt siden jeg fikk spillet forrige fredag, og har klart å legge igjen 54 timer i spillet. Jeg har i løpet av den tiden utforsket deler av nordsiden av spillet, har nesten ikke vært i sør i det hele tatt. Og har ikke åpnet opp for tre av byene i spillet enda, 2 av byene har jeg så vidt hvert innom også så det teller egentlig ikke at jeg har vært der heller. Jeg har masse igjen å utforske, og det er det jeg gleder meg mest til når jeg fortsetter spillet, vel det og looting. Sistnevnte er det også mye av, og holder seg i samme spor som sine forfedre og ikke minst Fallout serien. Men jeg er litt skuffet over at jeg nesten bare finner grønnsaker i tønner, det var litt mer forskjellig i Oblivion. Ellers er jeg glad i alt man kan plukke opp å selge i spillet, det er mange fine våpen. En annen ting som er litt teit mens vi er inne på inventory, er at man ikke kan bære mer enn en ring. Jeg har jo tross alt 10 fingre, og om ikke annet så kunne jeg hatt en på hver hånd, men det går altså ikke.



Det er en del nye ting i Skyrim som man ikke finner i Oblivion, og man ser at de har hentet mye av de nye elementene fra Fallout serien, man kan nå hogge ved som man kan selge, man kan hakke gull, sølv og annet ut av fjellet, dette kan man så lage rustninger og våpen av. Når man finner dyreskinn i naturen som når man dreper bjørner, så kan man flå bjørnen og ta vare på læret som man igjen kan bruke til å gjøre rustninger enda sterkere med feks. Man kan også lage ringer og amuletter som er en fin måte å tjene penger på. Har man plukket med seg grønnsakene som jeg nevner tidligere i anmeldelsen kan man også bruke disse til å lage en herlig grønnsaksuppe på et kjøkken om man kommer over et, man kan også lage kjøttretter med grønnsaker som gir deg en del helse, så spar på grønnsakene dine.

Første gangen jeg skulle dirke opp en dør ble jeg veldig glad siden de hadde gått bort fra det utrolig merkelige systemet som var i Oblivion, og heller tatt i bruk systemet fra Fallout serien. Her har du to gjennstander som du har i låsen, den ene står pall, mens den andre prøver å finne rett sted i låsen så den dirkes opp. Her er noen låser lettere enn andre, og masterlåsene er mer eller mindre umulige om du ikke har en del pirkepinner å avse. Men har du en 20-30 pinner så er det absolutt verdt å prøve seg på masterkistene da de som oftest inneholder veldig fine gjenstander.



En stor forandring som er gjort i Skyrim fra Oblivion er at du ikke lenger velger dine skills som du vil bygge videre på, nå har du alle tilgjengelig, og det er opp til deg om du vil prøve deg på alle eller bare noen. Personlig jobber jeg med archer, enhånds våpen, destruction (magi), light armour, speech og låsesmed. Jobber også litt med armoury, alchemy og enchantment, disse egenskapene kan alle økes til 100, og har forskjellig startsted for hvilken rase du er. Jo mer du bruker en egenskap jo fortere vil du bli god i nettopp den egenskapen, og det er også på denne måten du går opp i level. For når egenskapene dine øker i level så øker også level i level, og dette gir deg jo også muligheten til å teste ting som du ellers ikke ville ha testet som meg med magi feks.

Nytt i serien er at du nå kan ha med deg følgesvenner akkurat som i Fallout serien, disse kan du få på flere måter enten ved å leie dem eller ved at du utfører et oppdrag for dem så de syns du kul, og vil bli en del av gjengen din. Du kan bare ha en følgesvenn av gangen så er jo ingen gjeng så og si. Hun jeg har til å følge etter meg nå fikk jeg på en bar i en av byene, hun var bråkjekk og trodde hun kunne banke meg opp. Når jeg så banket dritten ut av henne, ble hun så ydmyk at hun ville slå følge med meg på min reise for godhet. Jeg liker å ha med meg disse ekstrafolkene for siden jeg er en samler så går jeg alltid tom for plass i snippesekken min, og når jeg er full så lemper jeg litt over på sidemannen, og sånn gjør jeg også de til bedre soldater ved å gi de bedre rustninger og våpen, for det er en annen ting de gjør nemlig å hjelpe til i kampens hete. Men det skal sies at de ikke er så alt for smarte, iq`en til AI`en er heller forferdelig, de velger alltid den vanskeligste veien og ender med å bli borte i lange tider til de plutselig står bak deg, og gjør så du hopper 3 meter opp fra stolen. Enkelte spillere sliter også med at følgesvennene setter ser fast i teksturene, og blir stående der for alltid, litt som kjerringa som satt fast nesa i stubben fra det norske folkeeventyret om Espen Askeladd.



Men siden jeg snakket litt om AI i spillet så kan jeg jo også nevne at AI i resten av spillet er fantastisk, og jeg må si jeg skvatt bra første gangen jeg hadde for mye sverd i snippesekken min og ville bli kvitt et par. I Oblivion og Fallout har det aldri vært noe problem å kaste fra seg ting man ikke trenger, samme hvor du nå måtte være i spillet. Dette er ikke tilfellet i Skyrim, første gangen det skjedde med meg var i den første byen man kommer til, jeg hadde akkurat drept en drage og for å få plass til det dragen har å gi meg måtte jeg kaste ut noen sverd. Da jeg hadde gjort det kom det opp en vakt til meg som hørtes helt ut som Arnold Schwarzenegger, og sa at jeg ikke kunne legge fra meg sverdene der for noen ville komme til å snuble og skade seg på dem. Jeg lo så hardt at jeg holdt på å falle ut av stolen, og etterhvert skjønte jeg at alle snakket som Arnold i denne byen. En annen gang dette skjedde med meg spurte en dame i et hus hvor jeg kastet fra meg litt mat, om jeg pleide å oppføre meg på denne måten hjemme. Så jeg må si jeg liker denne nye intelligensen til innbyggerne av Skyrim, og jeg syns det er meget skummelt med en by stappfull av Arnold Schwarzeneggere.

Jeg tror jeg kanskje har nevnt det tidligere, men Skyrim er et veldig vakkert spill. Det skjer ofte at jeg bare må stoppe opp og nyte naturen, kanskje litt sært, men når du spiller spillet så skjønner du akkurat hva jeg mener. En kveld jeg var på vei opp et høyt fjell så jeg nordlyset ligge lavt over en by som lå i foten av fjellet, det var et fantastisk syn og må si det så svært ekte ut da jeg har litt ekte erfaring på området. Naturen og byene er mye mer levende enn i noe tidligere Bethesda spill, du vil finne masse dyr i skogen som driver med sitt slik de ville gjort uansett om du var der eller ei. Du har folk som stjeler og dreper i byene uten at det har noe med deg å gjøre, og alle går rundt å snakker med hverandre i saklige samtaler, noen krangler tilogmed. Naturens trær og busker beveger seg i vinden, regnet faller, og skyene er i bevegelse. Skyrim verdenen er helt og holdent levende, og det er vakkert å se itillegg til å være en del av.



Noen småting fra Skyrim er muligheten til å kjøre taxi mellom de store byene, dette har jeg gjort en gang så ikke noe for meg, for man har jo fortsatt muligheten til å reise til steder som man har funnet alt fra kartet, men med denne nye taximuligheten så kan man reise til byer man enda ikke har vært så det er et absolutt pluss. Spillet lagrer veldig fort de første 50-60 save filene, etter det blir det litt tregere, men fortsatt veldig fort i forhold til tidligere Bethesda spill. Kan nevnes i samme sak at det er litt for mye loadetid siden spillet laster i noen sekunder mellom hver gang du går inn og ut av et rom, så det er ikke som i Fallout at det bare loader en av veiene. Liker også at man nå kan se på kartet om en hule er klarert eller ei, for man finner jo en del huler og slott i spillet, og tidligere har man ikke hatt muligheten til å se om man har rensket bort alt avskummet fra stedet, slik man endelig kan nå. Noen ganger når man slåss får man også en critical animasjon opp, det er en liten filmsnutt som viser spilleren din i tredjeperson (man kan spille i tredje eller førsteperson hele spillet) hvor han/hun klinker ned fienden med det våpenet som brukes. Denne animasjonen kommer litt nå og da, og kan forekomme som første slaget man utfører, og det er alltid et dødelig slag. Kan jo nevne dette mot slutten av anmeldelsen, du har som i alle rollespill fra Bethesda muligheten til å lage din egne karakter helt i starten av spillet hvor du velger rase, kjønn og slike ting. Enda er det nok flust med ting jeg ikke har nevnt, men sånn vil det være i et spill som er så stort som Skyrim, på den andre siden så er det jo kjekt å finne ut litt ting selv også.



Men selv om Skyrim er så godt som perfekt så tror jeg ikke på et perfekt spill, da man alltid vil finne feil. Det er faktisk utrolig lite feil i Skyrim, og historie og spillmessig så fortjener spillet helt klart en karakter 11 av 10. Men pga litt tekniske vanskeligheter så har det fått en litt lavere karakter, spillet sliter litt med bugs slik man egentlig har blitt vant med i spill av denne størrelsen. Men det er ikke et nytt Fallout: New Vegas vi snakker om når vi nevner bugs, det er mer folk som står å hopper opp og ned mens man snakker med deg, følgesvenner som setter seg fast i teksturene, spillet låser seg, teksturer som flyter ut så grafikken blir dårlig, slike bugs. De har også fjernet muligheten til buybacks, noe som er litt plagsomt når en av buggene i spillet gjør så du skifter linje mens du handler etter 2-3 kjøp. Altså jeg handler 2 billige ting, og skal til med å kjøpe en tredje, men da har spillet bestemt seg for at her skal vi endre linje slik at jeg handler det som ligger under, men der ligger det et sverd som koster 1400 gull, mens det jeg egentlig kjøpte koster 5 gull. Greit nok tenker man for man kan jo bare selge det tilbake igjen og få pengene tilbake, nei det går ikke for nå får du bare 28 gull for sverdet. Men bortsett fra disse feilene er spillet mer eller mindre perfekt om man er fan av rollespill vel og merke.

Konklusjon

Som jeg har nevnt flere ganger alt så er Skyrim på grensa til perfekt, hadde det ikke vært noen småfeil som bugs og ingen buyback mode så hadde altså spillet vært det beste spillet noensinne, og så nærme du kommer perfekt. Spillet har en fantastisk natur, en fantastisk historie, og et gameplay du vet du vil bli sittende med i 2-300 timer om ikke mer. Grafikken er vakker, men skuffer litt på karakterene likevel, men grafikken i naturen gjør opp for alle sår man måtte ha om karaktergrafikken. Som alltid kommer Bethesda med et magisk, vakkert og fantastisk lydbilde, musikken er nydelig, og spilllydene er realistiske. Skal man kjøpe bare et spill i år så kjøper man Skyrim, mangler man en julegave så kjøper man Skyrim, verre er det ikke.


Screenshots (64)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Elder Scrolls V: Skyrim
Utvikler:
Bethesda Game Studios
Utgiver:
Bethesda Softworks
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1
Utgivelsesdato:
11-11-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Skremmende Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
10
Grafikk:
9.5
Holdbarhet:
10
Online:
0.0
Overall: 9.5 / 10
Brukerscore