Saints Row: The Third anmeldelse

| Kommentarer (3) |

Saints Row: The Third er det spillet andre ikke tør å leke med. Den lilla-kledde gjengen er mer vanvittig enn noen gang før. Les vår anmeldelse her.

La meg bare få fram et par ting klart med en gang: Saints Row: The Third er ikke for barn. Det er en gal, sinnsyk, vilt urealistisk, tallerken fylt med sexjokes, og nevnte jeg muligheten for å sparke folk i ballene? Saints Row: The Third, er ikke ditt Grand Theft Auto alternativ. Jeg vil også hevde at det aldri var ment for Saints Row serien å noensinne ha ønsket å se ut som Grand Theft Auto. Saints Row er seg selv, selv i denne tredje utgivelsen.



Ved risiko for å ødelegge handlingen i et til dels aldrende spill, tar jeg likevel sjansen og forteller om hvordan Saints Row 2 ender med at byen Stillwater er overtatt av gjengen The Saints. I Saints Row: The Third, er Saints er ikke bare en gjeng, men et stort medie imperium. De har energi drikker, masse fans og enda film om seg selv på vei. Saints har altså blitt store. Dette selvfølgelig skaper bevissthet, noe som resulterer i at Organisasjon Syndicate, ønsker en bit av kaken. Uten å gå mye i detalj på historie hendelsen, flyttes historien til byen Steelport, som danner rammene for den videre prosessen. Steelport, er hjembyen til The Syndicate.

The Syndicate er delt inn i tre grupper: Morning Star, som med sine såkalte beist, som mest av alt ligner på genmodifiserte voldelige psykopater, Deckers, en gruppe hackere og The Luchadores, en gjeng med meksikanske wrestlere.

Som historien får luft under seg, og som om ikke det var nok å stri med The Syndicate, er vi introdusert for S.T.A.G, som er ordførerens nærmeste SWAT-lignende struktur i den slemme gjeng krigen. Med seg har de fremtidens våpen med lisens til å drepe, og kombinert med null toleranse og en haug med zombier, blir spillet bare krydret med litt ekstra chilli for deg, som har en forkjærlighet for å bryte ut av munnen og usammenhengende tale. Spillets historie må bare oppleves, spesielt hvis du har hatt nok av andre sandbox spill, så gir Saints Row: The Third et godt estimat av hva som kan gjøres helt over i den andre grøften. Det er voldelig, urealistisk, ingenting er normalt og det er gjort på en helt annen måte enn hva vi er vant til, som faktisk er morsomt. En åpenbaring gråter nesten til himmelen når du blir introdusert til "RS", som du-med din stakkars uforutsette selv i løkposen, så dette faller til bakken. Det er som om, uansett alder, så er det morsomt med promper og i løkpromper er alltid en hit, og Saints Row: The Third har dette og mye mer.



Oppgaven for vedkomne er åpenbart å gjøre din bande klare til å overta, og ta ut fiender som de kommer i løpet av historien. Her tror jeg at spillutviklere Volition har gjort en liten genistrek ved å la spilleren bestemme utfallet av visse viktige oppdrag. Dessverre er ikke vedtakene store og verdensendrende nok til at du ønsker å spille hele spillet gjennom igjen, for å finne ut hva som skjer hvis de gjør det motsatte av det som ble gjort i den første playthrough.

Akkurat som vi har sett i tidligere Saints Row spill er Saints Row: The Third pakket med "Aktiviteter", som vil bidra til å skape litt variasjon i spillet. Det fungerer fint at man kan få tak i forsikringssvindel der du må kaste deg foran biler å gjøre skade på deg selv, for et visst beløp før tiden går til null. En av de nye morsomheter denne gangen er Tank Mayhem, hvor du i en viss tid må knuse så mye som mulig i en tank. Dette er helt klart den letteste aktiviteten du kan gjøre i spillet.


Pengene fra oppdragene og den meningsløse slaktingen av innbyggerne i Steelport, bruker du til å utvide ditt imperium ved å kjøpe deg en andel i butikkene, i hjemmene, i investeringer for din favoritt bil så den går litt fortere og lengre på litern. Er ikke alt dette nok så har du også muligheten til å bruke penger på sine egne evner. Dette gjøres basert på ideen om at respekt poengsum er ditt level. Respekt tjenes ved å gjøre stunts, spesielle handlinger og gjøres opp etter hvert oppdrag. Er du ute å bare kjører, kan du inkludere respekt ved å base hoppe og lande innenfor en viss avstand fra målområdet. Selv klærne og bilen din, avhengig av hvor pimpet alt er, tjener du respekt på.



Saints Row: The Third, lar deg også spille alt gjennom med en venn i Co-op. Det gir bare det hele et løft når du som en syk naken pimp (komplett med sensur foran og bak som i The Sims), har mulighet til å slå dine venner med en gigantisk dildo ved navn 'The Penetrator ", kanskje med noen gode solide spark og slag i kronjuvelene som forspiel og nachspiel. Man kan også ha en katt og mus lek, hvor som venner eller sannsynligvis nærmere fiender jager hverandre gjennom Steelport - katten sitter i en tank, mens musen har en golfbil. Å spille med en venn anbefales virkelig.

For hva som kan karakteriseres som mindre enn middelmådig grafikk, nesten stygg grafikk med tilhørende sløv styring, er det altså spillets sjarme som skal samle poenge - og det må sies at det hentes masse poeng på den delen. Jeg tror ikke imidlertid at tegneserieaktig utseende som preger hele spillet holder egentlig - det er altfor lett og altfor enkelt. Selvfølgelig går det bra hånd i hånd med resten av spillets klønete tema, men Skyrim er det ikke i min bok, så jeg kan ikke gi voldsomt mange poeng på den grafiske siden. Men samtidig så sammenligner jeg heller ikke med Skyrim så klart da det er vidt forskjellige spill. Men det er deler av graifikken som er ganske så imponerende likevel, som når man kjører i regnet eller man er ute på havet. Så all grafikken som har med vann å gjøre har de klart ganske så bra.



Lydsporet kunne også klart seg med en mindre overhaling. Jeg kan ikke helt unngå å tenke på hvordan min startpistol hørtes ut når jeg løp rundt i badebukse på Rena. Volition treffer absolutt ikke helt tonene. I stedet kan jeg bare trøste meg med det at det ikke er realismen, men sjarmen som vi bruker som drivstoff i Saints Row: The Third.

Ettersom spillet tydeligvis ikke får sine poeng på grafikk og lydsiden, er det sjarmen de henter sine poeng hos. Det er lolita dukker å samle, det er mennesker som midt i en skuddveksling vil ha bilde eller en autograf fra deg, det er gale referanser til Star Wars, en mystisk mann som står med en "Ta på sjefen: 5 $" skilt eller Lets pretend butikken som faktisk har bildet av Volition ansatte i Halloween-kostymer.

Saints Row: The Third er mye mer omfattende enn bare en spark-i-ballene spill. Det er veldig mye spilletid å hente hvis du er veldig grundig, og hvis du er i tillegg svelger humoren rå, så er denne tittelen et must. Jeg brukte 18 timer på min playthrough, og da gjorde jeg det meste som var å gjøre av aktiviteter hvertfall en gang.

For deg, som for det første ikke gammel nok, eller tenker "nei fy, slemme mann, skyll munnen i vann og såpe," gjør nok best å styre klar av dette spillet. Alle andre: Sett i gang. Få det kjøpt. Jeg venter i Steelport med en giga dildo, med navnet ditt på.


Screenshots (21)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
Saints Row: The Third
Utvikler:
Volition, Inc.
Utgiver:
THQ
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-2
Utgivelsesdato:
15-11-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 18 Diskriminering Sterkt språk Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
7.0
Grafikk:
6.5
Holdbarhet:
7.5
Online:
8.0
Overall: 7.0 / 10
Brukerscore