The Lord of the Rings: War in the North anmeldelse

| Kommentarer (2) |

Utviklerne hos Snowblind Studios prøver å overbevise oss om at det forsatt er liv og historier å hente fra Middle Earth.

Bare en liten heads-up, jeg har ikke lest bøkene, så all min informasjon fra Lord of The Rings-universet starter og ender med filmene.

Lord of the Rings-serien har de siste årene nærmest vært borte. Etter at film trilogien tok slutt, har det vært en del strategi-spill, rollespill, et Star Wars: Battlefront inspirert-spill og til og med en MMO. Men serien har ikke holdt et like sterkt fokus etter at Frodo's reise til Mordor var over. Serien har den siste tiden fått noe fornyet interesse etter at det ble klart at Peter Jackson skal lage "The Hobbit"-filmen. Med en fornyet interesse har utviklerene hos Snowblind Studios bestemt seg til å fortelle en historie, en historie som ble nevnt, men aldri fortalt, historien om "War in the North".



Etter den cheesey siste settingen kan jeg jo fortelle litt om historien Snowblind Studios vil fortelle.
Sauron sendte sin beste løytnant Agandaur med en hær til nordre delen av Middle-Earth for å ta over og drepe alle som står i deres vei. Spillet starter med at våre tre helter, Eradan (The Ranger), dvergen Farin (The Campion) og alven Andriel (The Loremaster) møter Aragorn på en bar i Bree, kort tid før han møter Frodo. Av han får våre tre helter i oppdrag å sette en stopper for Agandaur slik at Frodo kan nå Rivendell.

Jeg antar at siden dere leser anmeldelsen at dere i det minste har sett filmene, dette er også nesten et krav om du har tenkt å spille War in the North. Spillet er veldig flink til å fortelle bak-historien til nesten alle spørsmål du måtte ha ved å bruke et Mass Effect inspirert dialog hjul når du snakker med både kjente og ukjente karakterer. Men jeg tror de fleste vil oppleve en større tilknytning til historien om de i det minste har sett filmene. Bak-historiene var nesten til tider irriterende detaljerte helt til jeg kom på at jeg er ikke den eneste som skal spillet spillet, og andre har kanskje ikke noen tilknytning til serien. Jeg måtte trekke på smilebåndene når spillet svarte på spørsmålet jeg har lurt på siden jeg så slutten på "Return of the King", hvorfor ikke bare helt enkelt fly med en ørn over Mordor og kaste ringen i lavaen? Det var ikke nødvendigvis det mest tilfredsstillende svaret, men et svar likevel.

Som Mass Effect fan, er jeg selvsagt veldig fan av dialog hjulet. Det er derimot en del forventinger som kommer ved å bruke denne spesifikke forteller måten, valgmuligheter og konsekvenser. Fordi historien allerede er satt i stein, er det lite du faktisk kan gjøre for å påvirke den, noen valg og konsekvenser kommer du til å oppleve. Men du kan liksom ikke spille en total drittsekk og stjele ringen fra Frodo, eller bli en del av brorskapet. Utviklerne bruker isteden dialog hjulet til å fortelle bak-historier om karakterer og om verden generelt. Du har også som regel 2-3 valg mellom ting du kan si, og om det feks er et spørsmål du ikke stilte fordi du valgte å si noe annet, vil en av de andre heltene spørre dem for deg.



Selve historien, manuset, dialogen og stemmeskuespillet er av varierende kvalitet gjennom spillet. Historien er veldig forutsigbar, men har noen stunder hvor du faktisk bryr deg om hva som skjer med karakterene rundt deg. Dialogen og stemmeskuespillet er til tider overdrevent emosjonelt, eller til tider rett og slett ikke overbevisende. Det tok meg også hele 5 minutter før jeg skjønte at jeg nok en gang skulle få høre på stemmebåndene til Nolan North (for femte gang i år) gjennom Eradan som jeg valgte å spille som. Han gjør som vanlig en bra jobb, men etter å ha hørt hvor god han er til å maskere stemmen sin i rollen som The Penguin (Batman: Arkham City) er det noe skuffende å bare høre hva om Desmond Miles (Assassin's Creed) snakket middelaldersk. Så vidt jeg vet (etter å ha gjort litt research) er det ingen av de originale skuespillerne fra filmene som gjør reprise. De fleste skuespillerne er kjøpbare imitasjoner av de originale versjonene, (Gandalf har nok den beste imitasjonen) så lenge du ikke prøver å høre ordentlig etter.

Som jeg skrev så valgte jeg å spille som Eradan, isteden for Farin eller Andriel. Muligheten til å kunne velge mellom disse tre er både spillets største styrke og svakeste svakhet. Fordi du kan spille hvem av dem du vil, og du kan bytte karakter mellom checkpointer eller i start menyen, har heltene lite av personlighet eller motivasjon for hvorfor de gjør det de gjør. Jeg anbefaler bare å bytte litt på karakterene i begynnelsen for å finne ut hvem du har lyst til å spille som fordi karakterene du ikke styrer levler opp samtidig som deg. Siden du ikke kan påvirke for mye om hva som skal skje med selve historien, kan du heller ikke gi heltene noen særlig form for personlighet slik du kan i spill som feks Mass Effect eller Dragon Age serien. Derfor ender du opp med å bry deg mer om karakterene du møter på veien, og av disse er det få som er interessante.

På baksiden av coveret har tre bullet points, "Experience A New Story", "Create Your Own Fellowship", "Brutally Realistic Combat"". Om du fjerner "ly Realistic" vil det beskrive spillets gameplay perfekt. Om jeg ikke tar helt feil er dette det første Lord of the Rings spillet som har 18års grense, noe jeg finner ekstremt passende fordi du tilbringer 75% av tiden i spillet til å slakte Orc's, troll, edderkopper og andre tilhengere av Sauron. Armer, hoder og bein kommer til å bli fjernet og blodspruten står i høyde med en Monty Python sketsj. Spillet er en hack and slash dungeon crawler i sin reneste form. Du bruker X for vanlige angrep, Y for tyngre angrep og B for å rulle deg unna. Siden jeg valgte Eradan hadde jeg også pil og bue, siktingen med pil og bue er noe overdrevent enkelt da cross-hairen bare behøver å lyse rød for å treffe selv om siktet ikke var helt på midten.
Du har også muligheten til å blokkere mindre angrep ved å holde inne RB, men da jeg slaktet alt som var på min egen størrelse eller mindre hadde jeg sjelden bruk for det.



Det ender opp med å bli en del repeterende til slutt, spesielt fordi du stort sett slåss mot de samme fiendene om og om igjen. Jeg måtte liksom aldri legge en slagplan for hvordan jeg skulle komme meg videre og endte opp med å skyte piler på dem helt til de kom nærme nok og så bare trykke vilt på X og Y knappen, og rulle unna når trollene forsøker å treffe meg med klubben sin. De fleste bossene gir liten utfordring da du bare behøver å sakte men sikkert senke health-baren til de er døde, og noen av boss-kampene blir brukt flere ganger gjennom spillet. Så spillets eneste "utfordring" er at du tilslutt blir lei av å drepe bølge på bølge med orc's. Det som redder kampene og gjør at du ikke sovner med kontrolleren i hånden er tanken på å kunne bygge opp til hero-mode. Etterhvert som du ser tallene over hodet på fiendene dine fly av gårde, og du vet de er nær døden vil en liten gul trekant dukke over hodet på dem, ved å trykke på Y vil du utføre en finishing move som alltid er like tilfredsstillende, men du vil også for en liten periode være i hero-mode. I hero-mode vil alle angrepene dine være mer effektive, du vil få mer XP og ved å holde comboen oppe vil du multiplisere XP-en din.

Alle karakterene har ulike skills som du låser opp etterhvert som du får mer XP ved å drepe alt du kommer over. For hver level får du 3 poeng til å fordele på Strength, Power, Stamina etc. Og 1 poeng til å bruke på ditt Skill-tree som låser opp ulike skills som feks Spin-attack, eller muligheten til å kan skyte flere piler samtidig. Disse bruker du ved å holde inne RT (LT for pil og bue skills) og så velge en skill ved å trykke på enten X,Y eller B knappen (så og si en blåkopi av Dragon Age) som bruker Power (mana).

Jeg tror jeg kan telle på en hånd gangene jeg døde gjennom mine 13-15 timer jeg brukte for å spille igjennom spillet. For hver gang du eller noen av dine følgesvenner blitt slått ut, kan du løpe bort til dem holde inne A-knappen og de vil være tilbake i kampen igjen. Om alle tre skulle dø må du starte på nytt igjen på nærmeste checkpoint, som sjelden er langt unna.



Alt av våpen og utstyr du finner iløpet av spillet har en viss holdbarhet, ved å påta deg skade og bruke våpnene vil de etterhvert bli mer og mer ødelagt og du må besøke en smed i en av byene for å reparere dem. Utstyr og våpen er også fargekodet for å vise hvor sjelden det er, hvit (vanlig), grønn (vanlig), blå (sjelden) lilla (epic).

Grafikken i War in the North er på likhet med det meste av spillet av varierende kvalitet. De har tatt Peter Jackson's tolkning av bøkene helt ned til karakterene. De har rett og slett tatt ansiktene fra alle i filmene og satt dem inn i spillet, og selv på nært hold ser de fleste bra ut, selv om hår og skjegg på alle karakterene ser ut som om de er limt fast mot kroppen. Rivendell viser virkelig spillet fra sin beste side, det ser ut som en blåkopi fra filmene og er utrolig detaljert. Noe som er ganske forbløffende da det eneste du gjør der er å reparere utstyr eller for å kjøpe utstyr og forsyninger. Og du behøver egentlig ikke å dra til noen av byene heller med mindre du skal reparere utstyr da hver del av hvert kapitel har en phantom shop som du kan selge og kjøpe ting fra. Du bruker også Rivendell eller byer som Bree til å finne det lille spillet inneholder av sidequest, de fleste er oppdrag du fullfører mens du spiller igjennom hovedhistorien, som finn en plante etc. Men noen side oppdrag er i bunn og grunn horde mode hvor du må overleve bølge etter bølge av undeads eller orc's. Munn animasjonene når karakterene snakker er også av høy kvalitet, noe man sjelden merker. Men du merker det fordi selv dyrene som snakker i spillet har den samme animasjonen og det er litt morsomt å se en ørn bevege leppene sine som et menneske.

Det samme kan dessverre ikke sies om fiendenes blokkerings animasjoner, de er svært utydelige og den eneste grunnen til at du vet at du ikke skader dem er fordi tallene har sluttet å komme opp fra hodet. Følgesvennene dine derimot er veldig flink på å blokkere, men ikke på en positiv måte. Da spillet ikke har noen form for friendly fire så kan du ikke skade dem, noe som er greit nok, men om en følgesvenn står litt for nært deg kan du ikke påføre fienden noe som helst skade. Og spesielt Farin er glad i å komme i veien for meg, med tanke på han han når Eradan opp til livet burde han jo klare å treffe når jeg slår over hodet til Farin.



Designet på spillet er veldig linjert og det er så og si omtrent umulig å gå seg vill, så lenge du går framover går du i riktig retning. Spillet inneholder en del "skjulte" veier som leder til kister med ulike skatter, grunnen til at jeg brukte gåseøyne under skjulte, er fordi de er ekstremt dårlig skjult. De viser til og med deg opplyste fotspor som viser deg nøyaktig hvor du skal for å finne hemmelighetene.

Da jeg ikke kjenner noen som har spillet har jeg ikke fått prøvd coop så veldig mye, jeg spilte en time med to tilfeldige personer jeg fant på nettet. Det ble i likhet med alle andre spill mye morsommere å spille med andre og samarbeide. Men jeg tror det ville vært morsommere å spille med noen jeg kjenner.

Nok en gang har jeg skrevet en tre siders anmeldelse så jeg tror jeg stopper her, kunne sikkert ha skviset ut en side til. Men jeg skal avslutte med dette: Lord of the Rings: War in the North er et perfekt eksempel på South Park-episoden: Simpsons did it. Det finnes bedre spill i sjangeren men det finnes også betraktelig verre. Om du er fan av Lord of The Rings-serien (kanskje litt mer fan en de som bare har sett filmene én gang på kino), og har et par kompiser som også er fan av serien, skal du ikke se bort ifra at du kan ha en fin helg eller to med Lord of the Rings: War in the North.


Screenshots (41)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
The Lord of the Rings: War in the North
Utvikler:
Snowblind Studios
Utgiver:
Warner Bros. Interactive Entertainment
Plattform:
Spillere:
1-3
Utgivelsesdato:
09-11-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
7.0
Grafikk:
7.0
Holdbarhet:
8.0
Online:
8.0
Overall: 7.5 / 10
Brukerscore