WWE 12 anmeldelse

| Kommentarer (3) |

Faster, Simpler, Smoother er årets tagline fra WWE 12, kan det stemme?

Det er lenge siden wrestling har interessert meg på noen som helst måte. Jeg hadde en periode fra 12-14 års alderen hvor jeg regelmessig så RAW og Smackdown på ZTV fredager og lørdager, jeg husker flere ganger hvor moren min kom løpende inn på rommet mitt på natta og trodde at noe var galt, men isteden fant meg hoppende i sengen av begeistring, spenning eller raseri når en av favoritt wrestlerne mine hadde vunnet eller tapt en kamp. Wrestling ble mer og mer uinteressant med alderen, men jeg og en venn har brukt en mengde med timer på å kaste hverandre ned fra det høyeste stålburet i spillet WWE: Smackdown vs Raw 2007 på PlayStation 2. Siden da har jeg kanskje ikke sett mer enn ti minutter av RAW på TV2 Zebra mens jeg venter på at noe bedre skal gå på tv-en. Derfor er jeg faktisk overasket over hvor mye jeg har kost meg mens jeg har holdt på å anmeldt WWE 12.



WWE 12 skuffer ikke når det kommer til mengden av ting du kan gjøre i spillet. Spillet har en vanlig "Play-mode" hvor du bare helt enkelt velger hva slags type kamp du har lyst å spille: "One on One, Two on Two, Triple Threat, 6-man, handicap, Royal Rumble etc. Så kan du og opp til fire andre spillere velge hva slags wrestler dere skal spille som, hva slags wrestling program dere skal wrestle på (Raw, Smackdown, Wrestlemania etc), hvilke regler som skal følges og hvilke som skal slås av. Min personlige favoritt er å slå av alle regler å bare denge løs på nærmeste motstander, helst med en ståltrapp i hendene.

"Road to Wrestlemania" er årets historie del, hvor forfatterne får lov til å fortelle sin historie som du skal spille igjennom. Isteden for å velge hvilken wrestler du skal spille som i Road to Wrestlemania
har utviklerne isteden laget tre historier som du følger gjennom kampanjen. En "Villan Story" hvor du spiller som den keltiske, nesten snøhvite krigeren Sheamus. Den eneste grunnen til at jeg nevner hudfargern er fordi når jeg først begynte å spille var jeg ikke sikker på om det var en bug i spillet, etter å ha gjort litt research så viser det seg at han er litt lys i huden. En "Outsider Story" hvor du spiller som Triple H som har vært borte fra wrestling en stund etter en skade, og vil ta tilbake tittelen som tungvektsmesteren. Og til slutt en "Created Superstar Story" hvor du må lage din egen wrestler kalt Jacbo Cass som handler om en nykommer som er på vei oppover.

Hva kan jeg som om Road to Wrestlemania som ikke allerede alle har sagt om wrestling. Historien er totalt latterlig, de såkalte twistene kan bli sett fra mils avstand, du kommer til å ta deg i å vite at en twist er på vei selv før neste del av historien en gang er startet. Spillet gjør det mange tv-serier har gjort gjennom årene som feks Prison Break eller Lost hvor forfatterne rett og slett skriver seg opp i et hjørne, og bare forlenger opplevelsen lengst mulig, uten at det er nødvendig. Dialogene er totalt latterlige, dette kan jo også sies om ordentlig wrestling også, men jeg savner litt av den energiske innlevelsen de har når de står i ringen. Tonen i stemmeskuespillet i spillet er helt flat, og føles bare som om de leser rett fra manus. Når det er sagt ble jeg av enn eller annen måte merkelig engasjert, selv om du visste at en twist var på vei, kunne du ikke helt sikkert vite i hva slags form den kom til å ta. Og du ender opp med å slutte å bry deg om at det eneste spillet med verre dialog er Resident Evil: Code Veronica X HD, (om du har lest anmeldelsen min vet du hvor mye jeg hater det spillet) du vil bare se hvor mye mer absurd og latterlig hele historien kan bli. Det eller største minuset med Road to Wrestlemania er at du ofte har et oppdrag, som ikke alltid har en like god forklaring, hvor du for eksempel må banke motstanderen til et visst punkt, få motstanderen på føttene og så trykke på Y. Etter det får du en liten filmsekvens og så starter en ny dag med wrestling. Antall tid du tilbringer backstage kunne også ha vært kraftig redusert da det bare ser dystert og kjedelig ut i forhold til å være ute blant publikum og høre rop og skrik.



"WWE 12 Universe-mode" er derimot noe som ikke klarte å fange meg helt på samme måte. Tanken bak Universe er veldig fin, og jeg er sikker på at mange kommer til å få mye utav de er ferdig med Road to Wrestlemania. Det kan beskrives som en blanding mellom Fifa og Football Manager. Du kan lage dine egne lag, rivaler, velge hvilken wrestler som skal ha hva slags tittel etc. Mens spillets kalender setter opp kampene, du kan enten følge WWE universets egen kalender eller lage ditt eget program. Universe mode bygger så historier ved å legge til tilfeldige filmsekvenser før, under eller etter kamper. Du behøver nødvendigvis heller ikke å spille alle disse kampene som Universe, om det er en kamp du ikke har lyst å spille kan du velge at spillet skal simulere kampen for deg slik at du kan konsentrere deg om kampene du synes er mer spennende. Som sagt jeg tror mange vil få veldig mye utav Universe mode, men den virker som om den er laget for mer erfarne spillere av spill serien, og det er egentlig ikke noe ordentlig god forklaring på hva som påvirker hva.

Men når alt kommer til alt så er det ikke den viktige delen med wrestling om hvor mye innhold det har eller hvor bra eller dårlig historie det har. Det viktige med wrestling, og noe som nesten er viktigere i et wrestling spill, er friheten til å kunne banke dritten ut av motstanderen, og her skuffer ikke spillet. Dårlig forklaring er noe som virker å være den røde tråden gjennom mye av spillet.
Spillet er veldig dårlig på å lære deg kontrollene, de første timene følte jeg at spillets største mangel var at den ikke har noen form for tutorial.

Jeg anbefaler de fleste til å spille de første timene på den letteste vanskelighetsgraden bare for å lære deg kontrollene å bli vant med de mer avanserte teknikkene wrestlerne har. I spillets creation mode kan du få oversikt over alle angrepsmetodene spillet har, men jeg hadde foretrukket en tutorial hvor det kunne stått på skjermen hva slags knapper jeg skal bruke og så få prøve det selv. Isteden for at den bare viser deg knappene og så må du se på at datamaskinen gjør det for deg. Grunnkontrollen er i og for seg ganske enkelt, du har vanlige slå angrep med X og grapple moves med A. Når du har en motstander i et grapplegrep så har du muligheten til å skifte posisjon ved å bevege høyreanalogen, du vil derifra utføre ulike angrep avhenging av hvilke posisjon du står i og wrestler du spiller som. Mye av spillet handler om å bygge moment, og spillet er på sitt mest spennende når du har fått juling fra motstanderen, men finner en åpning og bygger opp ditt eget moment. Når du har bygd opp nok moment vil du ha muligheten til å utføre en signature move etterfulgt av en finishing move. Da gjenstår det bare at motstanderen faller på matta, du trykker på B og venter på at domeren teller til tre før kampen er over. Skulle du være den uheldige og motstanderen har deg på mata vil et lite mini-spill dukke opp på skjermen. En stripe dukker opp på skjermen med et blått punkt plassert på linjen, du må da holde inne A knappen og følge med den grønne stripen og treffe det blå punktet. Spillet har også et kontringssystem hvor RT dukker opp over hodet ditt rett før en motstander skal til å bryte eller slå deg, den er ikke helt til å stole på da den bare viser seg på skjermen i brøkdelen av et sekund og ikke funker 100% til tider, eller rett og slett ikke dukker opp når den burde. Du kommer til slutt til å slutte å se etter at RT dukker opp over hodet ditt, og isteden begynner du å lese din motstanders bevegelser.

Når du først har lært deg kontrolleren kommer du bare til å nyte å banke motstanderen til han blir mør, men det krever litt mer enn bare å plukke opp kontrolleren og starte å spille. De eneste jeg savnet fra 2007 var egentlig måten du brukte grapple moves på, WWE: SVR 07 hadde nemlig et Skate lignende system hvor du for eksempel måtte bruke høyre analogen ved å trykke ned og opp for å løfte en motstander fra bakken for så å kaste han bak deg. Det og muligheten til å kunne kaste motstanderen min inn i et 50.000$ lydanlegg hvor han ble grillet av elektrisitet.

Jeg har snakket litt om "Creation mode", kort og enkelt forklart så gir den deg muligheten til å lage omtrent hva du kunne ønske deg. Du kan lage din egen wrestler, utvikle dine egne angrep, lage din egen arena. Du har også muligheten til å lage dine egne filmsnutter og skrive dine egne historier og dialoger mellom wrestlerne. Jeg skal være ærlig og si at det er den delen jeg har tilbringt minst tid med av spillet, det er en glimrende ide (har også gjort litt research og sett at dette også var med i fjorårets utgave) og jeg tror veldig mange kommer til å elske muligheten til å skrive sine egne historier og lage sine egne filmer det er bare ikke noe for meg personlig. Hvem vet kanskje noen til og med klarer å lage Oscar materialle ved å bruke WWE 12 (den filmen hadde jeg betalt gode penger for å se). Jeg har derimot tilbringt en god del tid med å utvikle min ultimate wrestler, ( Tips, lag en ny wrestler om du har laget en wrestler før du spiller igjennom Road to Wrestlemania. Om du har brukt en del tid på å lage din ultimate wrestler vil han bli slettet om du velger å bruke han i Road to Wrestlemania da de har en default karakter for å ikke gjøre RtW for lett), han var en blanding mellom mine to favoritt wrestlere når jeg var mindre. Den akrobatiske Rey Mysterio og den dyrisk sterke Batista, i det ene sekundet kunne han løfte motstandere og kaste ham ut av arenan (det var en bug men det var morsomt likevel), og i det neste hopper han fra tauene og lander på motstanderen sin.



Når det kommer til presentasjonen så har utviklerne gjort alt de kan for å gi deg inntrykket av at du faktisk ser på tv programmene isteden for å spillet et spill. All form av HUD er fjernet, og er isteden erstattet med en av logoene til det tv programmet du spiller, og en WWELIVE logo for å gi deg følelsen av at alt skjer på direkten. Karakter modellene er så og si feilfrie kopier av sine virkelig motstykker, Tripple H's hår ser spesielt ekte ut, og hadde det ikke vært for Alice: Madness Returns kunne nok Tripple H's hår vunnet årets pris for beste hår i et spill. Om du konsentrerer deg om wrestlerne så er faktisk grafikken på publikum ikke så ille, spesielt fordi publikumet er flink til å variere med hvilke skilter som blir vist opp, men om du ser på dem på nært hold ser det nesten ut som PlayStation 1 grafikk. Men nå har grafikken på publikum bestandig vært elendig uansett spill så dette er heller ikke uvanlig. Lyddesignet fra publikumet er derimot veldig bra og publikum reagerer passende i gitte situasjoner. Det samme kan dessverre ikke sies om kommentartornene, men det er ikke kommentartornenes feil. Michael Cole og Jerry Lawler har kommentert wrestling i over et tiår, og bare for å sammeligne med spillet så jeg nylig en episode av RAW. Vi vet alle sammen at wrestling ikke er ekte, men disse to er virkelig flinke til å kunne få deg engasjert i det som skjer, de bruker et forståelig språk slik at både veteraner og nykomlinger får med seg det som skjer. Men etter å ha spilt bare et par kamper oppdager du fort at her er mye resirkulert. Det ville vært som mikse vann og olje, men EA og THQ burde ha gått sammen om dette, Fifa er utrolig flink til å kommentere om hva som skjer, men har veldig få kommentarer om individuelle spillere, mens WWE 12 har mye bakgrunnshistorie om de individuelle wrestlerne, men er elendig til å kommentere om hva som skjer under kampen.

I WWE 12's online modus kan du spille alle de samme type kampene som du kan gjøre vanlig "Play-mode", men når jeg spilte fant jeg fort ut at jeg ikke har lyst til å spille med mer en 4 spillere samtidig. Så fort jeg gikk over opplevde jeg en del lagg, jeg fikk spilt 3 minutter av en Royal Rumble (etter å ha lett etter en kamp i 20 minutter) før jeg gav opp pga lagg. One on One fungerte derimot utmerket, og har som regel bare litt lagg de første 10 sekundene av en kamp.

WWE 12 har en del tekniske feil, foruten om wrestlerne ser spillet litt utdatert ut til tider (spesielt da grafikken ser uforandret ut fra WWE: Smackdown vs Raw 2011), og det er ikke helt brukervennlig i begynnelsen. Grunnen for at jeg gir gameplayet og spillet en 8er er fordi at når du først har lært deg kontrolleren har du mye valgfrihet når det kommer til å velge hvilken spillestil du liker best, liker du å bryte på motstanderen til han gir seg i smerte kan du gjøre det, vil du slå og sparke motstanderen din til han blør fra panna kan du gjøre det, har du lyst å kasta ham ned fra et bur? Valget er ditt. WWE 12 er et veldig bra wrestling spill, fans av sjangeren kommer ikke til å tenke seg om to ganger så de er enten glade for at jeg har gitt spillet en 8er eller sur fordi jeg ikke har gitt det en 9er. Men om du har vært borte fra wrestling-sjangeren, eller dette er første gang vil WWE 12 være et fint punkt å starte på.


Screenshots (10)Se flere »
Kommentarer
Du skal være logget inn for å kunne lese og skrive kommentarer.
Spil Information
Cover
Tittel:
WWE 12
Utvikler:
Yuke's
Utgiver:
THQ
Plattform:
Xbox360
Spillere:
1-12
Utgivelsesdato:
25-11-2011
Offisiell webside:
Besøk siden, trykk her
PEGI
PEGI 16 Vold
Xboxlife.no Karakter
Gameplay:
8.0
Grafikk:
7.5
Holdbarhet:
9.0
Online:
7.5
Overall: 8.0 / 10
Brukerscore