Homefront anmeldelse

| Kommentarer (1) |

Spillet THQ har brukt mere penger på å markedsføre enn noe annet spill de har lansert, klarer det testen vår tro.

Homefront er skrevet av den kjente manus forfatteren John Milius som har storfilmer som Apocalypse Now og Red Dawn på samvittigheten. Selve spillet starter med en film som bygger opp hele historien opp mot 2027 hvor historien i spillet foregår. Den store leder i Nord Korea Kim Jung Il dør, sønnen hans tar over makten og klarer å gjenforene nord og sør i ett Korea. Landet får mer og mer atomvåpen og blir en stormakt, Japan takler ikke presset fra staten i Nord, og blir en del av Korea samveldet.

Samtidig over havet sliter USA økonomisk og går på en skikkelig smell, folk blir misfornøyde og staten mister kontroll. Korea samveldet sender opp en satellitt som viser seg å være ett hemmelig våpen, den sender ut en stråle med EMP, (Electo Magnetic Pulse) og mørklegger hele USA.
Invasjonen er ett faktum.

Tror du at du fikk drept han?


Turen til helvete

I 2027 våkner jeg opp i en råtten leilighet, jeg kan høre en radio som står på og som snakker om opprørsstyrker som har angrepet de nye herrene i landet. Propaganda tenker jeg, mens jeg ser meg om rundt i rommet etter noe å spise. Rommet er vakkert detaljert og jeg får i ett lite øyeblikk en Fallout flashback. Plutselig banker det noen på, jeg legger meg ned på bakken og håper de forsvinner. Men så heldig er jeg ikke, det er de Koreanske sikkerhetsstyrkene som har kommet for å hente meg. De slår opp døra og kaster meg i veggen, for så å dra meg inn i en ventende buss.
I bussen er det 2 andre fanger sammen med meg + to-tre vakter. Bussen kjører og utenfor ser vi alt helvete denne invasjonen har ført med seg. Mine naboer stilles opp på rekke og rad med hendene bak hodet, mennene skilles fra kvinnene og barna for seg. Noen prøver å flykte, men kommer ikke langt før de har ei kule gjennom hodet. Blodet spruter på vinduet der jeg sitter, og jeg hopper litt tilbake i setet av ren og skjær redsel. Dette er bussturen til helvete tenker jeg for meg selv mens vi fortsetter nedover veien, så er alt svart.



Når jeg kommer til meg selv igjen ligger jeg på magen i taket av bussen, og en mann kommer mot meg. Han dreper den ene koreanske vakten som fortsatt lever og hjelper meg opp, ber meg plukke opp pistolen på gulvet (taket) og følge etter han. Utenfor står en dame som hilser på meg, før vi løper nedover gata for å komme oss bort fra de Koreanske troppene.

It`s not the end, it`s only the end of the beginning

Slik starter Homefront, du er en opprørssoldat uten hjem, uten land og uten frihet. Du er tidligere pilot og det er derfor de reddet deg, for de trenger deg til ett oppdrag. Starten av spillet som jeg beskrev i jeg form, er veldig grusom og får deg til å tenke på andre verdenskrig. De har gjort en meget god jobb med å finne den innerste frykten til menneske og gjort den levende.
Det er lett å se hvor KAOS Studios har hentet inspirasjon fra, man finner lett store deler med Battlefield og Call of Duty i enspillerdelen. Mange av oppdragene er som tatt rett ut av disse to spillene, men de har jo så klart forandret de så de skal passe i deres verden. Spillet går fort, det går veldig fort på flere måter. Det er konstant action og til tider vanskelig å følge med på hva som skjer.

Anser meg selv som en ganske bra FPS spiller, men må være ærlig å si at i de senere oppdragene så var det vanskelig å holde seg i live. Men det går jo til slutt etter å ha prøvd noen ganger. En ting med Homefront som er synd at de har plukket fra Call of Duty, er at om du ikke fortsetter framover så vil du ha en evig mating av soldater som spawner. Her syns jeg de heller kunne plukket fra Battlefield som er mye bedre på akkurat det området, er man død så er man død.



Man kan ikke gå før man kan krabbe

Ett par andre skavanker i spillet som jeg ikke satte så mye pris på er at man noen ganger får opp knapper man skal trykke for å utføre visse handlinger, som feks å klatre opp/ned en stige så må man trykke X. Dette gikk utrolig tregt og man måtte ofte stelle seg litt med hodet ned og ikke alt for nærme stigen, det er sånt som irriterer i lengden men takk og pris ble ikke disse handlingene brukt så alt for ofte.

Syns og det var passe irriterende at man midt på skjermen i intro filmen fikk en stor skrift hvor det sto: Press A to skip. Hvorfor kunne ikke denne teksten blitt lagt ned i ett hjørne eller for den saks skyld forsvunnet etter 15 sekunder, siden jeg ikke trykte på skip. Det er noen slike små feil i enspiller delen som jeg ikke var like happy for. Men det igjen er jo pirk så trekker ikke mye for det.

Både mine med soldater og fiendene kan også være ganske dumme til tider, dette er ofte mer morsomt enn irriterende, men er nå uansett en trekkfaktor. Har sett de stå å løpe og løpe og løpe på veggen uten å flytte seg en meter før jeg dulter borti dem så de kommer seg fri. Og sett fiender som skyter i lufta, mens kulene går framover. Men sistnevnte er vel mer bugs en dumme fiender. De har det også med å trekke mer mot meg uansett hva som skjer selvom en av mine opprørssoldater står rett ved siden av dem.



Ok bare litt mer da

Men nå får det holde med negative kommentarer om spillet for det er faktisk ett veldig bra spill. Storyen er genial, men dog litt kort etter min smak. Men samtidig er det jo ett flerspiller spill egentlig så enspiller delen har jo ikke så mye å si. Når det er sagt så syns jeg likevel den burde vært lengre pga at det er så mye man kan lage historie av her, men det er vel derfor man har spill som Fallout kanskje.

Savner også co-op i enspiller delen, men det er man jo blitt vandt med at ikke er i så mange spill i denne sjangeren. Spillet er uten tvil vakkert, grafikken er nydelig og veldig glatt. Action sekvensene er som sagt dramatiske og veldig engasjerende, og man føler virkelig at man er en opprørssoldat. Man får også muligheten til å kjøre en del kjøretøyer som jeep og helikopter, og ikke minst muligheten til å styre en stor drone som heter Mongool. Den kan man ha det veldig mye moro med.

Man møter også noen sivile som man kan slå av en prat med i en opprørsbase som heter Oasis. Her er alt trivelig og man glemmer til tider at det er krig og elendighet utenfor. Spillets achievements byr på litt av hvert å bryne seg på som feks å ikke dø i noen av de 6 kapitlene som finnes, man må også utføre diverse handlinger som feks å drepe 25 stk med pistol i første kapitel. Du har også de vanlige hardcore achievementene som du finner i call of duty hvor du må klare alle kapitel på den vanskeligste graden.



Jo flere vi er sammen jo gladere vi blir

Flerspiller delen av Homefront var en del anderledes enn det man er vandt med fra de 2 andre kjempene, men på en veldig positiv måte. Tok litt tid å sette seg inn i det, men når man skjønte hva som foregikk så ble det fort veldig morsomt og det var vanskelig å slutte.

Det er 6 klasser man kan velge mellom som Sniper, Heavy, Assault eller SMG som man kjenner fra de andre spillene, men i tillegg har man også Tactical og Explosion. Disse klassene har egentlig ikke så mye å si da man kan forandre på utstyr og våpen slik som man vil, og i tillegg forandre navn på dem. Men er nå sånn man starter da hvertfall. Man har også 5 kjøretøyklasser, disse har jeg ikke åpnet opp enda så de er jeg usikker på hvordan fungerer.

Bare rasjoner igjen

Det er ikke så mange våpen å velge i i Homefront, langt ifra slik man er vandt til i feks Battlefield. Men dette vil jo bare gjøre deg bedre i de våpnene som finnes så det er jo ikke en dårlig ting akkurat det. Du låser opp flere våpen ettersom du klatrer på level stigen slik man er vandt med fra før. Men der stopper det.

Herfra er alt stort sett nytt. Når man lager sin soldat så kan man velge to slots som heter purchase 1 og 2, her kan man legge inn ekstra våpen som feks droner, bombeangrep og flak vester. Disse kan man da kjøpe når man spiller når man har fått nok kreditt. Man får kreditt gjennom alt man gjør så om man spillet bra så kan man feks få 3 bombeangrep på en og samme gang, og det blir det poeng av. Syns dette var veldig fin måte å få tak i ekstra våpen på, og liker denne måten bedre enn handle metoden man bruker i Black Ops.

Kan du se meg?

En annen ting er at for å låse opp kamuflasje og sikter til våpnene dine så går ikke dette på hvilken level du har, men på hvor mange du har drept med de forskjellige våpnene og hvor mange kill streaks du har oppnådd. Man kan også samle opp de kredittene man tjener foresten, og heller bruke de like før man spawner ved å kjøpe tilgang til kjøretøyer av ymse slag, disse låses opp med høyere level. Man kan og velge å sette seg inn i en venn sitt kjøretøy like før man spawner, og da får man ofte tilgang på kjøretøyer man enda ikke selv har låst opp.



Spill moduser

I Homefront finner man 6 noe forskjellige game modes, det er ikke så stor variasjon på de, men det er noe. Men alle er veldig underholdende.

I Ground Control spiller man hele 32 stykker på samme kart, altså 16 mot 16. Det er om å gjøre å ta over kontrollstasjoner. Klarer man å holde disse så vinner man. Holder man alle på en gang er kampen over i løpet av minutter. Men dette kommer veldig ann på lagene egentlig for de kan holde på opp mot en halv time også.

I Team Death Match spiller man to lag mot hverandre og skal drepe så mange av fienden som mulig til man når 8000 poeng. Her er man 24 spillere.

I Skirmish spiller man en blanding av de to over, en kamp vil være Ground Control og den nesten vil være Team Death Match. Her er man bare 16 spillere.

I Battle Commander har man litt anderledes gameplay, her får man i oppdrag å drepe targets som blir lyst opp på skjermen. Er det en spiller på andre laget som har en høy kill streak vil han komme til å bli målet for alle å drepe. Samme går for det andre laget, har jeg brukt en drone og drept mange med vil dronen lyse opp for dem så de vet hvor den er, og det opp til dem å ta den ut. I Battlecommander har man også stasjoner eller flagg man skal ta over i tillegg.

Battle Commander TDM er det samme som over bare som Team Death Match istede for stasjoner/flagg.

Battle Commander Skirmish er det samme som Skirmish bare med Battle Commander modusene i stedet.

Konklusjon

Enspiller delen av Homefront er som sagt vakker og heftig med mye action, og en reel følelse av å være opprørssoldat. Men den har sine mangler som jeg ser fram til at de fikser opp i i Homefront 2. Hadde det bare vært enspiller delen jeg skulle anmeldt ville nok spillet fått en karakter 7. Men nå er det nå sånn at spillet også har en herlig flerspiller, det er mange muligheter i flerspilleren, selv med få våpen.

Det er gode kart, med vakker grafikk. Og nå en dag før utgivelse i Europa ser det ut som de har fikset server problemet de hadde tidligere i uken pga stor pågang så vil ikke trekke pga det heller.

Du har muligheten til å spille på 32 spiller kart som jeg tror er første gangen på Xbox Live, og du får en flerspiller opplevelse som jeg vil si er mer underholdende enn Black Ops. Så hadde det bare vært flerspiller delen jeg skulle anmeldt hadde spillet fått 9, så da blir karakteren midt imellom.

Det Hvite Hus er viktig å forsvare, men mitt hus er enda viktigere. Død opprørssoldat, 2027.


Screenshots (12)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Homefront
Utvikler:
KAOS Studios
Utgiver:
THQ
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-32
Utgivelsesdato:
18-03-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
0.0
Grafikk:
0.0
Holdbarhet:
0.0
Online:
0.0
Overall: 8.0 / 10
Brukerscore